Planter i folkemedisinen

Legemiddelloven

Det er velkjent at man i tidligere tider brukte en rekke ulike planter for å bekjempe sykdom. Flere av legemidlene som man i dag må hente på apoteket, stammer fra disse. Fortsatt er det slik at naturmedisin med god behandlingseffekt tas opp i skolemedisinens behandlingsarsenal. Legemiddelloven sier følgende:

Et legemiddel er ethvert stoff, droge eller preparat som (Legemiddelloven ):

1. Utgis for å være egnet til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr; eller
2. Kan anvendes eller gis til mennesker eller dyr for å gjenopprette, endre, eller påvirke fysiologiske funksjoner gjennom en farmakologisk, immunologisk eller metabolsk virkning, eller for å påvise sykdom

Må godkjennes av Legemiddelverket

Plantebaserte produkter kan selges som legemidler eller kosttilskudd. Dersom et firma ønsker å selge sitt produkt som et plantebasert legemiddel, må preparatet først godkjennes av Legemiddelverket . For plantebaserte legemidler stilles det krav til kvalitet, og det må dokumenteres at normal bruk ikke har bivirkninger som står i misforhold til forventet effekt. Lang brukstradisjon eller kliniske studier kan brukes som dokumentasjon for effekt og sikkerhet. En liste over godkjente plantebaserte legemidler finnes på Legemiddelverkets hjemmeside .

Kosttilskudd

Planter med angivelig gunstige helsegevinster selges ofte som kosttilskudd. Kosttilskudd er næringsmidler og ikke medisin. Mattilsynet forhåndsgodkjenner ingen produkter. De som produserer, importerer og selger kosttilskudd har ansvaret for at produktene er trygge ved den anbefalte doseringen, og at de ikke inneholder helsefarlige stoffer. Dersom et produkt påstås å ha eller gir inntrykk av å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, vil det falle inn under legemiddeldefinisjonen. Legemiddelverket klassifiserer urter og plantebaserte produkter på bakgrunn av både innhold og påstander (bruksområder). Dersom et preparat blir klassifisert som et legemiddel, må det ha markedsføringstillatelse fra Legemiddelverket for å kunne omsettes.

Viktige huskeregler

Svak effekt og milde bivirkninger

Kosttilskudd skal merkes som næringsmidler. Det er krav til at ingredienslisten skal inneholde alle ingrediensene, inkludert urtene. Det er ingen krav til standardisering av planteekstrakter eller droger som brukes, og mengde virksomme stoffer vil derfor kunne variere selv innenfor samme produkt. Flere tilsynsrapporter fra Mattilsynet har avdekket ufullstendige ingredienslister for kosttilskudd. Flere produkter er trukket tilbake fra markedet som følge av Mattilsynets stikkprøver. Særlig ved allergier er dette problematisk, man risikerer å være allergisk for en ingrediens som ikke er listet.

Plantebaserte produkter som selges i Norge, vil som hovedregel ikke ha noen umiddelbar virkning. De vil normalt ha svake (om noen) effekter, og oftest milde bivirkninger. De vanligste bivirkningene er mage-tarmproblemer og hypersensitivitetsreaksjoner/utslett. I sjeldne tilfeller er det rapportert om alvorlige bivirkninger. Noen plantebaserte produkter har blant annet vært assosiert med alvorlige leverbivirkninger.

Dersom reklame for plantebaserte kosttilskudd lover kraftig og rask effekt, bør man være skeptisk. Det finnes flere eksempler på at kosttilskudd har vært tilsatt legemidler eller andre stoffer ulovlig. Dette gjelder spesielt produkter som selges via internett, og disse betegnes derfor som høyrisikokosttilskudd. Risikoen for forurensning med forbudte stoffer er størst for kosttilskudd som påstås å gi økt fysisk eller kognitiv prestasjon, være potensfremmende eller slankende.

Enkelte grupper er ekstra utsatt

Interaksjoner mellom plantebaserte produkter og legemidler er i liten grad undersøkt. Det finnes noen få unntak, men kunnskapen vi har kommer sjelden fra kliniske studier. Oftest predikeres potensielle interaksjoner basert på en eller flere rapporterte kasuistikker, dyreforsøk, celleforsøk eller fra mer hypotetiske betraktninger basert på kjente innholdsstoffer i en plante.

Barn og eldre (med begrenset fysiologisk reservekapasitet) og pasienter med kronisk eller alvorlig sykdom som bruker viktige legemidler, særlig legemidler med smalt terapeutisk vindu, har økt risiko for bivirkninger av plantebaserte produkter. Tilbakeholdenhet med bruk anbefales derfor til disse gruppene.

Ved mistanke om at et plantebasert produkt har forårsaket bivirkninger eller interaksjoner bør dette meldes til Statens legemiddelverk via RELIS (www.relis.no), på samme skjema som for legemidler.

Graviditet og amming

• Plantebaserte midler har knapt vært gjenstand for studier vedrørende graviditet og amming, og derfor frarådes bruk under disse omstendighetene
  Ettersom eventuelle gunstige effekter av plantebaserte produkter vanligvis er svakt dokumentert, er det oftest ingen klar fordel som oppveier en eventuell risiko, selv når risikoen bare er teoretisk.

Kirurgiske inngrep

Legemiddelverket oppfordrer alle som skal opereres til å avslutte all bruk av plantebaserte legemidler og kosttilskudd 1-2 uker før operasjonen.

Ulike plante-/urtemidler

For å lese mer om bruksområde og effekter av de ulike plante-/urtemidlene kan du følge disse lenkene:

• Aloe vera
• Amygdalin og laetril ("vitamin B17")
• Cannabis
• Capsaicin
• Dvergpalme
• Ginkgo biloba (tempeltre)
• Ginseng (asiatisk)
• Grønn te
• Gurkemeie
• Hestekastanje
• Honning
• Hvitløk
• Ingefær
• Koffein/kaffe
• Kakaobønner/mørk sjokolade
• Kamille
• Kava
• Klaseormedrue
• Kjerringrokk/åkersnelle
• Lavendel
• Legepestrot
• Legevendelrot
• Løvetann
• Matrem
• Misteltein
• Nattlys
• Noni
• Nype
• Prikkperikum (johannesurt)
• Solhatt/purpursolhatt
• Svarthyll
• Tranebær

For mer informasjon