Difteri

Hva er difteri?

Dette er en akutt infeksjon forårsaket av difteribakterien (Corynebacterium diphteriae). Bakterien gir betennelse i slimhinnen i svelg og luftveier (luftveisdifteri), men den kan også forekomme som infeksjon i hudsår (huddifteri). Bakterien produserer et giftstoff som kan spres med blodet og gi sykdom i hjerte og hjerne. Sykdommen kaltes tidligere krupp, og det er denne tilstanden som er "ekte" krupp.

De fleste difteritilfellene skyldes Corynebacterium diphteriae, men også enkelte andre corynebakterier som Corynebacterium ulcerans og Corynebacterium pseudotuberculosis, kan produsere giftstoff og gi et difteriliknende sykdomsbilde.

Infeksjonen var vanlig tidligere og kunne opptre i store epidemier. Siste store epidemi i Norge var under 2. verdenskrig. Siden 1952 har vaksine mot difteri vært en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen inngår i en samlevaksine med difteri, stivkrampe, kikhoste, Hemophius influenza type b, polio og hepatitt B, som gis ved 3, 5 og 12 mnd alder. Difterivaksinen gjentas ved 7 og 15 års alder.

I mange andre steder av verden er sykdommen utbredt, blant annet flere land i Asia, Sør-Stillehavet, Midtøsten, Øst-Europa, Haiti og Den dominikanske republikk. I Asia og Afrika forekommer større utbrudd med jevne mellomrom, og rammer stort sett uvaksinerte og undervaksinerte personer.

I Russland var det en betydelig difteriepidemi med over 150.000 tilfeller og over 5000 dødsfall i årene 1990-98. Årsaken var manglende vaksinasjon. I Norge har det vært 5 tilfeller av difteri som hadde sammenheng med difteriepidemien i Russland og de baltiske landene.

I perioden 1975-2023 ble det meldt totalt 27 tilfeller av difteri i Norge. Av disse var 22 av tilfellene huddifteri.

Smitte (Corynebacterium diphteriae) skjer ved dråpeoverføring fra den syke, for eksempel ved hoste, drikking fra samme flaske eller kyssing. I tillegg kan smitte skje ved direkte kontakt med infiserte sår. Corynebacterium ulcerans smitter primært ved kontakt med smittede dyr (husdyr, gårdsdyr, ville dyr) eller inntak av upasteuriserte melkeprodukter.

Symptomer

Luftveisdifteri

Ved luftveisdifteri fører bakterien til betennelse i slimhinner, oftest i svelg og øvre luftveier, men også i bronkier.

Sykdommen kan forløpe mildt og arte seg som en vanlig halsbetennelse. Men den kan også ha et mer dramatisk forløp. Typisk i slike tilfeller er gulhvite eller grå hinner som legger seg på slimhinnene. Hinnene sitter fast og forsøk på fjerning fører til blødning. Pasientene blir plaget med hoste og sårhet i svelg. Hevelsen av slimhinnen kan bli så uttalt at det blokkerer for luftveiene og kan gi kvelning. Giftstoffer fra bakterien kan spres via blod eller lymfe og gi celleskade i organer som hjertemuskulatur, nervevev, lever og nyrer.

Huddifteri

Huddifteri kan starte som blemmer og raskt danne små, velavgrensede og ofte flere sår. Sårene ses gjerne på legger eller andre eksponerte deler av huden.

Diagnostikk

Diagnosen stilles først og fremst basert på sykehistorie og funn. Diagnosen kan bekreftes ved dyrkning av prøve fra hals/luftveier eller hudsår.

Behandling

Antibiotika er effektivt og dreper selve bakterien. Ved alvorlig luftveisdifteri gis motgift så fort som mulig for å nøytralisere giftstoffene. Ved huddifteri vurderes motgift ved store sår eller flere sår. Motgift lagres ved Folkehelseinstituttet. 

Det kan være nødvendig med såkalt intensivbehandling dersom infeksjonen fører til at luftveiene blokkeres. Med moderne behandling er utsiktene til helbredelse svært gode.

Smitteforebyggende tiltak med god sårbehandling og isolasjonstiltak er viktig for å unngå smittespredning.

Gjennomgått infeksjon gir ikke nødvendigvis immunitet mot ny infeksjon. Avhengig av tidligere vaksinasjonsstatus vil derfor disse pasientene bli anbefalt vaksinering.

Forebygging

Det viktigste tiltaket for å forebygge denne tilstanden er å gjennomføre vaksinasjonsprogrammet på helsestasjonen. Det gis 3 vaksinedoser første leveåret, og 2 oppfølgende doser fram til 16 års alder. Hos voksne anbefales booster-dose (det vil si en ekstra dose) hvert 10. år, uavhengig av utenlandsreise eller ikke. En boosterdose vil ha god effekt selv om det er mange tiår siden basisvaksineringen. Vanligvis anbefales boosterdoser gitt som kombinasjonsvaksine: difteri-stivkrampe-kikhoste-polio.