KvalitetssjekkHva er obstruktiv søvnapné?
Obstruktiv betyr i denne sammenheng at pusten hemmes, noe stenger for. Søvnapné betyr pustepauser under søvn. Obstruktiv søvnapné (OSA) betegner altså en tilstand med anstrengt pusting under søvn (arter seg som snorking) som ofte fører til hyppige oppvåkninger og dårlig kvalitet på søvnen.
Pasientene som lider av denne sykdommen, er ofte plaget med uttalt snorking. Selve pustepausene er typiske ved at man stopper å puste i det man er i ferd med å trekke pusten inn. Oppholdene i innpust kan vare i ti sekunder eller lengre. Ved fem eller flere slike pusteopphold i timen, kan det dreie seg om søvnapné.
Søvnapné medfører svært urolig og dårlig søvn med mange kortvarige oppvåkninger i løpet av en natt. I tillegg er det vanlig at man kaster på seg i søvne og foretar brå bevegelser med armer og bein. Som regel er det den du deler seng med, som blir liggende våken og bekymre seg over pustepausene dine. I tillegg kan den høylydte snorkingen være plagsom, særlig hørbart er det første "snorket" etter pusteoppholdet. Snorkingen kan i seg selv være en like stor belastning som søvnapnéen.
Konsekvensene av tilstanden er at du på dagtid ofte kan føle deg søvnig, ha konsentrasjonsvansker, opplever det som vanskelig å tenke klart, har ofte hodepine, og opplever impotens. Personer med OSA er mer utsatt for ulykker med kjøretøy, på arbeidsplassen og de angir oftere enn andre nedsatt livskvalitet.
Det foreligger ingen sikre tall for forekomst. I 30-60 års alderen er forekomsten av OSA trolig 10-20 prosent blant menn og 3-10 prosent blant kvinner. Blant personer over 60 år er forekomsten høyere. Forekomsten øker med økende overvekt. Ved ti prosent vektøkning øker sjansen for nattlige apné-anfall med seks ganger.
Langt flere snorker, men disse vil ikke oppleve like store negative følger på dagsformen den påfølgende dag som det en person med søvnapné gjør. Også småbarn med store mandler kan ha tendens til søvnapné.
