Informasjon

Premenstruelt syndrom (PMS)

PMS er plager som er tilbakevendende i perioden før menstruasjonsblødningen, og som forsvinner i løpet av de første dagene av menstruasjonen. Vanlig er fysiske, psykiske og atferdsmessige symptomer som ømme bryster, hevelse i føttene, hodepine, humørsvingninger, irritasjon, spenninger eller angst.

Hva er premenstruelt syndrom (PMS)?

De fleste kvinner i fruktbar alder opplever forbigående, følelsesmessige og kroppslige symptomer i perioden mellom eggløsning og starten på neste menstruasjon (den såkalte lutealfasen av syklusen). Så lenge symptomene ikke medfører nedsatt funksjonsevne i daglige gjøremål og/eller sosiale relasjoner, kaller vi det premenstruelle symptomer.

Tilbakevendende plager i lutealfasen som forårsaker lidelse med nedsatt funksjonsevne kan skyldes premenstruelt syndrom (PMS). Plagene og funksjonsnedsettelsen forsvinner i løpet av de første dagene av mensen og er fraværende i minst en uke etterpå. Den mer alvorlige formen for PMS forekommer sjeldnere og betegnes som premenstruell dysforisk forstyrrelse (PMDD). 

Milde til moderate symptomer på PMS forekommer hos 20 til 30 prosent, mens alvorlig PMS eller PMDD, som kan føre til sykefravær, ses hos to til fem prosent.

De vanligste psykiske symptomene er irritabilitet, humørsvingninger, nedsatt stemningsleie, angst, spenninger, aggressivitet, konsentrasjonsproblemer, rastløshet, søvnproblemer, følelse av å miste kontrollen. De hyppigste kroppslige symptomene er magesmerter, ømme bryster, følelse av oppblåsthet, eventuelt vektøkning og hevelse i føttene, hodepine, økt bukomfang, hudforandringer (akne), endret matlyst, tap av energi. Vektøkning kan forekomme uten PMS, og det er ikke en nødvendig del av PMS. Symptomene kan variere fra måned til måned. Symptomene skyldes ikke forverring av kroniske fysiske eller psykiske sykdommer, men kan opptre samtidig og påvirke kronisk sykdom.

pms
Animasjon av premenstruelt syndrom (PMS)

Legen vurderer symptomene dine opp mot anerkjente diagnosekriterier for å vurdere om det foreligger premenstruelle symptomer, PMS eller eventuelt PMDD. 

Årsak

Vi kjenner ikke årsaken til PMS. Den antas å være kompleks, og mange faktorer kan spille inn. 

Forskerne tror at hormonelle endringer i løpet av menstruasjonssyklusen spiller en viktig rolle. Menstruasjonssyklus reguleres av flere hormoner, og det antas at noen kvinner er ekstra følsomme for de normale og regelmessige svingningene i disse hormonene.  En observasjon som støtter denne antakelsen, er at symptomene ofte blir bedre dersom eggløsningen hemmes med medisiner, samt at symptomene forsvinner forbigående under graviditet og helt etter overgangsalderen. Kvinner med PMS eller PMDD er vist å ha samme nivåer av kjønnshormoner som andre kvinner, noe som taler for at svingninger i kjønnshormonene ikke er hele forklaringen på tilstanden. Kjønnshormoner finnes i betydelige mengder i områder i hjernen som regulerer følelser. Forskerne tror at kjønnshormonene kan ha en effekt på signalstoffer i hjernen.

Diagnostikk

Plagene kan være av rent psykisk art, eller det kan være kroppslige symptomer. I mange tilfeller er det en blanding av fysiske og psykiske symptomer. Det typiske er at symptomene kommer etter eggløsning, og forsvinner under eller like etter menstruasjonen. Symptomene skal være tilstede i de fleste menstruasjonssyklusene. Diagnosen stilles ut i fra den karakteristiske sammenhengen mellom plagene, eggløsning og menstruasjon.

Det er ingen blodprøver eller andre undersøkelser som kan bekrefte diagnosen, men blodprøver kan i noen tilfeller utelukke andre årsaker til tilstanden.

