Alternativ medisin

Komplementær og alternativ medisin er samlebetegnelser for medisinske behandlingsmetoder som står utenfor etablert skolemedisin og ofte utenfor offentlige helsetilbud. Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helse- og omsorgstjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Behandling som utøves i helse- og omsorgstjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helse- og omsorgstjenesten¹.

Alternativ medisin kan være et dårlig begrep ettersom det ikke alltid er et alternativ til etablert, offisiell medisin, men heller et supplement. En riktigere betegnelse er i disse tilfellene komplementær medisin - altså behandlinger som utfyller og kompletterer skolemedisinen. Effekten av komplementær og alternativ medisin er vanligvis ikke dokumentert med kontrollerte kliniske kvalitetsstudier.

Det finnes over 200 forskjellige alternative behandlingstilbud i Norge i dag. Akupunktur, healing, massasje, coaching og homøopati er de mest brukte. 

I Norge har vi et nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, NAFKAM, som jobber for å spre fakta om komplementær og alternativ behandling. De har nyttig forskningsbasert informasjon om alternative behandlingsmetoder på sin nettside nafkam.no , og driver også egen forskning på komplementære og alternative behandlingsmetoder. De står også bak nettstedet Cam-Cancer der de formidler forskningsbasert kunnskap om komplementære og alternative behandlinger ved kreft. 

Noen definisjoner

Alternativ behandling er helserelaterte behandlinger som i hovedsak utføres utenfor helse- og omsorgstjenesten. Dette er definert i Lov om alternativ behandling av sykdom m.v. Helserelaterte behandlinger er tiltak som har som hensikt å behandle et helseproblem.

Legemidler er stoffer, droger og preparater som er bestemt til eller utgis for å brukes til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr, eller til ved innvortes eller utvortes bruk å påvise sykdom.

Naturlegemiddel er et legemiddel hvor virkestoffet eller virkestoffene har et naturlig utspring, ikke er altfor bearbeidet og utgjør en plante- eller dyredel, mikroorganismer, mineraler, eller salter, og som ikke omfattes av definisjonen av plantebasert legemiddel.

Et plantebasert legemiddel er et legemiddel hvor virkestoffet eller virkestoffene utelukkende består av en eller flere plantedroger, eller en eller flere plantebaserte tilberedninger, eller en sammensetning av en eller flere plantedroger og en eller flere plantebaserte tilberedninger. Disse tilberedningene framstilles ved å behandle plantedroger ved ekstraksjon, destillasjon, pressing etc.

Hvor mange benytter seg av alternativ medisin?

Bachs blomstermedisin

Tall fra NAFKAM-undersøkelsen 2020 viser at 39 prosent av den voksne befolkningen har brukt en eller flere typer alternativ behandling, en eller flere ganger.² Dette var en lett økning fra 2018.NAFKAMS undersøkelser fra 2012, 2014 og 2016 viste en nedgang i bruk av alternativ og komplementær medisin, men dette ser ut til å ha flatet ut.

Tall fra 2020 viste en gjennomsnittlig kostnad for brukere av slik behandling på 3440 kroner. Fordelt på den voksne befolkningen utgjør dette nesten 5,7 milliarder kroner.

Ønsker å bedre helse og velvære

Alternativ og komplementær behandling blir ofte brukt i håp om å bedre helse og velvære, for å lindre symptomer forbundet med kronisk sykdom, eller lindre bivirkninger knyttet til medisinbruk. Tall fra USA³ viser at de fleste som bruker slik behandling, bruker det i tillegg til vanlig medisinsk behandling (skolemedisin), ikke istedenfor.

I 2018⁴ ble det publisert en studie i tidskriftet BMC Complementary Medicine and Therapies, der forfatterne så nærmere på helsepersonells holdninger til bruk av komplementær medisin hos kreftsyke. Dette var en spørreundersøkelse med 466 deltagere. 94 prosent av legene som besvarte undersøkelsen trodde at komplementær behandling kunne gi negative følger. Det samme gjaldt 93 prosent av sykepleierne som deltok i undersøkelsen, og 70 prosent av terapeuter som tilbyr komplementær behandling. De fleste leger og sykepleiere trodde at det var risikabelt å kombinere komplementær behandling og kreftbehandling.

