Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Premenstruelt tensjonssyndrom (PMS og PMDD)

PMS er plager som er tilbakevendende i perioden før menstruasjonsblødningen, og som forsvinner i løpet av de første dagene av menstruasjonen. Vanlig er fysiske, psykiske og atferdsmessige symptomer som ømme bryster, oppblåsthet, hevelse i føttene, hodepine, humørsvingninger, irritasjon, spenninger eller angst. PMDD er en alvorlig form for PMS.

Irritert
PMS har typiske symptomer som irritabilitet, humørsvingninger, angst, spenninger, konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer, rastløshet, oppblåsthet og ømme bryster.

Sist oppdatert:

15. nov. 2024

Hva er premenstruelt tensjonssyndrom (PMS og PMDD)?

De fleste kvinner i fruktbar alder opplever forbigående, følelsesmessige og kroppslige symptomer i perioden mellom eggløsning og starten på neste menstruasjon (den såkalte lutealfasen av syklusen). Så lenge plagene ikke medfører nedsatt funksjonsevne i hverdagen, er det et normalfenomen og ikke sykdom.

Annonse

Tilbakevendende plager i lutealfasen som forårsaker nedsatt funksjonsevne eller påvirkning av sosiale relasjoner kan skyldes premenstruelt tensonssyndrom (PMS). Plagene og funksjonsnedsettelsen forsvinner i løpet av de første dagene av menstruasjonen og er fraværende i minst en uke etterpå. Den mer alvorlige formen for PMS forekommer sjeldnere og betegnes som premenstruell dysforisk forstyrrelse (PMDD). 

Milde til moderate symptomer på PMS forekommer hos omtrent åtte prosent, mens alvorlig PMS eller PMDD, som kan føre til sykefravær, ses hos to til fem prosent.

De vanligste psykiske symptomene er irritabilitet, humørsvingninger, tristhet, angst, spenninger, aggressivitet, konsentrasjonsproblemer, rastløshet, søvnproblemer og følelse av å miste kontrollen. De hyppigste kroppslige symptomene er magesmerter, ømme bryster, følelse av oppblåsthet, eventuelt vektøkning og hevelse i føttene, hodepine, økt bukomfang, hudforandringer (kviser), endret matlyst og tap av energi. Vektøkning kan også forekomme uten PMS, og det er ikke en nødvendig del av PMS. Symptomene kan variere fra måned til måned. Symptomene skyldes ikke forverring av kroniske fysiske eller psykiske sykdommer, men kan opptre samtidig og påvirke kronisk sykdom.

Animasjon av premenstruelt tensjonssyndrom (PMS)

Du kan kontakte legen din for å få vurdert om det foreligger premenstruelle symptomer, PMS eller eventuelt PMDD. 

Årsak

Vi kjenner ikke årsaken til PMS, og det antas å være kompliserte årsaksforhold.

Det synes likevel at hormonelle endringer i løpet av menstruasjonssyklusen spiller en viktig rolle. Menstruasjonssyklus reguleres av flere hormoner, og noen kvinner synes mer følsomme enn andre på de samme hormonnivåene.

Det stemmer overens med at mange blir bedre om eggløsningen hemmes med medisiner, og at symptomene forsvinner forbigående under graviditet og helt etter overgangsalderen. Kjønnshormoner finnes i betydelige mengder i områder i hjernen som regulerer følelser. Forskerne tror at kjønnshormonene kan påvirke signalstoffer i hjernen, da spesielt serotonin.

Diagnosen

Plagene kan være rent psykiske eller kroppslige, selv om det i mange tilfeller er en blanding av begge deler. Symptomene kommer etter eggløsning (ca. 14 dager før menstruasjonen) og forsvinner innen få dager etter menstruasjonen. Symptomene er til stede i de fleste menstruasjonssyklusene, og minst to sykluser er nødvendig for å stille diagnosen. Diagnosen stilles ut ifra typiske symptomer, ingen blodprøver eller andre undersøkelser kan bekrefte eller avkrefte PMS eller PMDD.

Blodprøver kan likevel i noen tilfeller utelukke andre årsaker til tilstanden, som for eksempel lavt stoffskifte.

Behandling

Dersom plagene er milde og ikke påvirker hverdagslivet, betegnes dette som premenstruelle symptomer og bør ikke sykeliggjøres. En viktig del av håndteringen er da at kvinnen selv og omgivelsene tar hensyn til de psykologiske og følelsesmessige svingningene som et normalfenomen.

