Bør tilsynelatende friske personer hjemvendt fra tropene undersøkes?
Bør du ta en sjekk for sikkerhets skyld? Selv om risikoen for at du kan ha fått i deg en eller flere parasitter, er svært lav, kan det være nyttig å vite litt om disse sykdommene.
Sist oppdatert:
3. nov. 2020
Parasittsykdommer er hyppige i tropiske områder. Risikoen for å smittes av slike sykdommer avhenger av hvor du har vært, om du har levd ute under dårlige sanitære forhold, hvor lenge du har vært der eller om du har vært på besøk hos familie og venner med tett kontakt til lokalsamfunnet med dets eventuelle sanitære og hygieniske problemer.
Observasjoner tyder på at turister på kortvarige ferieopphold og hjelpepersonell som har vært utstasjonert i tropiske strøk over lengre tid, svært sjelden får parasittsykdommer. Derimot skjer det oftere at innvandrere pådrar seg slike sykdommer.
Lang tid fra smitte til sykdom
Mange av parasittene vi kan få i oss, trenger flere uker til måneder på å finne "sin plass" i menneskeorganismen, bli kjønnsmoden og begynne å produsere egg og larver. Det samme gjelder også hiv-smitte. Smitteoverføring fra eventuelt hiv-smittet partner vil ikke kunne fanges opp på blodprøver før etter 8 til 12 uker.
Noen parasitter kan leve lenge i den menneskelige vert. Strongyloides-tarmparasitten kan finnes i over 40 år og schistosomiasis-igler i over 20 år etter smitte hvis det ikke gis behandling. De vanligste orme-parasittene (eller marke-parasitter) derimot lever sjelden mer enn et par år i tarmen
De hyppigste parasittsykdommene
Rundormer
De tre vanligste rundormene er spolorm, hakemark og piskemark. Disse ormene er svært utbredte i den fattige delen av verden. Vi regner at en tredjedel av jordens befolkning har innvollsparasitter i form av rundormer i tarmen. Tross den høye forekomsten er det likevel sjelden at hjemvendte personer som har bodd flere år i tropene, har slike sykdommer. De personer som har tarmparasitter, er som regel uten symptomer. Det tar 2-3 måneder fra larver trenger inn i kroppen og til de når sin endelige plass i tarmen. I denne "etableringsfasen" vil avføringsprøver være normale. Senere vil man kunne påvise ormeegg i avføringen.
Barnemark, som også kan smittes i Norden, gir som regel plagsom kløe rundt endetarmen. Noen ganger kan man se de ca. 1 cm lange, trådtynne, voksne ormene i avføringen. Hunnormen legger eggene på utsiden av endetarmsåpningen og prøver tatt derfra kan påvise eggene i et mikroskop.
Rundormen Strongyloides stechoralis produserer egg som klekkes i tarmen. Derfor kan det være vanskelig å påvise denne ormen. Den kan gi hudplager (elveblestliknende) og den kan gi magesmerter. Ferske avføringsprøver trengs for å kunne dyrke ormen på sykehuslaboratoriet.
Behandlingen av slike rundormer er vanligvis enkel og effektiv.
Amøbesykdom
Den vanligste amøbesykdommen forårsakes av Entamoeba histolytica, men langt fra alle har symptomer. Knapt 10 prosent av bærerne av denne protozoen vil få amøbesykdom innen et år. Derfor er det viktig å påvise amøber (egentlig cyster) i avføringsprøve og i neste omgang gi behandling for å eliminere amøbene.
Giardia lamblia
Giardia lamblia er en av de tarmparasittene som hyppigst finnes hos hjemvendte fra varme land, selv om ikke alle har symptomer. Giardiacyster kan påvises i avføringen - men ofte må det tas flere prøver - og behandlingen består i en daglig dose med metronidazol i tre dager.
Schistosomiasis
Dette er blodigler som du kan pådra deg ved ferskvannskontakt. De aller fleste importerte tilfeller skriver seg fra Afrika. Iglene legger egg i vevet rundt blodårer ved urinblæren og tykktarmen. Ved lette infeksjoner kan tilstanden i starten være fri for symptomer, men iglene kan leve i mange år og i det lange løp forårsake komplikasjoner fra urinveiene, leveren og lungene.
