Homøopati

Få typer alternativ behandling er mer omdiskutert enn homøopati. Homøopati har gått fra å være en av de mest brukte formene for alternativ/komplementær behandling i Norge, til å være langt mindre brukt i nyere tid.

Tall fra 1997 viste at hele 37 prosent av den norske befolkning hadde forsøkt homøopatisk behandling den gang. Ifølge NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) var det i 2012 2.9 prosent av befolkningen som forsøkte homøopati, mens tall fra 2018 viser at 0,7 prosent av befolkningen forsøkte homøopati det året.

Likt behandler likt

Basisprinsippet for homøopati er å behandle likt med likt. Behandlingsmetoden ble utviklet av Samuel Hahnemann (1755 - 1843), en tysk lege og farmasøyt. Ideen om å begynne med slik behandling fikk han da han leste om en type malariamedisin som ga samme symptomer som malaria gir. Han tok utgangspunkt i at stoffer som kunne gi et friskt menneske samme type symptomer som en som led av en spesiell sykdom, også stimulerte kroppens forsvarssystem. Slik mente han at disse stoffene kunne brukes til å behandle eller forebygge ulike sykdommer. Siden mange av stoffene han brukte for å fremkalle slike reaksjoner, var giftige, innførte han etter noen år en fortynningsprosess. Medisinen skal være så fortynnet at det ikke skal kunne påvises molekyler fra råstoffet som fortynnes.

Vanlige homøopatiske midler regnes generelt som trygge å bruke fordi de etter fortynning inneholder lite - om noe - av det opprinnelige stoffet.

Fortynning og potensering

Fortynningen blir foretatt i serier. Stoffet blandes med enten 9 deler vann (eller alkohol) og 1 del av stoffet (D-serien), eller 1 del av stoffet og 99 deler vann (C-serien). Dette skal ristes kraftig. Når dette er blandet én gang, kalles det henholdsvis D1 og C1. Deretter gjentas fortynningen med 1 del D1 eller C1 og 9 eller 99 deler vann/alkohol. Det ristes. Dette blir kalt D2 eller C2. Slik fortsetter det.

Homøopatiske midler selges reseptfritt på apotek i form av tabletter, hostesaft, nesespray og krem/salve.

Teoriene og prinsippene om hvordan homøopatien virker er generelt i uoverensstemmelse med nåværende forståelse av sykdom, farmakologi, kjemi og fysikk. Det er for eksempel ikke mulig å forklare vitenskaplig hvordan et produkt som inneholder lite eller ingenting av et aktivt stoff, kan ha noen som helst effekt.

Norske Homeopaters Landsforbund forklarer dette med at "klassisk kjemi er for begrenset til å forklare fortynningsmetoden og fortsatt effekt". Hahnemann mente også at virkningen av stoffet ble kraftigere for hver utblanding. Dette kalte han potensering.

Kartlegger helsen din

Ved første besøk hos en homøopat vil du gå gjennom et intervju, der formålet er å kartlegge hva slags symptomer du har, sykehistorien din og kroppens fysiske tilstand. Homøopaten ser sykdommen i sammenheng med hele mennesket. Etter den første timen blir det avtalt oppfølgningstimer. Hvor mange behandlingstimer som blir gitt, varierer.

Å motta individualisert behandling og råd kan ha en terapeutisk betydning.

I følge Norske Homeopaters Landsforbund kan en rekke tilstander behandles med homøopati - deriblant akuttmedisinske skader, hjerte- og karsykdommer, hodepine og migrene, hudsykdommer, muskel- og skjelettlidelser og psykisk sykdom. De skriver at homøopater behandler mennesker med sykdommer, og at diagnosen derfor ikke er avgjørende for behandlingen de får.

Homøopatisk behandling blir også brukt på dyr.

Hentet fra giftige naturstoffer

Homøopatiske medisiner er stort sett melkesukkertabletter som er gjennomtrukket med det fortynnede stoffet. Derfor ser de fleste homøopatiske medisinene like ut.

Et eksempel på et stoff som er mye brukt, er Belladonnaurt, som brukes ved febertilstander. Reaksjoner denne urten gir i ufortynnet tilstand, er blant annet tørrhet i hud og slimhinner, tørste, kraftig rødme, hurtig puls og åndedrett. Stoffene som blir brukt, er ofte hentet fra giftige naturstoffer, og homøopatene oppfatter symptomene som et uttrykk for kroppens kamp mot sykdommen. Derfor er homøopater skeptiske til behandling som lindrer eller fjerner enkeltsymptomer, uten å gjøre noe med de underliggende årsaker. Da tror de at kroppens kamp for å helbrede seg selv motarbeides, noe de mener kan føre til en forlengelse av sykdommen.

Homøopatiske medisiner blir kun solgt på apoteket.

Har ingen effekt

Risikoen forbundet med de fleste homøopatiske midler er regnet som liten, så det er sannsynligvis ufarlig å teste ut et slikt preparat for en mild tilstand. Men å stole på homøopati og bruke det til å behandle mer alvorlige lidelser, eller å bytte ut medisin du har fått foreskrevet av en lege med homøopatiske medikamenter, frarådes på det sterkeste. Du bør heller ikke bytte ut anbefalte vaksiner med homøopatisk medisin.

En større systematisk gjennomgang som ble utført av helsemyndighetene i Australia og Medical Research Council i 2015, konkluderer med at det ikke finnes troverdig bevis for at homøopati er effektiv behandling for noen tilstand.

En evaluering fra EUs forskningråd fra 2017 konkluderer likt: Det ikke finnes bevis for at homøopatiske produkter fungerer.

Les også: Finner ingen effekt av homøopatibehandling

En større studie som ble publisert i The Lancet i 2005, foretok en gjennomgang av mer enn 100 studier knyttet til homøopatisk behandling. Konklusjonen var at det er ingenting som tyder på at homøopatisk medisin er mer virksom enn hvilken som helst narremedisin (placebo). Forskjellen mellom narremedisin og tradisjonell medisin er imidlertid betydelig. Men at homøopat og pasient ofte deler troen på at homøopatisk behandling er effektiv, kan være styrkende. Derfor kan placeboeffekten kanskje føre til at homøopati kan fungere som et supplement til tradisjonell behandling.