Også Cancer Research UK⁵ skriver på sine nettsider at noen typer alternativ behandling kan gi skadelige bivirkninger, men de anfører også at mange leger, sykepleiere og forskere er engasjerte i tanken om at positive følelser kan være bra for helsen. Videre skriver de at enkelte typer komplementær behandling kan bidra til å lette noen symptomer og bivirkninger ved kreftsykdom. For eksempel kan akupunktur redusere kvalme forårsaket av visse typer cellegift. Noen opplever at prat, berøring og tiden komplementære behandlere tilbyr, er en kilde til velbehag og ro. Opplevelsen av å få omsorg kan bidra til økt livskvalitet.

Helsetjenesten og komplementær behandling

Data fra en studie som ble publisert i The Journal of Alternative and Complementary Medicine i 2020, fant at mer enn halvparten av privatpraktiserende leger i USA anbefalte minst én komplementær behandling til sine pasienter. De komplementære behandlingene som oftest ble anbefalt, var massasje, kiropraktikk (regnes ikke som alternativ behandling i Norge), urter/tilskudd som ikke er vitaminer, yoga og akupunktur.

I Norge er akupunktur den alternative behandlingsformen flest leger praktiserer selv eller henviser pasienter til⁶. Omtrent 65 prosent av legene hadde en eller flere ganger henvist pasienter til akupunktur. Bare en til tre prosent av legene hadde henvist til andre komplementære behandlingsformer.

Hvert fjerde norske sykehus tilbyr i dag minst én form for komplementær og alternativ behandling.

I Tyskland bruker 40- 60 prosent av befolkningen komplementær og alternativ behandling⁷. Ifølge nasjonale spørreundersøkelser rapporterer 85 prosent av tyske allmennleger⁸ at de bruker minst en alternativ behandlingsform, minst en gang i uken. Hyppigst brukte de urtemedisin. Vitaminer og tilskudd var nest vanligst, deretter fulgte homeopati.

Ny lov erstattet kvakksalverloven

I begynnelsen av 2004 trådte Lov om alternativ behandling i kraft i Norge og erstattet den 67 år gamle kvakksalverloven. I den nye loven har to hovedhensyn ligget til grunn. Det ene er pasientenes/brukernes selvråderett og valgfrihet, mens det andre er ivaretakelse av sikkerhet. Retten til å drive behandling er avgrenset på noen områder. Dette gjelder inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko, og behandling av farlige, smittsomme sykdommer. Men den nye loven åpner for behandling av alvorlig sykdom dersom dette skjer i samarbeid eller samforståelse med pasientens lege.

Vil styrke kroppens evne til helbredelse

Man kan dele inn typen alternative behandlere i to grupper. Innen naturmedisin har behandlerne definerte utdannelser av kortere eller lengre varighet, hvor de følger pensum og avslutter med eksamen.

Folkemedisinere har ifølge dem selv medfødte evner eller nådegaver. Her gjelder ingen spesiell utdannelse. Evnene angis ofte å kunne gå i arv.

Felles for de alternative behandlingsfilosofiene er at terapeuten forsøker å styrke kroppens evne til å helbrede seg selv. Derfor understreker terapeuten ofte hvor viktig det er å ha en sunn livsstil for at behandlingen skal ha effekt. Forholdet mellom kropp og sjel, og at de er i harmoni og balanse, er også viktig innen alternativ medisin.

Vurderer du komplementær eller alternativ behandling?

Årsaken til at en del leger er skeptiske til slik behandling, er blant annet at enkelte som driver med alternativ behandling kan gi deg urealistiske forventninger. Legen kan være redd for at du skal bli skuffet, dersom dette ikke fungerer. I noen tilfeller har naturmedisinere også rådet syke til å velge alternativ behandling fremfor den behandlingen legen har foreskrevet. Enkelte typer alternativ medisin kan til og med være skadelige for deg.

Dersom du vil bruke komplementær eller alternativ medisin til behandling/lindring ved sykdom, anbefaler vi at du diskuterer det med legen din. Dersom legen er skeptisk eller negativ, spør hvorfor.

Still spørsmål og krav

Mange bruker komplementær og alternativ behandling for å lindre symptomer, få ny energi, et bedre immunforsvar, minske bivirkninger av annen behandling eller øke sjansene til å bli frisk.

Tenk igjennom på forhånd hva du ønsker å få ut av behandlingen, og hvor lenge du skal behandles før du bestemmer om du har nytte av det. Still spørsmål og krav til den som behandler deg. Spør gjerne om hva slags utdanning han/hun har, når du kan forvente resultater og hvilke resultater du kan forvente. Andre ting du bør vurdere, er pris og eventuelle bivirkninger.

Det er også svært viktig at dette er noe du ønsker. Ikke la andre presse deg til å prøve noe du ikke har lyst til.