Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Væske i mellomøret

Fremmedlegeme i øret

Øremuslingen, sykdommer og skader

Øretuber

Hørselstap

Mellomørebetennelse

Vil du vite mer

Øre

Organer

NHI.no

Det ytre øret består av øremuslingen som stikker ut fra hodet, og en omtrent to centimeter lang øregang. I den indre delen av øregangen finner vi trommehinnen (membrana tympani) som markerer overgangen til mellomøret. Trommehinnen består av et ytre hudlag og har en slimhinne på innsiden. Når trommehinnen settes i svingninger av lydbølger, overføres bevegelsen til mellomøret og det indre øret. I nerveceller i det indre øret fører svingningene til  elektriske impulser som sendes til hjernebarken slik at vi oppfatter lyd.

Det ytre øret

Mellomøret ligger mellom trommehinnen og det indre øret og danner en forbindelse mellom disse. I mellomøret finner vi ørebeinskjeden som består av hammeren (malleus), ambolten (incus) og stigbøylen (stapes). Hammeren er festet til innsiden av trommehinnen, mens stigbøylen er festet til det ovale vindu (”åpningen” inn til det indre øret).

Fra mellomøret går det også en kanal, øretrompeten (tuba auditiva, tuba Eustachii), ned til indre del av nesen. Denne luftekanalen gjør det mulig for oss å ha samme lufttrykk på utsiden og innsiden av trommehinnen. I forbindelse med en forkjølelse kan øretrompeten midlertidig lukke seg. Når den igjen åpner seg, kan vi merke det som et "plopp" i øret.

Mellomøret

Det indre øret består av to deler: likevektsapparatet og sneglehuset (cochlea). Disse to delene kalles med en fellesbetegnelse for labyrinten.

Det indre øret

Likevektsapparatet deltar i kontrollen av balansen. Det består av tre bueganger samt vestibulum (utriculus og sacculus).

Likevektsapparatet

Buegangene

Utriculus og sacculus

Sneglehuset starter på innsiden av det ovale vindu og snor seg som skallet til en snegle. Nervefibre inne i sneglehuset samler seg i hørselsnerven som bringer hørselssignaler til hjernen.

Hørselssignaler oppstår ved at lyd setter trommehinnen i bevegelser. Disse bevegelsene overføres via ørebenskjeden (hammeren, ambolten og stigbøylen i mellomøret) til væsken i sneglehuset. Avhengig av frekvensen til lydbølgene, er det ulike nervefibre som registrerer lydimpulsen. De ulike nervefibrene transporterer altså ulike hørselsinntrykk som hjernen så kobler sammen til det lydbildet vi hører.

Sneglehuset (cochlea)

Sykdommer i øret er som regel infeksjoner i ytreøret og mellomøret. Smerter og nedsatt hørsel er typiske symptomer. Skader på trommehinnen, ørebeinskjeden eller det indre øret gir hørselssvekkelse. Skader på balanseorganet gir svimmelhet.

Øresykdommer

Vil du vite mer