Kolera

Hva er kolera?

Kolera er en akutt diarésykdom som forårsakes av bakterien Vibrio cholerae. Bakterien spres først og fremst gjennom forurenset drikkevann, og opptrer særlig i områder med dårlige sanitære forhold.

De fleste får milde plager med forbigående lett diaré av kolera. Alvorlig sykdom er karakterisert ved plutselig innsettende, kraftig og vandig diaré, diarévolum kan være opptil 1 liter per time. Avføringen er grå og grumsete ("risvannsdiaré"), og uten avføringslukt, blod eller puss. Uttørring, lavt blodtrykk og sirkulasjonssvikt kan utvikles hurtig og lede til organsvikt (særlig nyre).

Kolera opptrer i epidemier, særlig i Afrika og Sør-Asia (Ganges-delta-regionen), og der store menneskemengder er samlet på små steder med dårlig tilgang til både toaletter og rent drikkevann. Hyppigst under kriger og katastrofer, for eksempel i flyktningleirer og etter jordskjelv. Det store tallet klimaflyktninger er forventet å øke forekomsten av sykdommen.

I noen områder ligger kolera alltid som et bakteppe (forekommer endemisk). I slike områder har barn i alderen 2-4 år høyest forekomst av sykdommen, og det er også barn som har lettest for å dø som følge av infeksjonen.

Det anslås at 2-3 millioner mennesker rammes av kolera årlig, og at sykdommen forårsaker omtrent 100.000 dødsfall på verdensbasis. Innrapporterte tall om tilstanden er betydelig lavere. Det antas at dette skyldes at kolera særlig rammer fattige områder med begrenset mulighet til å rapportere, men også en frykt for at tallene skal ødelegge for handel og turisme i utsatte områder

Kolera er sesongavhengig. I Bangladesh, der tilstanden er endemisk, er det to høysesonger per år som korresponderer med den varme sesongen før og etter monsun-regnet. Kolera forekommer endemisk i omtrent 70 land.

Siden covid-pandemien (2021) har forekomsten av kolera økt, og det er pågående utbrudd i mange land, særlig i Afrika. I 2023 opplyste 30 land om pågående kolerautbrudd.

Kolera, årsak

Kolera smitter oftest via forurenset vann, og kan på kort tid medføre store epidemier. Særlig der mulighetene til å opptre renslig er begrenset kan smitten spre seg raskt. I ordnede områder, som her i Norge, er det liten risiko for at smitten skal spre seg i det hele tatt. Det er også slik at personer svært sjelden kan spre kolera-bakterien mer enn i 3 uker. 

Sykdomsbildet skyldes et giftstoff som bakterien lager, som påvirker cellene i slimhinnen i tynntarmen. Som en følge av påvirkningen fra giftstoffet skiller tarmen ut store mengder vann og salter, noe som kan gi en vandig diaré på mer enn 15 liter per døgn. Et væsketap i slik størrelse kan være dødelig. Små barn har mest skjør veskebalanse, og har høyest risiko for død.

Kolera kan også smitte via mat. Matoverført smitte er vanlig i i-land, mens smitte via forurenset vann er den vanligste smittemåten i u-land. I utviklingsland er det særlig barn i alderen 2-4 år som får kolera, mens i i-land kan sykdommen forekomme i alle aldersgrupper.

Inkubasjonstiden, det vil si tiden fra en blir smittet og til symptomene melder seg, er vanligvis 2-3 dager, men med variasjon fra 12 timer til 5 dager.

Det må mye smitte til for at en ellers frisk person utvikler kolera. Ved utbrudd er det som regel svært lav risiko for hjelpearbeidere eller tilreisende skal blir smittet. Svekkede og de med nedsatt syrenivå i magesekken er ekstra utsatt.  

Kolera, diagnosen

I områder hvor kolera er utbredt, og under epidemier, stilles diagnosen på grunnlag av den typiske sykehistorien. Bakterien kan også påvises i prøver av avføring eller oppkast.

Alvorlighetsgrad avhenger av mange faktorer, spesielt lokal immunitet i tarmslimhinnen, mengden bakterier man har fått i seg, og hvor effektiv syrebarrieren i magesekken er.

Kolera, behandling

Behandlingsmålet er å forhindre alvorlig uttørring i perioden før kroppen har kvittet seg med bakterien. Den viktigste behandlingen er tilføring av væske. I de fleste tilfellene er behandling med tilstrekkelig drikke og salter tilstrekkelig. For alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med intravenøs (i blodåre) væsketilførsel, i alle fall i den første delen av sykdommen. Vanligvis den syke er betydelig inntørket. De fleste pasienter har en mildere grader av sykdommen, og kan behandles med rehydreringsdrikke - inntil 1 liter i timen (voksne) i startsfasen så lenge pasienten framstår som dehydrert. En bør unngå å rehydrere med svært sukkerrike drikker (f.eks. brus, juice og sportsdrikker) da disse kan forverre diaréen. 

Så snart væskeunderskuddet er korrigert og den syke klarer å spise, det vil si når brekningene har gitt seg, kan fast føde gis. Spedbarn som ammes, kan fortsette med det mens de er syke.

Antibiotika kan forkorte diaréperioden hos de alvorligst syke. Ved mild sykdom er antibiotika ikke nødvendig. Antibiotika skal heller ikke gis som forebyggende medisin.

Kolera, prognose

Inkubasjonstiden, tiden fra smitte til utvikling av symptomer, er fra timer til fem dager. Ubehandlet kan det utvikle seg uttørring, lavt blodvolum som gir dårlig blodsirkulasjon, og fare for død.

Tilstrekkelig behandling av kolera er i de fleste tilfeller både enkel og billig - erstatt væske og salter som den kolera-syke har mistet. Under alvorlige epidemier der de syke får mangelfull behandling, er det høy dødelighet - spesielt hos barn. Uten behandling kan alvorlig kolerasykdom ta livet av halvparten. Gis riktig behandling tidlig vil så godt som alle overleve alvorlig kolera.