Leishmaniasis
Leishmaniasis er en sykdom som kan arte seg på ulike måter - fra relativt milde forløp til alvorlig livstruende sykdom. På verdensbasis tar denne sykdommen 20 000 til 30 000 liv hvert år.

Sist oppdatert:
9. juli 2024
Hva er leishmaniasis?
Sykdommen forårsakes av en protozo, en organisme som består av bare én celle. Leishmania-protozoen er avhengig av å oppholde seg inni andre celler - den er med andre ord en parasitt.
Sykdommen er en zoonose, dvs. en sykdom som kan overføres mellom dyr og mennesker. Den overføres mellom dyr og til mennesker ved bitt av sandfluer (som er en myggart). Sandfluen biter blant annet hunder og gnagere og overfører smittestoffet til mennesket ved bitt og blodsuging. Såkalt visceral leishmaniasis (kala-azar, "svart feber") kan også overføres mellom mennesker.
Sykdommen kan arte seg på mange forskjellige måter, fra hudsår som leges av seg selv, til alvorlig, livstruende sykdom i de indre organer (visceral leishmaniasis). Forskjellige arter av parasitten dominerer i ulike deler av verden, og disse gir forskjellige skader og symptom. Tre hovedgrupper av leishmaniasis forekommer:
- Visceral leishmaniasis (kala-azar=svart-feber) - visceral betyr i de indre organer
- Kutan leishmaniasis (i huden, som enkeltstående eller flere sår)
- Mukokutan leishmaniasis (i hud men også i slimhinner)
På verdensbasis dominerer kutan leishmaniasis, mens visceral leishmaniasis er den alvorligste formen. Mukokutan er mindre vanlig, og rammer slimhinner i nese, munn og svelg.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Leishmaniasis . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Markle WH, Makhoul K. Cutaneous Leishmaniasis: Recognition and treatment. Am Fam Physician 2004; 69: 455-60. PubMed
- Murray HW, Berman JD, Davies CR, Saravia NG. Advances in leishmaniasis. Lancet 2005; 366: 1561-77. PubMed
- WHO: Leishmaniasis. Nettside besøkt 04.07.24. www.who.int
- World Health Organization. Fact sheet: leishmaniasis. Januar 2023. http://www.who.int/ (last accessed 08 Juli 2024).
- Burza S, Croft SL, Boelaert M. Leishmaniasis. Lancet 2018; 392: 951–70. PMID: 30126638 PubMed
- European Centre for Disease Prevention and Control: Phlebotomine sand flies - Factsheet for experts. Nettside sist oppdatert 15.06.20., nettsiden besøkt 04.07.24.
- Reithinger R, Chappuis F. Leishmaniasis. Best Practice BMJ, last updated Nov 2017. bestpractice.bmj.com
- Müller KE, Blomberg B, Tellevik MG, et al. Leishmaniasis i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2021. doi:10.4045/tidsskr.19.0171 DOI
- Hirve S, Kroeger A, Matlashewski G, et al. Towards elimination of visceral leishmaniasis in the Indian subcontinent-Translating research to practice to public health. PLoS Negl Trop Dis 2017; 11: e0005889. PMID: 29023446 PubMed
- Blomberg B, Müller KE, Helgeland L, et al. En mann i 80-årene med leddgikt og vedvarende feber. Tidsskr Nor Legeforen 2019. doi:10.4045/tidsskr.18.0546 DOI
- Belkaid Y, Mendez S, Lira R, Kadambi N, Milon G and Sacks D. A natural model of Leishmania major infection reveals a prolonged "silent" phase of parasite amplification in the skin before the onset of lesion formation and immunity. J Immunol 2000; 165: 969-77. PubMed
- Fletcher K, Issa R, Lockwood DN. Visceral leishmaniasis and immunocompromise as a risk factor for the development of visceral leishmaniasis: a changing pattern at the hospital for tropical diseases, london. PLoS One 2015; 10: e0121418. PMID: 25831056 PubMed
- Folkehelseinstituttet. Leishmaniasis - veileder for helsepersonell. Sist oppdatert 22.11.2022. www.https
- Aronson N, Herwaldt BL, Libman M, et al. Diagnosis and Treatment of Leishmaniasis: Clinical Practice Guidelines by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and the American Society of Tropical Medicine and Hygiene (ASTMH). Clin Infect Dis 2016; 63: e202–64. PMID: 27941151 PubMed
- Blum J, Buffet P, Visser L, et al. LeishMan recommendations for treatment of cutaneous and mucosal leishmaniasis in travelers, 2014. J Travel Med 2014; 21: 116–29. PMID: 24745041 PubMed
- Sundar S, Agrawal G, Rai M, Makharia MK, Murray HW. Treatment of Indian visceral leishmaniasis with single or daily infusions of low dose liposomal amphotericin B: randomised trial. BMJ 2001; 323: 419-22. PubMed
- Salah AB, Messaoud NB, Guedri E, et al . Topical paromomycin with or without gentamicin for cutaneous leishmaniasis. N Engl J Med 2013; 368: 524-32. New England Journal of Medicine
- Alvar J, Vélez ID, Bern C, et al; WHO Leishmaniasis Control Team. Leishmaniasis worldwide and global estimates of its incidence. PLoS One. 2012;7:e35671. PubMed
- Sundar S, Chakravarty J, Agarwal D, et al. Singe-dose liposomal amphotericin B for visceral leishmaniasis in India. N Engl J Med 2010; 362: 504-12. New England Journal of Medicine
- WHO: Status of endemicity of visceral leishmaniasis. Nettside sist oppdatert 29.09.23, nettsiden besøkt 04.07.24. www.who.int