Også disse parasittene bruker 2-3 måneder fra de er trengt inn i kroppen, til de lar seg påvise i avføringen eller ved funn av antistoffer i blodprøve.
Når bør du søke lege?
Etter vanlige turistreiser der de sanitære og hygieniske forholdene har vært gode, og du ikke har foretatt deg andre risikable "utflukter", er det ingen grunn til å søke lege etter hjemkomst dersom du føler deg frisk. Også i de tilfellene hvor du har oppholdt deg i lengre tid i tropiske strøk, men har levd under trygge hygieniske forhold, og du er frisk, så er kontroll hos lege unødvendig.
Hvis du derimot har levd under mer primitive forhold, eller har hatt opplevelser der du kan ha blitt smittet med noe, eller du ikke føler deg helt frisk, så bør du søke lege.
Hva gjør legen?
Legen vil først og fremst kartlegge din risiko gjennom å vurdere hvor du har vært, hvordan du har levd og avdekke spesielle risiki. Dernest vil du bli bedt om å levere to avføringsprøver og urinprøve. Det vil også bli tatt blodprøve. Avhengig av hva du kan ha vært utsatt for, vil det tas spesifikke antistofftester.
Skulle det vise seg at du har noen av disse parasittsykdommene, så er de vanligvis enkle å behandle
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Importsykdom, parasitter . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Thybo S. Undersøgelse af tilsyneladende raske personer, som er vendt hjem fra »de varme lande«. Ugeskr Læger 2005; 167: 3997-4001. PubMed
- Beknazarova M, Whiley H, Ross K. Strongyloidiasis: A Disease of Socioeconomic Disadvantage. Int J Environ Res Public Health. 2016;13(5):517. Published 2016 May 20. PMID: 27213420. PubMed
- Henriquez-Camacho C, Gotuzzo E, Echevarria J, et al. Ivermectin versus albendazole or thiabendazole for Strongyloides stercoralis infection. Cochrane Database Syst Rev 2016; :CD007745. Cochrane (DOI)
- Leder K, Weller PF. Intestinal Entamoeba histolytica amebiasis. UpToDate, last updated Jun 29, 2016. UpToDate
- Granados CE, Reveiz L, Uribe LG, Criollo CP. Drugs for treating giardiasis. Cochrane Database Syst Rev 2012; 12:CD007787. Cochrane (DOI)
- Munoz FM. Treatment and prevention of giardiasis. UpToDate, last updated Jun 20, 2017. www.uptodate.com
- Gryseels B, Polman K, Clerinx J, Kestens L. Human schistosomiasis. Lancet 2006; 368:1106. PubMed
- Soentjens P, Clerinx J, Aerssens A, et al. Diagnosing acute schistosomiasis. Clin Infect Dis 2014; 58:304. PubMed
- Bierman WFW, Wetsteyn JC, van Gool T. Presentation and diagnosis of imported schistosomiasis: relevance of eosinofilia, microscopy for ova, and serology. J Travel Med 2005; 12: 9-13. PubMed
- Tan KS. New insights on classification, identification, and clinical relevance of Blastocystis spp. Clin Microbiol Rev 2008; 21:639. PubMed
- Nigro L, Larocca L, Patamia I et al. A placebo-controlled treatment trial of Blastocystis hominis infection with metronidazol. J Travel Med 2003; 10: 128-30. PubMed
- Falcone FH, Loukas A, Quinnell RJ et al. The innate allergenicity of helminth parasites. Clin Rev Allergy Immunol 2004; 26: 61-72. PubMed
- Meltzer E, Percik R, Shatzkes J, et al. Eosinophilia among returning travelers: a practical approach. Am J Trop Med Hyg. 2008;78(5):702-709. PubMed
- Rogstad KE. Sexually transmitted infections and travel. Curr Opin Infect Dis. 2019 Feb;32(1):56-62. PMID: 30531371. PubMed