Lassafeber

Hva er lassafeber?

Lassafeber er en såkalt viral hemoragisk febersykdom (viral = virusoverført, hemoragisk = som gir blødning). Viruset overføres via gnageren Mastomys natalensis. Mastomys natalensis tilhører musefamilien  (Muridae) der vi også finner de velkjente brunrottene, svartrottene, husmusene og skogmusene. Går også under navnene «common African rat» og «African soft-furred mouse».

Tilstanden forekommer hovedsakelig i Vest-Afrika og er kjent for å være endemisk i Benin, Ghana, Guinea, Liberia, Mali, Sierra Leone og Nigeria. Det rapporteres om 100.000 til 300.000 tilfeller årlig i Vest-Afrika. Sporadiske tilfeller er rapportert fra reisende som har vendt hjem til Europa. Ingen meldte tilfeller i Norge. 

Økt turisme og generell reiseaktivitet øker faren for opptreden av sykdommen utenfor det lokale området.

Årsak

Lassafeber forårsakes av lassavirus. Den naturlige verten for viruset er som tidligere nevnt gnageren Mastomys natalensis, som formerer seg raskt og er den mest utbredte gnageren i Afrika (finnes fra Knysna helt sør i Sør-Afrika til Eritrea i nordøst og Marokko i nordvest). Den finnes oftest på landsbygda i nærheten av boliger. Gnagerne er vedvarende infiserte (smittede) og utskiller viruset gjennom sine ekskreter. Vanligste smittemåter er via mat/drikke og direkte kontakt eller inhalasjon av støv forurenset med ekskrementer fra gnagere. Smitte kan også skje etter tilberedning og spising, rottene betraktes som en god proteinkilde, og spises av mange i enkelte omåder. I tillegg kan lassavirus smitte fra person til person via direkte kontakt med blod eller kroppsvæsker.

Symptomer

Mennesker i alle aldre kan rammes. Sykdommen forløper uten eller med milde symptomer hos omtrent 80 prosent, mens 20 prosent får en alvorlig sykdom. Inkubasjonstiden er 2-21 dager. Viruset skilles ut i urinen i 3-9 uker, og i sæd opptil 3 måneder etter en infeksjon. Omfanget av seksuell overføring er ukjent.

Ved symptomer starter sykdommen med feber, slapphet, hodepine og sykdomsfølelse. Etter noen dager kan det tilkomme sår hals, muskelsmerter, brystsmerter, kvalme, oppkast, diaré, hoste og magesmerter. I alvorlige tilfeller utvikles hevelse i ansikt, væske i lungesekken, blødninger fra flere steder som munn, nese, vagina eller mage-tarm samt lavt blodtrykk. Noen blir svært alvorlige syke og utvikler multiorgansvikt (svikt i flere organer).  Hørselstap i akutt fase ble funnet hos ca. 30 prosent i en studie. 

Symptomene ved Lassafeber er i akutt fase vanskelig å skille fra malaria og tyfoidfeber, som også er utbredt i dette området. Det er derfor viktig å ta prøver også med tanke på disse sykdommene før endelig diagnose er fastslått. 

Varigheten av sykdommen kan variere betydelig. 

Diagnostikk

Sykehistorie med opplysninger om opphold i aktuelt område står sentralt. Symptomene på lassafeber er ikke spesifikke nok til at diagnosen kan stilles uten laboratoriediagnostikk, spesielt ikke tidlig i forløpet. En lang rekke sykdommer som er mye vanligere kan ha liknende symptomer i tidlig fase.

Viruset kan påvises i blod direkte, eventuelt ved måling av antistoffer. Diagnosen kan bekreftes med rimelig høy grad av sikkerhet. Samtidig tas også prøver for å utelukke malaria og denguefeber, eventuelt tyfoidfeber.

Behandling

WHO (Verdens helseorganisasjon) anbefaler behandling med ribavirin med oppstart innen 6 døgn etter symptomdebut. I tillegg gis intravenøs væske og generell støttende behandling. Adekvate isolasjonstiltak for å hindre spredning av viruset er svært viktig.

Alle nærkontakter med pasienten kartlegges og eksponerte personer følges opp etter bestemte rutiner. Dersom det er stor fare for smitte, kan man behandle med ribavarin forebyggende. 

Prognose

Dødeligheten ved lassafeber er cirka 1 prosent. Hos de som er så dårlige at de trenger innleggelse, er dødeligheten mye høyere. 

Det er økt risiko for fosterdød og spontanabort ved infeksjon hos gravide. Sykdomsforløpet er generelt mest alvorlig hos barn og hos gravide.