Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Anemi, veiviser

Malaria

Vil du vite mer

Afrikansk sovesyke, trypanosomiasis

NHI.no

Sovesyke, afrikansk trypanosomiasis, forekommer i større områder bare i Afrika og forårsakes av parasittene 

 i Øst- og Sør-Afrika. Sovesyke rammer både mennesker og husdyr og forekommer i 36 land sør for Sahara, hovedsakelig på landsbygda. Cirka 55 millioner mennesker i disse områdene er i risiko for smitte, men kun en liten andel av disse befinner seg i områder der risikoen for å utvikle infeksjonen er stor.

Vektor er tsetsefluen (glossina) som er dobbelt så store som husfluer og likner "brems" eller store "klegg". De angriper i store svermer og gir smertefulle bitt. Under 10 prosent av tsetsefluene er smittet av trypanosomer, selv under utbrudd.

Geografiske risikoområder

 (den rhodesiske typen) forekommer i Øst-Afrika (særlig i Etiopia og Sudan). Den andre typen er forårsaket av 

 (den gambiske typen) og forekommer i Vest- og Sentral-Afrika. Begge formene for sovesyke er alvorlige og kan føre til døden dersom infeksjonen ikke blir behandlet. 

 har en inkubasjonstid fra 3 dager til noen uker, og sykdomsforløpet er kortvarig og intenst. Sykdommen gir først infeksjoner i indre organer for til slutt å angripe sentralnervesystemet og hjernen. Pasienten vil på dette stadiet kunne bli søvnig, apatisk og til slutt bevisstløs uten behandling. Tilstanden behandles lettest før sentralnervesystemet og hjernen er infisert.

 har lengre inkubasjonstid (fra måneder til år) og har et langsommere og mer langvarig forløp. De fleste forbinder afrikansk sovesyke med denne formen, som i løpet av ca. tre år fører til sterk avkreftelse og koma. Pasienten vil til slutt dø.

To ulike typer sovesyke

Den årlige forekomsten i Afrika har vært sterkt avtakende siden siste epidemi på slutten av 1990-tallet. I følge Verdens helseorganisasjon ble det i 2019 rapportert 992 tilfeller. Cirka 97 prosent av tilfellene skyldes 

Human trypanosomiasis finnes mellom 20. nordlige og 20. sørlige breddegrad. Det er en uro for at nye, store utbrudd kan oppstå i disse områdene,.

I Vest- og Sentral-Afrika lever fluer av 

-gruppen. Her er faren for å bli smittet størst i områder der skogen går ned til vannkanten ved elver og bekker. Her finner vi den gambiske formen for sovesyke. I områder der fluer fra 

-gruppen lever, som i Øst-Afrika, forekommer den rhodesiske formen for sovesyke. Sykdommen oppstår oftest på den tørre savannen i området rundt Victoriasjøen.

Ville dyr, særlig bushbuck, antiloper og afrikansk kveg er hovedreservoiret for 

. Antiloper, mennesker, kveg og griser er hovedreservoiret for 

Sykdommen rammer hovedsakelig lokalbefolkningen. Turister blir sjelden smittet.

Forekomst

Sovesyke er en systemisk parasittsykdom. Et bitt fra en tsetseflue er smertefullt og kan gi lokal hevelse og kløe i noen dager. Dersom infeksjon med trypanosomer oppstår, kan bittstedet hovne ytterligere opp, noen utvikler en byll (sjanker). Dette skjer over få dager. Andre tidlige symptomer kan være feber, hodepine, smerter i muskler og ledd, nedsatt matlyst, søvnvansker, irritabilitet, forstørrede og ømme lymfeknuter (spesiellt i nakken) og blodmangel (

Diagnosen stilles ved funn av trypanosomer i blod, lymfe og ryggmargsvæske. Parasitten kan oppdages ved å utføre samme test som utføres ved mistanke om 

. Bare noen få sykehus og klinikker i Øst-Afrika kan diagnostisere afrikansk sovesyke gjennom mikroskopisk undersøkelse av blod.

