Risiko ved lange flyreiser

I denne artikkelen belyser vi noen av risikoene ved lange flyreiser.

Stadig flere av oss reiser til fjerne feriemål. Flytid på 10-15 timer er ikke uvanlig. Du sitter tett og trangt, rett opp og ned, og med små muligheter til å bevege deg. Inneklemt mellom medpassasjerer kvier du deg for å be andre å reise seg når du føler trang til å strekke litt på bena.

Risiko med stillesitting

Å sitte stille veldig lenge kan være uheldig. Det øker risikoen for blodpropp i bena. Blod hoper seg opp i føttene og leggene dine. Normalt er det slik at blodet som skal tilbake til hjertet, presses oppover i benas blodårer (venene) når muskulaturen i leggen og låret brukes (muskelpumpen). Når vi går eller beveger oss på annet vis, strammes og slappes musklene. Strammingen av musklene fører til at blodårene klemmes sammen. Siden blodårene i leggen og låret har klaffer som hindrer blodet i å strømme tilbake, betyr det at blodet presses i retning mot hjertet - blodet sirkulerer. Men blir du sittende lenge i ro, forstyrres blodomløpet.

Stillestående blod har en tendens til å levre seg og danne en blodpropp. Slike blodpropper hindrer blodstrømmen og skaper en betennelsesreaksjon (dyp venetrombose). I noen tilfeller kan en slik blodpropp løsne og strømme med blodet opp til hjertet og lungene, og den kan forårsake blodpropp i lungene (lungeemboli) - en tilstand som kan være alvorlig.

Uttørking av kroppen gjennom væsketap øker risikoen for blodpropp. Blodet blir "tykkere", det flyter langsommere, og det vil lettere levre seg. Lavt lufttrykk i kabinen gir lavt oksygeninnhold, som også er en disponerende faktor.

Forekomst av blodpropp

Det foreligger dokumentasjon for at risiko for blodpropp er litt økt i forbindelse med flyreiser. Forekomsten er høyere blant de som reiser langt, og den er høyest de to første ukene etter reisen. Sjansen for tromboembolisk sykdom er sannsynligvis svært liten, men for risikogrupper kan det være relevant med forebyggende behandling.

Siden stadig flere av oss drar ut på lange flyreiser, er det grunn til å forvente en økning i antallet med blodpropp. På verdensbasis var det i 2019 ca. 4,5 milliarder flypassasjerer per år. Samme året var antallet i Norge vel 54 millioner. 

Data for forekomst av blodproppsykdom er usikre, men risiko for sykdom er generelt liten. En studie har funnet at risikoen for å utvikle dyp venetrombose i løpet av 8 uker etter en lengrevarende flyreise, er 2 per 10.000 eller 0,02 prosent.

Risikofaktorer

Enkelte er mer utsatte for å få problemer med blodsirkulasjonen enn andre. Faktorer som medfører økt risiko:

• Tidligere blodpropp i legg eller lunger
• Nylig gjennomgått større operasjon
• Operert protese i hofter eller knær siste 3-4 måneder
• Kreftsykdom som er under aktiv behandling
• Arvelig økt risiko for blodpropp (trombofili)

Risikoen antas også å være litt økt ved høy alder, hos personer som bruker østrogenholdig medisin, og ved uttalt fedme. 

Sjansen for å få blodpropp øker med antall risikofaktorer du har. Skal du ut på flyreiser som varer lengre enn 4-6 timer, og du har en eller flere risikofaktorer for blodpropp, kan du diskutere eventuelle forebyggende tiltak med legen din.

Hva kan du gjøre selv?

For personer uten noen kjente risikofaktorer er det ikke nødvendig å ta noen spesielle forholdsregler. Men rådene under reisen er enkle og ufarlige, og kan benyttes av alle som ønsker det. 
Personer som allerede bruker medisiner mot blodpropp (DOAK eller warfarin) antas å være godt beskyttet. Acetylsalisylsyre kan ikke forventes å ha noen forebyggende effekt. 

Vær på vakt!

Har du hovnet opp i en eller begge leggene etter en flytur, bør du være på vakt. Har du smerter i en legg når du går av flyet eller de første dagene etterpå, bør du også følge ekstra godt med. Vedvarer smertene i timer/dager etter flyturen, og hevelsen i den ene foten/leggen ikke går tilbake, må du kontakte lege.