Annonse

Hos kvinner med uttalte plager kan det være behov for målrettet behandling av plagene. Målet med behandlingen er å lindre symptomene, siden tilstanden ikke kan kureres. Det er anbefalt ulike livsstilsendringer og naturprodukter, uten at det foreligger spesielt gode studier på dette.

Legemidler

Vanlige antidepressive legemidler påvirker signalstoffet serotonin i hjernen og har i studier vist å ha god effekt ved uttalt PMS og PMDD. Kortvarig behandling i perioder med plager (10 til 14 dager) er vist å være like effektivt som kontinuerlig behandling. Studier viser raskt innsettende effekt, langt raskere enn det som er vanlig ved depresjonsbehandling.

Dersom du har PMS og samtidig behøver prevensjon, er p-piller som inneholder kjønnshormonet drospirenon (Yasmin®, Yasminelle®, Yaz®) vist å ha effekt hos en del. Spesielt viser studier at slike p-piller kan virke mot hodepine, oppblåsthet, bekkensmerter, hevelser, ømme bryster og humørsvingninger. Kvinner med risiko for blodpropp bør imidlertid ikke bruke slik behandling (for eksempel ved blodpropp i nær familie). Ved PMS og PMDD anbefales p-piller brukt kontinuerlig uten pillefri periode, eventuelt kun en kort pillefri periode på 4-5 dager.

Det vanndrivende legemidlet spironolakton er vist å kunne lindre PMS. Lindringen synes å være best mot ømme bryster og oppblåsthet, men kan også påvirke irritabilitet. Spironolakton foreslås tatt i doser på 25-100 mg daglig i 14 dager før menstruasjon. Behandling med hormonene progesteron eller østrogen hver for seg har ikke vist sikker effekt og frarådes. Betennelsesdempende legemidler (NSAIDs) har ingen overbevisende effekt annet enn som smertestillende.

Kosttilskudd

Bruk av kosttilskudd eller naturlegemidler er utprøvd i en rekke studier, men resultatene har ikke vært overbevisende. Munkepepper (Vitex agnus castus) er kanskje det mest lovende, og effekten synes bedre enn placebo selv om studiene ikke er spesielt gode.

Nattlysolje kan ha noe effekt mot ømme bryster, men er ikke godt utprøvd mot PMS. B6-vitamintilskudd har muligens effekt, men kan gi bivirkninger i høye doser.

Den mest ytterliggående behandlingen er å fjerne hormonproduksjonen i eggstokkene med hormon-hemmende medikamenter (Gonadotropin-reseptoragonister). Denne behandlingen innebærer både plagsomme og potensielt alvorlige bivirkninger og brukes derfor sjelden.

Forslag til behandling av spesifikke symptomer

  • Ved hodepine kan du forsøke reseptfrie smertestillende som paracetamol eller ibuprofen.
  • Ved slapphet og søvnløshet er tiltak for å bedre søvnhygiene og unngå drikke som inneholder koffein aktuelt.
  • Dersom oppblåsthet er hovedproblemet, kan vanndrivende behandling med spironolakton være aktuelt.
  • Ved mer uttalte plager er antidepressiver eller hormonbehandling aktuelt. Dersom det er behov for prevensjon, er p-piller et godt alternativ.
Annonse

