Informasjon

Intelligens og IQ

Les vårt intervju med en av Norges fremste eksperter på intelligens og IQ.

Temaside om Korona

 

Intervju gjort i 2007.

- IQ alene er ikke det som avgjør om du har suksess i livet. I tillegg kommer faktorer som personlighet, arbeidsomhet og sosial bakgrunn. Det er kombinasjonen av IQ med slike faktorer som er utslagsgivende, men det skader aldri å ha litt omløp i hodet, sier Jon Martin Sundet. Han er professor i psykologi og en av Norges fremste eksperter på intelligens og IQ.

Jon Martin Sundet er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, og han arbeider nå som seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, Divisjon for psykisk helse. Han har forsket på og publisert en rekke artikler om temaet intelligens og IQ, både i nasjonale og internasjonale tidsskrift og bøker.

- Hva er intelligens ?

- Det er ikke noen enighet om en definisjon på intelligens. Noen har definert det som evnen til å lære nye ting. Andre som evne til abstrakt tenkning. En annen definisjon er evne til å tilpasse seg de omgivelsene man lever i - det er den definisjonen som passer best med mitt syn. Man vet altså ikke helt hvordan intelligens skal defineres. Istedenfor prøver vi å se hvordan intelligens uttrykker seg i IQ-tester eller andre ferdigheter, sier Sundet.

Ikke alt kan måles

IQ blir beregnet med utgangspunkt i prestasjonene på intelligenstester. De vanligste intelligenstester består av flere deltester, både av teoretisk og mer praktisk karakter. IQ beregnes slik at de som presterer på gjennomsnittet får en IQ-skåre på 100. De som skårer under gjennomsnittet får mindre enn 100, mens de som skårer over gjennomsnittet, får en IQ-skåre som er mer enn 100. IQ er altså en relativ skåre. Dersom for eksempel en 10-åring får 100, så betyr det at denne 10-åringen presterer gjennomsnittlig som andre 10-åringer.

- Testene er ganske gode til å forutsi skoleprestasjoner. Samtidig finnes det jo dem som gjør det godt på IQ-tester, men som overhodet ikke klarer å løse et praktisk problem. Du får heller ikke målt emosjonell intelligens - evne til å forstå andre og seg selv, sosial intelligens og så videre. Så det er ikke alt som måles med de vanlige intelligenstestene, sier Sundet.

Flere intelligenser

Den amerikanske psykologen Howard Gardner utviklet en teori om syv (eller åtte) intelligenser. Dette er:

  • Logisk matematiske intelligens
  • Lingvistiske/språklige intelligens
  • Musikalske intelligens
  • Spatiale intelligens (romlig visuell intelligens
  • Bevegelsesintelligens
  • Intrapersonlige (personlige) intelligens
  • Interpersonlige (sosiale) intelligens
  • Av og til blir også den naturalistiske (evne til å oppdage og forstå mønstre i verden) intelligens føyd til.

- Det er de logisk-matematiske og lingvistiske ferdighetene som i hovedsak blir målt med intelligenstester, mens de andre ferdighetene som Gardner og andre har foreslått, bare i mindre grad blir testet. Slike som Gardner har nok opplevd de klassiske intelligenstestene som en tvangstrøye. Verden er i forandring, så hvorfor skal vi begrense intelligens til akademiske ferdigheter? Hva med sosial intelligens for eksempel? Om vi kaller det ulike ferdigheter eller ulike intelligenser er en smakssak, sier Sundet.

Intelligensen er ikke uforanderlig

- Kan intelligens måles?

- Vi har alle en forståelse av at noen er glupere enn andre. Vi ser variasjoner på skoleresultat, eller at noen får med seg ting fortere enn andre for eksempel. Intelligens uttrykker seg i prestasjoner, og det er prestasjoner vi måler. Du ser jo ikke intelligens, men du ser prestasjonene, og det er prestasjoner som måles i intelligenstester. Det samme problemet har du med folks holdninger for eksempel. Du ser jo ikke holdningene, men du hører hva et menneske sier og mener. Eller snillhet. Hva er det? Du ser ikke snillheten, men du ser atferden, sier Sundet.

Å trene hjernen litt er slett ikke dumt.

- Fotballspillere må også trene for å bli gode. Intelligens er ikke noe som er uforanderlig, du må trene for å bli god. Hjernen er på en måte en muskel. Du må bruke den. Talentet du er født med derimot, det forblir uforandret. Men utnyttelsen av talentet varierer. Du kan og si at du har anlegg for å bli høy eller lav, men ernæringen betyr også noe. Du vil ikke si at en person er kunstig høy fordi han har spist bra mat. Men du kan i noen grad trene deg opp på spesifikke IQ-tester og slik få en høyere score. Det er derfor vi ikke sprer tester. På denne måten forsøker vi å sikre oss at alle har omtrent samme utgangspunkt når de blir testet. Intelligenstester skal si noe om hvilke muligheter du har til å klare visse oppgaver. Det er ikke en perfekt måling, men ganske bra for bestemte formål.

Arv eller miljø?

Gener har også betydning for hvor intelligente vi er. Blant annet får eneggede tvillinger som er vokst opp på to forskjellige steder fortsatt mer like resultater på en IQ-test enn for eksempel toeggede tvillinger og søsken som er oppvokst i samme hjem. Adoptivbarn får resultater som er mer lik de biologiske foreldrene enn resultatene til adoptivforeldrene - selv om de aldri har sett sine biologiske foreldre.

