Informasjon

Melatonin

Til kvelden og natten øker kroppens melatoninproduksjon og fremkaller økt søvnbehov.

Hopp til innhold

Det er imidlertid store individuelle forskjeller i kroppens melatoninproduksjon og døgnrytme.

Hva er melatonin?

Melatonin er et hormon som dannes i hjernen (corpus pineale) og i netthinnen i øyet. Produksjonen starter få uker etter fødselen, den er på sitt høyeste fra 3-5 års alder og frem til voksen alder. Senere avtar produksjonen gradvis i alderdommen. Kroppens produksjon av melatonin hemmes kraftig av lys, slik at produksjonen varierer over døgnet. Melatoninets virkninger er motsatt av lysets virkninger på døgnrytmen.

Melatonin som legemiddel

Melatonin kan produseres syntetisk som et legemiddel. Ved tablettinntak tas melatonin raskt opp i kroppen og når sin høyeste konsentrasjon i blodet etter 30 minutter til to timer, men dette kan variere mye fra person til person. Opptaket er relativt upåvirket av samtidig inntak av mat. Melatonin nedbrytes i leveren og skilles ut med urinen.

Melatonin er et reseptbelagt legemiddel (Circadin®) som fås kjøpt på apotek.

Melatonin som sovemiddel

Melatonin har vært forsøkt ved søvnforstyrrelser, spesielt døgnrytmeforstyrrelser, som for eksempel forsinket søvnfase-syndrom og ved jet lag og skiftarbeid, men også ved en lang rekke andre sykdommer. Best undersøkt er melatoninets virkninger på jet-lag, hvor det er gode beviser for at det er virksomt. Ved andre søvnforstyrrelser er dokumentasjonen mangelfull.

Melatonin har best effekt på døgnrytmen ved en fremskyndelse av søvn, og har følgelig best effekt på reiser østover, men det kan også være til nytte ved reiser i motsatt retning.

Den vanligste doseringen er 3 mg. Tidspunktet for inntak av melatonin avhenger av hvilken døgnrytmeforstyrrelse som skal behandles. Ofte bør det tas tidlig på kvelden, for eksempel klokken 20.

Det er foreløpig uavklart om melatonin har effekt på andre søvnlidelser.

Bivirkninger

Det er ikke rapportert om alvorlige bivirkninger av melatonin, og preparatet regnes som helt ufarlig ved korttidsbehandling. Bivirkninger er ganske sjeldne. De vanligste er døsighet, tretthet, svimmelhet, forvirring, kvalme, hodepine, lav kroppstemperatur, hemming av eggløsning, magesmerter, endret søvnmønster, humørendringer, kløe og irritabilitet. Det er ikke undersøkt om melatonin kan ha skadelige virkninger på fosteret ved bruk under graviditet. Langtidseffekter er heller ikke godt undersøkt.

Melatonin går over i morsmelken og anbefales derfor ikke til ammende.

Vil du vite mer?

Søvnforstyrrelser

Jet lag