Poliomyelitt

Hva er poliomyelitt?

Poliomyelitt er en infeksjon forårsaket av poliovirus. I første halvdel av 1900-tallet var det store polioepidemier i Europa og Nord-Amerika. Den siste epidemien i Norge var i årene 1950-1954 (det var et lite utbrudd i 1957). Europa ble i juni 2002 offisielt erklært poliofritt. Tidligere er tilsvarende erklæring gitt for Amerikaregionen i 1994 og Vestre Stillehavsregion i 2000.

I følge Folkehelseinstituttet ble det i 2013 registrert 406 tilfeller forårsaket av vilt poliovirus i verden. I 2019 ble det kun meldt 175 registrerte tilfeller, og det er nå bare to land hvor vill poliosmitte først og fremst er å finne: Pakistan og Afghanistan. En rekke land, særlig i regionene rundt disse, er utsatt for importsmitte. Hovedutfordringen er å nå barn med vaksinasjon i fattige og tett befolkede områder samt i konfliktområder, f.eks.  grenseområder mellom Pakistan og Afghanistan.

I tillegg til overnevte poliotilfeller har det også vært tilfeller av polio forårsaket av levende virus fra vaksinen som benyttes i mange land (vaksine som svelges). Særlig de med svekket immunsystem kan spre vaksineviruset videre. Også det vaksinerelaterte viruset kan føre til lammelser. Slike utbrudd har man sett i bl.a. Syria og DR Kongo i 2017. Vaksinen beskytter mot både vilt og vaksineutløst polio, og det er svært sjelden at vaksinen fører til smitte

Poliomyelitt, smitte

Poliovirus er et tarmvirus (enterovirus) som spres via smitte fra avføring til mat og drikke. Viruset formerer seg i halsen og i tarmen i 1-3 uker før det utløser en lokal betennelse i tarmen med mulighet for at viruset kan spres med blodet. Viruset fortsetter å bli skilt ut i spyttet i 2-3 dager og i avføringen i 2-3 uker. Smittsomheten er høy, men sannsynligvis er 95% av alle infeksjoner enten uten symptomer eller kun med en forbigående, forkjølelseslignende sykdom. I tempererte strøk på den nordlige halvkule forekom epidemier med polio oftest om sommeren, viruset trives best i varmen.

Smitte hos de minste barna fører sjelden til sykdom, det er antatt at 0,1-1% av de smittede småbarna utvikler sykdom. Med økende alder ved smitte, øker andelen som blir syke. Viruset kan nå sentralnervesystemet via blodet og ved å følge nervebaner inn til sentralnervesystemet. Viruset trives ekstra godt i en bestemt celletype i ryggmargen (forhornsceller). Død av disse cellene fører til lammelser, men gir ikke tap av følesansen.

Poliomyelitt, symptomer

De fleste som blir smittet med polioviruset, blir ikke syke. Cirka 5 prosent får imidlertid sykdom av ulik alvorlighetsgrad. Ved det mildeste forløpet er det forbigående feber, lett hodepine, oppkast, diaré eller forstoppelse og sår hals. Hos enkelte opptrer tegn på hjernehinnebetennelse i form av kraftig hodepine, kvalme, oppkast, redusert bevissthet og eventuelt kramper. Noen få utvikler den mest alvorlige formen, paralytisk poliomyelitt. Detter medfører lammelser/muskelsvakhet, skjelvinger, svelgvansker og pustebesvær.

Sykdommen kan påvises ved avføringsprøver. Det er nødvendig å gjøre flere undersøkelser for å skille mellom poliomyelitt og andre sykdommer.

Poliomyelitt, unngå smitte

I Norge har man siden 1980 vaksinert alle spedbarn ved 3, 5 og 12 måneders alder. Barna vaksineres også ved skolestart og på ungdomsskolen (10. klasse). Vaksinen som benyttes rutinemessig i Norge inneholder inaktivert (død) virus og er ufarlig.

Den omfattende vaksineringen er hovedårsaken til at sykdommen nå er utryddet i store deler av den vestlige verden. Drikkevaksine med levende, svekkede virus, benyttes fortsatt en del steder i verden. Denne vaksinen kan forårsake poliomyelitt (svært sjelden, 1 av 2.5 millioner tilfeller). Av denne grunn benyttes denne vaksinen ikke i Norge.

Til alle som har fått basisvaksinasjon anbefaler folkehelseinstituttet å få en oppfriskningsdose (boosterdose) dersom det har gått mer enn 10 år siden siste poliovaksinasjon. Det brukes en kombinasjonsvaksine med difteri, kikhoste, stivkrampe og polio.

Dersom du skal reise til områder hvor det fortsatt finnes poliomyelitt, eller land med høy risiko for utbrudd av polio, finnes det spesifikke anbefalinger fra folkehelseinstituttet (vaksineråd ved opphold i land med polioutbrudd ).

Listen over landene som er rammet av polioutbrudd eller som har høy risiko for utbrudd er i endring. Du finner oppdatert informasjon her .  

Poliomyelitt, behandling

Det finnes ingen spesiell behandling av poliomyelitt. Ettersom sykdommen skyldes et virus, hjelper ikke antibiotika, f.eks penicillin. Ved den mest alvorlige formen er det forholdsvis høy dødelighet, og mange må påregne alvorlige ettervirkninger i form av muskellammelser og fysisk funksjonshemning. Den viktigste behandlingen er å unngå smitte gjennom vaksinering.

Poliomyelitt, prognose

Av de som infiseres med polioviruset, har 99% en symptomfri magetarminfeksjon. Mild sykdom og ikke-lammende poliomyelitt er forbigående, men lammende (paralytisk) poliomyelitt kan medføre varige lammelser.

Mange år etter den akutte sykdommen med lammelser kan såkalt postpolio-syndrom opptre med tegn på både kronisk og ny skade av nervevev. Tilstanden er ikke infeksiøs, men den er forbundet med forverret funksjon av gjenværende motonevroner.

Mye tyder på at vi er veldig nær å kunne si at vaksiner har utryddet polio (2022), men så lenge viruset fortsatt finnes der ute kan det raskt komme tilbake dersom vi ikke står løpet helt ut.