Behandling

Det er ingen grunn til å sykeliggjøre kvinners naturlige sykliske svingninger. Dersom plagene er milde og ikke påvirker kvinnens funksjon i hverdagen, er det viktig at kvinnen selv og omgivelsene aksepterer at psykologiske svingninger kan være normalt, og ikke nødvendigvis trenger behandling. For mange er svingningene til å leve med.

Hos kvinner med uttalte plager at det kan være behov for behandling. Mange behandlingsmetoder er utprøvd, men få har vist effekt i gode studier. Det finnes ingen behandling som kan kurere tilstanden. Effekten av livsstilsendringer og naturprodukter er lite undersøkt i forskningssammenheng.

Medisiner

Det viktigste målet med behandlingen er å lindre symptomene. 

Dersom du har PMS og samtidig behøver prevensjon, er p-piller som inneholder hormonet drospirenon (Yasmin®, Yasminelle®, Yaz®) vist å ha effekt hos en del. Symptomer som hodepine, oppblåsthet, bekkensmerter, hevelser, ømme bryster og humørsvingninger, er i studier vist å reduseres ved bruk av denne typen p-piller. Kvinner som er disponert for blodproppsykdom bør ikke bruke slik behandling. Andre typer p-piller brukt kontinuerlig eller p-piller med forlenget menstruasjonssyklus kan forsøkes, men forskning har ikke kunnet dokumentere at dette har sikker effekt.

Antidepressive midler som påvirker signalstoffet serotonin i hjernen (SSRI, slik som Fluoksetin) er i studier vist å ha god effekt ved uttalt PMS og ved PMDD. Kortvarig behandling i perioder med plager (10 til 14 dager) er vist å være like effektivt som kontinuerlig behandling. Studier viser raskt innsettende effekt, ulikt det en ser ved depresjon eller angst der det gjerne tar flere uker før effekten inntrer.

Det vanndrivende middelet spironolakton vist å kunne lindre PMS. Lindringen synes å være best mot ømme bryster og oppblåsthet, men også irritabilitet. Middelet foreslås tatt i doser på 25-100 mg daglig i de siste 14 dagene av perioden før menstruasjon. Behandling med hormonene progesteron eller østrogen har ikke vist sikker effekt. NSAIDs har ingen overbevisende effekt.

Bruk av kosttilskudd eller naturmidler er utprøvd i en rekke studier, men resultatene har ikke vært overbevisende. Nattlysolje er funnet å ha effekt på ømme bryster, men er ikke godt utprøvd mot PMS. Munkepepper (Vitex agnus castus) er vist å ha bedre effekt enn luremedisin/placebo, men studiene som er utført på middelet er ikke av god kvalitet. B6-vitamintilskudd har muligens effekt, men kan gi bivirkninger i høye doser.

Den mest ytterligående behandlingen er å fjerne hormonproduksjonen i eggstokkene med hormon-hemmende medikamenter, men dette er behandling med både plagsomme og potensielt alvorlige bivirkninger og brukes derfor sjelden.

Forslag til behandling av spesifikke symptomer

  • Dersom oppblåsthet er hovedproblemet kan vanndrivende behandling med spironolakton være aktuelt.
  • Ved hodepine kan man forsøke reseptfrie smertestillende som paracetamol eller ibuprofen.
  • Ved slapphet og søvnløshet er tiltak for å bedre søvnhygiene og unngå drikke som inneholder koffein aktuelt.
  • Ved mer uttalte plager er antidepressiver eller hormonbehandling aktuelt. Dersom det er behov for prevensjon er p-piller et godt alternativ.

Prognose

Det er store individuelle variasjoner i varighet, alvorlighetsgrad og intensitet fra mild PMS til den alvorligste formen PMDD. Tilstanden er vanligvis ikke forbundet med komplikasjoner, men endrede relasjoner til nær familie kan oppstå når tilstanden medfører betydelig irritabilitet og atferdsendring. Symptomene vil vanligvis vende tilbake når eventuell behandlingen stopper. Etter overgangsalderen forsvinner de premenstruelle plagene helt.

Vil du vite mer?