Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Rabies - hundegalskap

Rabies (hundegalskap) er en svært alvorlig virusinfeksjon som forekommer i mer enn 150 land eller områder i verden. Smitten overføres ved dyrebitt, og risikoen for å få rabies er stor dersom en blir bitt av et smittet dyr.

Rabies
Rabieskontroll. Bilde hentet fra CDC (PHIL).

Sist oppdatert:

19. juli 2022

Hva er rabies?

Rabies (hundegalskap) er en svært alvorlig virusinfeksjon hos dyr og hos mennesker, og som finnes over store deler av verden. Sykdommen er vanlig i noen deler av verden, særlig hos hund, katt, flaggermus, rev og gnagere. Disse dyrene kan overføre virussmitte til mennesker.

Annonse

Smitten overføres gjennom spytt, og risikoen får å få rabies er stor dersom en blir bitt av et smittet dyr. De smittede dyrene er ofte syke og utviser unormal atferd og aggressivitet. Men smitten kan også overføres fra tilsynelatende friske dyr, for eksempel fra munnhulen til et dyr som har vært i kontakt med et sykt dyr eller kadaver.

På verdensbasis er det ca 50.000 til 70.000 mennesker som får rabies og dør av sykdommen hvert år. De fleste tilfellene forekommer i Sørøst-Asia (særlig India) og Afrika, men sykdommen finnes også i Sør-Amerike, Nord-Amerika og Europa. I 2011 ble det påvist noen tilfeller av rabies hos polarrev og reinsdyr på Svalbard, og i 2015 ble det også påvist rabies i en flaggermus i Valdres. Det siste tilfellet av påvist rabies hos mennesker etter smitte i Norge var i 1815! I 2019 døde en nordmann av rabies etter smitte i utlandet. 

De siste årene har smitte fra flaggermus blitt vanligere. I USA er det registrert 40 tilfeller av rabies etter smitte i hjemlandet, og av disse var over 90% etter bitt fra flaggermus. På verdensbasis kommer 99% av all smitte som rammer mennesker fra hund.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Rabies . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Warrell MJ, Warrell DA. Rabies and other lyssavirus diseases. Lancet 2004; 363: 959-69. PubMed
  2. Handeland K, Ørpetveit I, Mørk T, Fuglei, E. Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012. Veterinærinstituttets rapportserie 2013; 5: 1-7. PubMed
  3. Folkehelseinstituttet: Påvist rabies hos flaggermus i Norge. Publisert 13.10.15. www.fhi.no
  4. Blystad H, Iversen BG. Et importtilfelle av rabies i Sverige. MSIS ukerapport 29; 2000.
  5. Folkehelseinstituttet. Nyheter 2019. Påvist tilfelle av rabies. Publisert 03.05.2019. www.fhi.no
  6. WHO. Fact Sheet on rabies. Last updated 13 September 2018. www.who.int
  7. Nygård K, Sandbu S, Mehl R, Tharaldsen J. Flaggermus og rabies. MSIS Ukerapport 5, 2003.
  8. Folkehelseinstituttet, Smittevernveilederen. Rabies - veileder for helsepersonell. Sist oppdatert 15.03.2022. Siden lest 19.07.2022. www.fhi.no
  9. Badrane H, Bahloul C, Perrin P, Tordo N. Evidence of two Lyssavirus phylogroups with distinct pathogenicity and immunogenicity. J Virol 2001; 75: 3268-76. PubMed
  10. Knobel DL, Cleaveland S, Coleman PG, et al. Re-evaluating the burden of rabies in Africa and Asia. Bull World Health Organ 2005; 83:360. PubMed
  11. Vaksinasjonsveilederen. Rabiesvaksine og rabiesimmunglobulin - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 17.06.2019. Siden besøkt 13.09.2019. www.fhi.no
Annonse
Annonse