Prognose

Det er store individuelle variasjoner i varighet, alvorlighetsgrad og intensitet fra mild PMS til den alvorligste formen PMDD. Tilstanden er vanligvis ikke forbundet med komplikasjoner, annet enn utfordringer i nære relasjoner som følge av betydelig irritabilitet og atferdsendring. Symptomene kommer vanligvis tilbake når eventuell behandlingen stopper. Etter overgangsalderen forsvinner de premenstruelle plagene helt.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Premenstruelt syndrom . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Management of Premenstrual Disorders: ACOG Clinical Practice Guideline No. 7. Obstet Gynecol. 2023 Dec 1;142(6):1516-1533. PMID: 37973069. PubMed
  2. American Psychiatric Association. (2022). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (5th ed., text rev.). doi.org
  3. Hallquist AC, Haase Moen M, Offerdal K, Aabø R. Premenstruelt tensjonssyndrom (PMS). Norsk gynekologisk forening Veileder i gynekologi (2024). ePub. ISBN 978-82-692382-1-1. [hentet 12. november 2024]. metodebok.no
  4. Yonkers KA, Simoni MK. Premenstrual disorders. Am J Obstet Gynecol 2018; 218: 68-74. pmid:28571724 PubMed
  5. Green LJ, O'Brien PMS, Panay N, Craig M on behalf of the Royal College of Obstetricians and Gynaecologists. Management of premenstrual syndrome. BJOG 2017; 124: 73-105. pmid:27900828 PubMed
  6. Ismaili E, Walsh S, O'Brien PMS, Bäckström T, Brown C, Dennerstein L, Eriksson E, Freeman EW, Ismail KMK, Panay N, Pearlstein T, Rapkin A, Steiner M, Studd J, Sundström-Paromma I, Endicott J, Epperson CN, Halbreich U, Reid R, Rubinow D, Schmidt P, Yonkers K; Consensus Group of the International Society for Premenstrual Disorders. Fourth consensus of the International Society for Premenstrual Disorders (ISPMD): auditable standards for diagnosis and management of premenstrual disorder. Arch Womens Ment Health. 2016 Dec;19(6):953-958. PMID: 27378473. PubMed
  7. Hofmeister S, Bodden S. Premenstrual syndrome and premenstrual dysphoric disorder. Am Fam Physician 2016; 94: 236-40.
  8. Rapkin AJ, Winer SA. Premenstrual syndrome and premenstrual dysphoric disorder: quality of life and burden of illness. Expert Rev Pharmacoecon Outcomes Res. 2009 Apr;9(2):157-70. PMID: 19402804.
  9. Yan H, Ding Y, Guo W. Suicidality in patients with premenstrual dysphoric disorder-A systematic review and meta-analysis. J Affect Disord. 2021 Dec 1;295:339-346. PMID: 34488087 PubMed
  10. Trépanier LCM, Lamoureux É, Bjornson SE, Mackie C, Alberts NM, Gagnon MM. Smartphone apps for menstrual pain and symptom management: A scoping review. Internet Interv. 2023 Jan 30;31:100605. PMCID: PMC9905939.
  11. International Association For Premenstrual Disorders (IAPMD). Evidence-based management of premenstrual disorders (PMDs). Nov 2020 (internett-guide) iapmd.org
  12. Whelan AM, Jurgens TM, Naylor H. Herbs, vitamins and minerals in the treatment of premenstrual syndrome: a systematic review. Can J Clin Pharmacol 2009; 16: e407-e429.
  13. Jespersen C, Lauritsen MP, Frokjaer VG, Schroll JB. Selective serotonin reuptake inhibitors for premenstrual syndrome and premenstrual dysphoric disorder. Cochrane Database Syst Rev. 2024 Aug 14;8(8):CD001396. PMID: 39140320 PubMed
  14. Freeman EW, Sammel MD, Lin H et al. Clinical subtypes of premenstrual syndrome and responses to sertraline treatment Obstet Gynecol 2011;118:1293-300. PubMed
  15. Ma S, Song SJ. Oral contraceptives containing drospirenone for premenstrual syndrome. Cochrane Database Syst Rev. 2023 Jun 23;6(6):CD006586. PMID: 37365881 PubMed
  16. Freeman EW, Halbreich U, Grubb GS, Rapkin AJ, Skouby SO, Smith L, Mirkin S, Constantine GD. An overview of four studies of a continuous oral contraceptive (levonorgestrel 90 mcg/ethinyl estradiol 20 mcg) on premenstrual dysphoric disorder and premenstrual syndrome. Contraception. 2012 May;85(5):437-45. PMID: 22152588. PubMed
  17. Yonkers KA, O'Brien PM, Eriksson E. Premenstrual syndrome. Lancet 2008; 371: 1200-10. PubMed
  18. Jing Z, Yang X, Ismail KMK, Chen XY, Wu T. Chinese herbal medicine for premenstrual syndrome. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, Issue 1. Art. No.: CD006414. DOI: 10.1002/14651858.CD006414.pub2. DOI
  19. Armour M, Ee CC, Hao J, Wilson TMarie, Yao SS, Smith CA. Acupuncture and acupressure for premenstrual syndrome. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 8. Art. No.: CD005290. DOI: 10.1002/14651858.CD005290.pub2 DOI
  20. Richards M, Rubinow DR, Daly RC, Schmidt PJ. Premenstrual symptoms and perimenopausal depression. Am J Psychiatry. 2006 Jan;163(1):133-7. PMID: 16390900. PubMed
  21. Prasad D, Wollenhaupt-Aguiar B, Kidd KN, de Azevedo Cardoso T, Frey BN. Suicidal Risk in Women with Premenstrual Syndrome and Premenstrual Dysphoric Disorder: A Systematic Review and Meta-Analysis. J Womens Health (Larchmt). 2021 Dec;30(12):1693-1707. PMID: 34415776 PubMed
  22. Sex og Samfunn: Metodebok - PMS og PMDD emetodebok.no
Annonse
Annonse