- Men det er og mye miljø inne i bildet. Når du flytter et barn fra lite stimulerende omgivelser til bedre omgivelser, får de ofte bedre resultater på IQ-tester. Steffen Iversens fotballprestasjoner har sikkert en god del med talent å gjøre, men det er veldig mye trening også. Det er vel også slik at du liker å holde på med det som du har talent for, hvis forholdene ligger til rette for det. Et eksempel er en kjent indisk matematiker. Han kom fra en fattig familie og hadde ikke noe særlig utdannelse, men kom ganske tilfeldig over en matematikk bok og ble rasende dyktig, sier Sundet.

- Det har kommet innvendinger om at IQ-tester kun måler lærte ferdigheter. Det vet vi, men vi prøver å måle ferdigheter som alle har omtrent de samme mulighetene til å lære. Vi klarer ikke å måle intelligens på noen annen måte. Intelligenstester blir i hovedsak brukt til seleksjon, altså for å plukke ut personer til visse oppgaver. Dette vil nok fortsette å være hovedbruken i fremtiden også, sier Sundet.

Scorer du høyt som barn, så fortsetter du med det

Med mindre det skjer noe helt spesielt med deg, vil du ikke oppleve å ha høy score på en IQ-test som barn, for så å få lav score som voksen.

- Gjør du det bra sammenlignet med jevnaldrende som liten, gjør du det bra også som voksen. Men dersom du havner i en livssituasjon der all tankevirksomhet blir drept, og har en oppvekst i et dårlig miljø, vil du relativt sett få dårligere IQ over tid. Normalsituasjonen er at dersom du scorer høyt som barn, så fortsetter du med det. I andre land er det kanskje annerledes. For eksempel hvis du sliter med fattigdom, sult, krig og har problemer med å overleve. Men da blir du heller ikke noen god fotballspiller, sier Sundet.

Gjennomsnitts IQ-score økte frem til begynnelsen av 1990-tallet

I dag brukes ikke testene så mye i Norge. Men i USA for eksempel blir de brukt mye oftere.

- I Norge bruker vi blant annet å teste alle gutter som kommer på sesjon til militæret i tre ferdigheter. Selv om det bare er tre ferdigheter, så vet vi at de som gjør det godt på en test, vanligvis også gjør det bra på de andre deltestene. Det blir og brukt på skolen, særlig for de som begynner på skolen før tiden (førskolebarn), på flyskolen og ved ulike rekrutteringsfirma. Det blir i hovedsak brukt til seleksjon. Altså for å plukke ut personer til visse oppgaver, sier Sundet.

Et av områdedene Sundet har forsket mye på, er den såkalte Flynn-effekten.

- Det er et fenomen vi har sett over hele den vestlige verden, og i hvert fall i noen utviklingsland, nemlig at gjennomsnittlig IQ-score har økt. Intelligensdata på unge norske gutter som har vært testet på sesjon, viser at gjennomsnittet på disse testene har økt de siste 40-50 årene. I Norge stoppet denne økningen blant rekrutter rundt midten av 1990-tallet (fødselskullene rundt midten av 1970-årene). Sannsynligvis er det ulike årsaker til dette. I Kenya kan det være noe på grunn av at ernæringssituasjonen er bedret. I Norge har det kanskje sammenheng med at vi har fått bedre utdannelse, bedre skoler, mindre familier og så videre. Hvorfor det plutselig stoppet, vet vi ikke. Men det stoppet akkurat samtidig i Danmark og Norge. Kanskje begynner testene å bli gammeldagse? Det er gjennomsnittsprestasjonen som ikke har direkte med skolefag å gjøre, som har økt mest, sier Sundet.

Måler forandringer i hjernen

Av de nye teoriene om intelligens er det tre trender Sundet oppgir som spesielt spennende. Det er teoriene til Gardner og andre om at vi har flere intelligenser, og det er forskning på nevrofysiologiske prosesser.

- Det er så nytt at vi ikke kan si så mye om det enda, men det vil nok komme mye spennende. Det går ut på å måle fysiologiske prosesser i hjernen og IQ. Det er på dette feltet jeg tror det mest spennende vil skje i løpet av de neste 20-30 årene. Kartlegging av hjerneprosesser som har sammenheng med prestasjoner på IQ-tester, er et viktig forskningsområde, sier Sundet.

God nok IQ er bra nok IQ

Er det viktig å ha høy IQ?

- I vårt samfunn er det en fordel, men det var nok viktigere før. Da var det sterkt knyttet til høy utdannelse og inntekt. Men å måle IQ mot suksess er ikke like viktig lenger. I dag vurderer vi et videre spekter av ferdigheter. IQ og viktighet henger dermed sammen med hva slags samfunnsform vi har. Da jeg vokste opp, var det ikke spørsmål om høy IQ, men god nok IQ. Ellers hadde det lite betydning. På den annen side har du folk med høy IQ og for eksempel veldig skrale sosiale ferdigheter. De kan nok komme seg frem i et beskyttet miljø, men de forstår ikke hva som skjer sosialt. Det finnes også leger eller psykologer som ikke forstår andre menneskers følelser, og det er jo en katastrofe. Du er ingen god lege eller psykolog da, uansett hvor god du ellers er i faget. Det at du gjør det bra, henger nok sammen med hvilke kombinasjoner av ferdigheter du har. Men det skader aldri å ha litt omløp i hodet. Som regel er det en fordel. Verden er nok stort sett slik du tror den er, avslutter Sundet.