Q-feber

Hva er Q-feber?

Q-feber er en bakteriesykdom som forårsakes av bakterien Coxiella burnetti. Sykdommen kan gi forskjellige plager, men vanligst er feber med frysninger og hoste. Det er en zoonose, det vi si en dyresykdom som også kan smitte til mennesker. Sykdommen er vanlig i Sør-Europa, men finnes også i alle andre verdensdeler. De fleste tilfeller i Nord-Europa skyldes importert smitte fra Spania, særlig Kanariøyene. I 2007-2010 var det en stor epidemi i saue- og geitebesetninger i Nederland, 3700 mennesker ble smittet, de aller fleste bønder som jobbet med sau og geit.

Q-feber kan i Norge forekomme hos mennesker som en importsykdom. I perioden 2017-2022 ble det bekreftet 23 tilfeller hos norske pasienter og alle var ble smittet i utlandet.  Av disse var 8 smittet på Kanariøyene, 4 i Spania, de øvrige var smittet i Iran, Kenya, Kypros, Portugal, Romania, Slovenia, og Saudi- Arabia. Q-feber har aldri vært påvist hos husdyr i Norge, og det er derfor aldri påvist innenlands smitte til mennesker her i landet.

Smitte

Mennesker kan få sykdommen fra smittede dyr, først og fremst fra sau, geit eller storfe. Bakteriene spres først og fremst gjennom luften og ved inntak av upasteurisert melk. Der er særlig de som jobber med dyr, som er utsatt for smitte, så som gårdbrukere, slakteriarbeidere og veterinærer.

Spredning fra menneske til menneske ser ikke ut til å forekomme selv ved uttalt lungeinfeksjon, men mor-foster infeksjoner kan forekomme.

Symptomer

Bare rundt halvparten av de smittede får klinisk sykdom og symptomer. Symptomene kommer som regel to til fire uker etter smittetidspunktet. Q-feber gir influensalikenede sykdom med feber, ledsagende hodepine, muskelsmerter og hoste, og noen utvikler lungebetennelse. Enkelte kan få leverbetennelse og gulsott. Noen får utslett (hos rundt én av ti syke).  I enkelte tilfeller kan det oppstå hjerteklaffbetennelse (endokarditt) eller hjerne-/hjernehinnebetennelse.

I sjeldne tilfeller ses en kronisk variant som oppstår måneder til år etter akutt sykdom. For disse kan sykdomsbildet variere, men det vanligste er at det oppstå en hjerteklaffbetennelse (endokarditt). Andre varianter av den kroniske infeksjonen er betennelse i benvev, blodårer, lever eller lungene. 

Sykdommen kan påvises ved hjelp av en blodprøve som måler antistoffer og/eller påviser bakterie-DNA. Andre aktuelle undersøkelser er blant annet røntgenbilde av lungene og vevsundersøkelse.

Smitteforebygging

Det er stort sett personer som arbeider med dyr som blir smittet. Den eneste sikre måten å unngå smitte på er å holde avstand til dyr i utlandet. I praksis betyr det at en ikke drar på gårdsbesøk til gårder hvor Q-feber er påvist i dyrebesetningen. En bør også forsikre seg om at melken er tilstrekkelig pasteurisert. Ellers bør man bruke munnbind ved håndtering av produkter fra dyr, spesielt morkake, i endemiske områder. God håndhygiene er også viktig.

Vaksine er utviklet, spesielt beregnet for personer som arbeider i dyrelaboratorier, men denne er ikke tilgjengelig i Norge. Gravide bør unngå områder hvor det er utbrudd av Q-feber. Gravide har økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet.

Behandling

Q-feber er som regel en ufarlig tilstand. Unntaksvis kan den få et alvorlig forløp. Derfor bør du umiddelbart oppsøke lege dersom du har mistanke om at du kan ha fått sykdommen. Pasienter med Q-feber behandles effektivt med antibiotika.