Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Malaria

Ebolainfeksjon

Vil du vite mer

Lassafeber

NHI.no

Lassafeber er en såkalt viral hemoragisk febersykdom (viral = virusoverført, hemoragisk = som gir blødning). Viruset overføres via gnageren 

tilhører musefamilien  (Muridae) der vi også finner de velkjente brunrottene, svartrottene, husmusene og skogmusene. Går også under navnene «common African rat» og «African soft-furred mouse».

Tilstanden forekommer hovedsakelig i Vest-Afrika og er kjent for å være endemisk i Benin, Ghana, Guinea, Liberia, Mali, Sierra Leone og Nigeria. Det rapporteres om 100.000 til 300.000 tilfeller årlig i Vest-Afrika. Sporadiske tilfeller er rapportert fra reisende som har vendt hjem til Europa. Ingen meldte tilfeller i Norge. 

Økt turisme og generell reiseaktivitet øker faren for opptreden av sykdommen utenfor det lokale området.

Hva er lassafeber?

Lassafeber forårsakes av lassavirus. Den naturlige verten for viruset er som tidligere nevnt gnageren 

, som formerer seg raskt og er den mest utbredte gnageren i Afrika (finnes fra Knysna helt sør i Sør-Afrika til Eritrea i nordøst og Marokko i nordvest). Den finnes oftest på landsbygda i nærheten av boliger. Gnagerne er vedvarende infiserte (smittede) og utskiller viruset gjennom sine ekskreter. Vanligste smittemåter er via mat/drikke og direkte kontakt eller inhalasjon av støv forurenset med ekskrementer fra gnagere. Smitte kan også skje etter tilberedning og spising, rottene betraktes som en god proteinkilde, og spises av mange i enkelte omåder. I tillegg kan lassavirus smitte fra person til person via direkte kontakt med blod eller kroppsvæsker.

Årsak

Mennesker i alle aldre kan rammes. Sykdommen forløper uten eller med milde symptomer hos omtrent 80 prosent, mens 20 prosent får en alvorlig sykdom. Inkubasjonstiden er 2-21 dager. Viruset skilles ut i urinen i 3-9 uker, og i sæd opptil 3 måneder etter en infeksjon. Omfanget av seksuell overføring er ukjent.

Ved symptomer starter sykdommen med feber, slapphet, hodepine og sykdomsfølelse. Etter noen dager kan det tilkomme sår hals, muskelsmerter, brystsmerter, kvalme, oppkast, diaré, hoste og magesmerter. I alvorlige tilfeller utvikles hevelse i ansikt, væske i lungesekken, blødninger fra flere steder som munn, nese, vagina eller mage-tarm samt lavt blodtrykk. Noen blir svært alvorlige syke og utvikler multiorgansvikt (svikt i flere organer).  Hørselstap i akutt fase ble funnet hos ca. 30 prosent i en studie. 

Symptomene ved Lassafeber er i akutt fase vanskelig å skille fra 

 og tyfoidfeber, som også er utbredt i dette området. Det er derfor viktig å ta prøver også med tanke på disse sykdommene før endelig diagnose er fastslått. 

Varigheten av sykdommen kan variere betydelig. 

Sykehistorie med opplysninger om opphold i aktuelt område står sentralt. Symptomene på lassafeber er ikke spesifikke nok til at diagnosen kan stilles uten laboratoriediagnostikk, spesielt ikke tidlig i forløpet. En lang rekke sykdommer som er mye vanligere kan ha liknende symptomer i tidlig fase.

Viruset kan påvises i blod direkte, eventuelt ved måling av antistoffer. Diagnosen kan bekreftes med rimelig høy grad av sikkerhet. Samtidig tas også prøver for å utelukke malaria og denguefeber, eventuelt tyfoidfeber.

Diagnostikk

WHO (Verdens helseorganisasjon) anbefaler behandling med ribavirin med oppstart innen 6 døgn etter symptomdebut. I tillegg gis intravenøs væske og generell støttende behandling. Adekvate isolasjonstiltak for å hindre spredning av viruset er svært viktig.

Alle nærkontakter med pasienten kartlegges og eksponerte personer følges opp etter bestemte rutiner. Dersom det er stor fare for smitte, kan man behandle med ribavarin forebyggende. 

Behandling

Dødeligheten ved lassafeber er cirka 1 prosent. Hos de som er så dårlige at de trenger innleggelse, er dødeligheten mye høyere. 

Det er økt risiko for fosterdød og spontanabort ved infeksjon hos gravide. Sykdomsforløpet er generelt mest alvorlig hos barn og hos gravide. 

Prognose

--&gt; https://fhi.labfag.no/index.php?action=showtopic&amp;topic=kw8ZSvVJ

Mikrobiologi FHI. Lassavirus. Labveileder. Oslo: FHI; sist oppdatert 21.02.2025. Siden besøkt 08.03.2025 

--&gt; https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36097163

Garry RF. Lassa fever - the road ahead. Nat Rev Microbiol. 2023 Feb;21(2):87-96. PMID: 36097163 

--&gt; https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/lassa-fever

World Health Organization. Lassa fever. Geneve: WHO, sist oppdatert 05.12.2024. Siden besøkt 08.03.2025 

--&gt; https://africacdc.org/disease/lassa-fever/

AfricaCDC. Lassa fever. Center for Disease Control and Prevention,siden besøkt 09.03.2025 

--&gt; https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/sykdommer-a-a/lassafeber/?term=

Folkehelseinstituttet. Lassafeber. Oslo: FHI; sist oppdatert 15.01.2024. Siden besøkt 08.03.2025 

--&gt; https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28701331

Houlihan C, Behrens R. Lassa fever. BMJ 2017 Jul 12;358:j2986. PMID: 28701331 

--&gt; https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/2214077

Cummins D, McCormick JB, Bennett D, et al. Acute sensorineural deafness in Lassa fever. JAMA 1990;264: 2093-6. PMID: 2214077 

--&gt; https://www.fhi.no/ss/virale-hemoragiske-febre/handbok-om-virale-hemoragiske-febre/?term=

Folkehelseinstituttet. Håndbok om virale hemoragiske febersykdommer (VHF-håndboka). Oslo: FHI; sist oppdatert 3.02.2025. Siden besøkt 08.03.2025 

--&gt; https://www.who.int/publications/i/item/9789241549608

World Health Organization. Clinical management of patients with viral haemorrhagic fever: A pocket guide for front-line health workers. Geneve: WHO; 02.01.2016 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=BMJ [ta]+AND+327[vol]+AND+1271[page]

Richmond JK, Baglole DJ. Lassa fever: epidemiology, clinical features, and social consequences. BMJ 2003; 327: 1271-5. 