Synet: Hvordan vi oppfatter bilder

Lyset brytes:

Det første som skjer når lys treffer øyet, er at det brytes hovedsakelig i hornhinnen og linsen. Det er hornhinnen som er den største brytende kraften i øyet. I et normalt øye, vil lyset brytes slik at det treffer netthinnen. Hos en langsynt eller en nærsynt person vil lysstrålene derimot samles henholdsvis bak netthinnen eller foran netthinnen. Dette fører til at bildet kan være uskarpt på visse avstander.

Lyset når netthinnen:

Etter at lyset har blitt brutt i hornhinnen og linsen, trenger det gjennom glasslegemet og når netthinnen, retina. Netthinnen består av to lag nerveceller som lyset må passere før det når sansecellene (stavene og tappene). Det første laget lyset sendes forbi består av ganglionceller, det andre laget av bipolarceller. Lyset kan trenge forbi disse cellene fordi de danner et gjennomsiktig lag. Området for skarpsyn i øyet kalles den gule flekken (macula lutea). Denne kan ses som en liten grop sentralt på netthinnen. Innbuktningen skyldes at gangliecellene og bipolarcellene er skjøvet noe til siden slik at sansecellene skal komme i så nær kontakt med lyset som mulig.

Staver og tapper:

Staver og tapper er netthinnens sanseceller. Disse registrerer lyset og sender elektriske impulser videre via nervesystemet som gjør at hjernen kan oppfatte bilder.

Stavene er ansvarlige for skotopisk syn, det vil si lys ved dårlige lysforhold eller ”mørkesyn”. Det er stavenes ytre segment som er den lysfølsomme delen. Her ligger det synspigment (rhodopsin) som registrerer lyset og fører til at det kan dannes elektriske signaler som ledes til hjernen. Stavenes ytre segment er lengre (derav navnet stav) enn tappenes og har også en større overflate. Dette medfører at det er plass til mer synspigment i stavene enn i tappene. Av den grunn blir stavene svært følsomme for lys og kan registrere små lysmengder.

Tappene aktiveres ved gode lysforhold og formidler det vi kaller fotopisk syn. Vi har tre ulike typer tapper. Disse oppfatter lys fra ulike bølgelengder. Tappene er dermed viktige for fargesynet. Den ene typen tapper reagerer best på grønt lys, den andre på rødt og den tredje på blått lys. De ulike tappene kan også oppfatte lys fra andre bølgelengder. Det er imidlertid ett bølgelengdeområde de er mest følsomme for og dermed aktiveres sterkest av. I tappene er det også det ytre segmentet som er den lysfølsomme delen og den består av synspigmentet rhodopsin. I og med at tappene har noe mindre synspigment enn stavene, trengs det sterkere lys for å aktivere tappene.