Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Legionellose

NHI.no

Legionellose sykdommen kan forløpe med forskjellig alvorlighetsgrad. Det er et vidt spenn i sykdomsbilder fra milde luftveissymptomer til alvorlig lungebetennelse med multiorgansvikt.

Legionærsykdom er den alvorligste varianten og gir lungebetennelse. Sykdommen skiller seg i første omgang ikke klart fra andre lungebetennelser. Vanligvis har pasienten høy feber, slapphet, tretthet, brystsmerter og hoste med pusstilblandet, grønn-gult oppspytt. Det er sjelden symptomer fra hals eller nese. Ved fullt utviklet lungebetennelse er samtidig forvirring vanlig hos pasientene.

Sykdomsnavnet stammer fra det første store utbruddet som kom under en konferanse for amerikanske legionærer i Philadelphia i 1976.

Andre som blir rammet av bakterien, får et mildere forløp med influensalignende plager uten lungebetennelse, dette kalles Pontiac-feber

Tilstanden forekommer hyppigst blant eldre menn, men er sjelden i Norge. Hvert år meldes det ca. 50-100 tilfeller av sykdommen, og over halvparten er smittet på utenlandsreise. Det har vært flere større utbrudd av sykdommen siden år 2000 i Norge.

Hva er legionellose?

Utbruddet skjer vanligvis fra VVS-anlegg, der kjøletårn har det største potensialet for å smitte mange. Bakterien overføres i vanndamp (aerosol) fra oppvarmet vann, oftest gjennom dusjanlegg, luftrenseanlegg eller kjøletårn i hotell og kjøpesentra. Bakteriene kommer inn i kroppen når vi puster inn vanndamp som inneholder bakterien. Den smitter aldri fra person til person.

Det er ikke vist at klimaanlegg i biler eller mindre luftkondisjoneringsanlegg i hjemmet kan spre bakterien. Bakterien kan overføres gjennom dusjanlegg og boblebad og andre vannkilder som avgir aerosoler som sprinkleranlegg, luftfuktere, brannvernanlegg, innendørs fontener og fukteanlegg for frukt og grønnsaker (det er ikke falig å spise frukt badet i dampen - bakterien overlever ikke turen gjennom magesekken) osv.

Vanligvis behøves en høy smittedose, og jo friskere en person er, desto større smittedose er nødvendig for å gi sykdom. Faktorer som disponerer for smitte, er immunsvekkelse på grunn av annen sykdom, røyking, kronisk lungesykdom eller høy alder. Med andre ord er eldre og kronisk syke utsatte grupper.

Inkubasjonstiden (tiden fra du smittes til du blir syk) pleier å være mellom to og ti dager, vanligvis fem eller seks.

Årsak

Diagnosen er ikke enkel å stille. Oftest vil mistanken kunne vekkes dersom man ved behandling av lungebetennelse oppdager at penicillin ikke virker. Dersom pasienten nylig har kommet tilbake fra utenlandstur, kan det føre til økt mistanke.

Røntgenbilde av lungene kan styrke mistanken om at legionellose. Diagnosen stilles som regel etter analyse av en urinprøve. For å finne ut mer om bakterien vil det ofte være nødvendig med en prøve fra hals eller oppspytt. Særlig ved utbrudd er det viktig med detalj-kunnskap og bakteriestammen, f.eks. for å se om to mennesker er smittet fra samme smittekilde. 

Diagnosen

Det er kun alvorlige varianter av sykdommen som behøver behandling - typisk at man har utviklet lungebetennelse. Milde varianter av sykdommen går som regel over av seg selv i løpet av få dager. 

Dersom behandling er nødvendig gis antibiotika, oftest antibiotika av typen makrolid. Vanlig penicillin har liten effekt ved legionellose, og behandlingssvikt med denne varianten er ofte medvirkende årsak til at diagnosen stilles. Det finnes også andre typer antibiotika med effekt, og ulike grunner gjør at man noen ganger velger andre varianter.  

Legionellose er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, det vil si at pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker Folketrygden utgifter til legemidler til behandling eller forebygging hos personer som etter en faglig vurdering antas å være i en særlig fare for å bli smittet i Norge (”blåresept”- forskriften § 4 punkt 2).

Behandling

Med tidlig oppstart av behandling vil de fleste pasienter oppleve bedring i løpet av 3 til 5 dager. Men sykdommen kan også gi alvorlig sykdom og død Alvorlig sykdom rammer først og fremst personer med svekket motstandskraft mot sykdom ( f.eks. som følge av høy alder, underliggende sykdom eller nedsatt lungefunksjon) .

Prognose

--&gt; Smittevernhåndboka. Legionellose – håndbok for helsepersonell.
https://fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/legionellose/#forekomst-i-norge

Smittevernhåndboka. Legionellose – håndbok for helsepersonell. Sist endret 23.04.24. Nettsiden besøkt 23.04.25. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(15)60078-2

Cunha BA, Burillo A, Bouza E. Legionnaires' disease. Lancet. Published Online: 28 July 2015. doi:10.1016/S0140-6736(15)60078-2 

--&gt; https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35318929

Politi J, Queralt A, Valero N, et al. Vehicle Windshield Wiper Fluid as Potential Source of Sporadic Legionnaires' Disease in Commercial Truck Drivers. Emerg Infect Dis. 2022 Apr;28(4):841-843. PMID: 35318929. 

--&gt; https://metodebok.no/index.php?action=topic&amp;item=jdU8vsCB

Høiem T, Corwn LMB. Metodebok.no: Laboratorietjenester (OUS). Legionellaantigen (urin). Sist oppdatert 28.11.23, nettside besøkt 24.04.25. 

--&gt; https://metodebok.no/index.php?action=topic&amp;item=3s7cnp3F

Corwn LMB. Metodebok.no: Laboratorietjenester (OUS). Legionella dyrkning. Sist oppdatert 28.11.23, nettside besøkt 24.04.25. 

--&gt; https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=nedre-luftveier-2515#samfunnservervet-pneumoni

Helsedirektoratet. Samfunnservervet pneumoni. Legionella. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Nedre luftveier. Sist oppdatert 01. sept 2020. 

Folkehelseinstituttet: Smitte fra mat, vann og dyr. Forebygging av legionellasmitte hjemme. Publisert 10.04.2025, besøkt 23.04.25. 

--&gt; https://emedicine.medscape.com/article/965492-overview

Rathore MH. Legionella infection. Medscape, updated Nov 02, 2017. 

Folkehelseinstituttet. Rapport: Legionelloseutbruddet i Østfold sommeren 2008. MSIS-rapport 2008; 36: 18. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Infect Genet Evol[ta]+AND+9[vol]+AND+727[page]

Gomez-Valero L, Rusniok C, Buchrieser C. Legionella pneumophila: population genetics, phylogeny and genomics. Infect Genet Evol. 2009;9:727-739. 

Murdoch DR, Podmore RG, Anderson TP, et al. Impact of routine systematic polymerase chain reaction testing on case finding for Legionnaires' disease: A pre–post comparison study. Clin Infect Dis 2013; 57: 1215. doi:10.1093/cid/cit504 