Diagnostikk

Typen behandling avhenger av hvilken form av sykdommen som foreligger og sykdomsstadiet. Jo tidligere diagnosen stilles, jo bedre er mulighetene for helbredelse. Behandlingen krever at pasienten følges opp i 24 måneder.

Nye retningslinjer for gambiese-typen ble lansert av Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2019. Totalt brukes seks ulike medikamenter. Disse medikamentene er donert av WHO til de endemiske landene.

Ubehandlet er afrikansk sovesyke 100 prosent dødelig.

Turister som har fått diagnostisert afrikansk sovesyke, anbefales å ta kontakt med sykehus som er spesialisert på behandling av tropiske infeksjonssykdommer.

Behandling

Sikker forebygging må baseres på kunnskap om den lokale risikoen. Turister må unngå å bli bitt av tsetse-fluene. Tsetse-fluer gjemmer seg ofte i mørk skog, som akasiebusker og trær, for å finne skygge. De er ca dobbelt så store som en vanlig husflue, det vil si på størrelse med en klegg, og de er aktive i dagslys. De flyr i svermer og forfølger ofte store ting i bevegelse (eks. bøffel, antilope eller en bil). Man bør derfor holde bilvinduene lukket når man kjører gjennom områder der fluene holder til, og se til at eventuelle fluer som har kommet inn i bilen blir drept.

Tsetse-fluen tiltrekkes av mørke farger (særlig mørk blå) og biter lett gjennom tynt tøy. Turister anbefales derfor å bruke lyse klær i litt tykt stoff, helst kakistoff av tilstrekkelig tykkelse, og gjerne to par sokker. Husk at tsetse-fluene har et bitt sterkt nok til å bite gjennom bøffelhud! Kunnskapen om at tsetse-fluen tiltrekkes av blåfarge brukes til å fange fluene i feller av blåsvart stoff impregnert med DDT eller annet insektdrepende middel. 

Forebygging

Afrikansk sovesyke

--&gt; http://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/trypanosomiasis-human-african-(sleeping-sickness)

WHO. Trypanosomiasis, human African (sleeping sickness). Siden oppdatert 18.05.2021. Nettsiden besøkt 31.01.23. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Lancet[ta]+AND+390[vol]+AND+2397[page]

Büscher P, Cecchi G, Jamonneau V, Priotto G. Human African trypanosomiasis. Lancet. 2017;390(10110):2397-2409. 

Kennedy PG. The continuing problem of human African trypanosomiasis (sleeping sickness). Ann Neurol 2008; 64:116. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Infect Dis Clin North Am[ta]+AND+33[vol]+AND+61[page]

Bottieau E, Clerinx J. Human African Trypanosomiasis: Progress and Stagnation. Infect Dis Clin North Am. 2019;33(1):61-77. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Human African trypanosomiasis: Treatment and prevention

Krishna S, Lindner A, Lejon V. Human African trypanosomiasis: Treatment and prevention. UpToDate, last updated Jul 23, 2021. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=36460027[uid]

Kumeso VKB, Kalonji WM, Rembry S, et al. Efficacy and safety of acoziborole in patients with human African trypanosomiasis caused by Trypanosoma brucei gambiense: a multicentre, open-label, single-arm, phase 2/3 trial, Lancet Infect Dis 2022. PMID: 36460027 

--&gt; https://fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/trypanosomiasis-inkl.-chagas-sykdom/

Folkehelseinstituttet. Trypanosomiasis (inkl. Chagas sykdom) - veileder for helsepersonell. Smittevernveilederen, sist oppdatert 04.02.2019. 

Brun R, Blum J, Chappuis F, Burri C. Human African trypanosomiasis. Lancet 2010; 375: 148-59. 

Priotto G, Kasparian S, Mutumbo W, et al. Nifurtimox-eflornithine combination therapy for second-stage African Trypanosoma brucei gambiense trypanosomiasis: a multicentre, randomised, phase III, non-inferiority trial. Lancet 2009; 374: 56-64. 

Afrikansk sovesyke (trypanosomiasis)

Geografiske risikoområder

Vil du vite mer