Vestnilvirus infeksjon

Hva er vestnilvirus infeksjon?

Vestnilvirus infeksjon er en virussykdom som er mest utbredt i Midt-Østen, Asia og Afrika. Siden 1999 har sykdommen også blitt utbredt i USA og til Europa. Det har vært flere epidemier i europeiske land. I 2018 ble det meldt totalt 1549 tilfeller, flest i Italia, Serbia, Hellas og Romania. Det har aldri vært rapportert tilfeller av sykdommen i Norge.

Infeksjonen er vanligvis mild og ufarlig. Det er beregnet at cirka 80 prosent av de som smittes, ikke utvikler tegn til sykdom. Cirka 20 prosent får influensalignende plager i noen dager.

Hos mindre enn 1 prosent fører smitten til alvorlig infeksjon i hjernen - hjernebetennelse eller hjernehinnebetennelse. Symptomene er da kraftig hodepine, kvalme, oppkast, rykninger og kramper, nakkestivhet og bevisstløshet. Eldre, eller personer med svekket immunitet på grunn av annen sykdom, har størst risiko for å utvikle denne alvorlige formen.

Hvordan spres sykdommen?

Vestnilviruset formerer seg først og fremst i ville fugler. Mygg som stikker smittede fugler, kan overføre viruset videre til mennesker. Mennesker blir ikke smittet direkte fra fugler eller andre dyr, det er heller ingen smitteoverføring mellom mennesker. Formeringen av viruset i myggen er temperaturavhengig. Man regner med at klimaet i Norge ikke er varmt nok til at smitte kan spres her til lands.

Kan jeg beskytte meg?

Dersom du oppholder deg i områder hvor det finnes vestnilvirus, er det viktigste du kan gjøre å beskytte deg mot myggstikk.

De myggartene som overfører viruset, er mest aktive i skumringstimene og ved soloppgang, men de er også aktive om natten. Ved utendørsopphold etter solnedgang anbefales det derfor at huden tildekkes med sokker, langbukser og langermete plagg. Klærne bør ikke være hvite eller ha kraftige farger, ettersom myggen tiltrekkes av dette.

I tillegg anbefales bruk av myggmidler som inneholder dietyltoluamid (DEET) på huden. Best beskyttet er man ved å oppholde seg innendørs etter solnedgang og med samtidig bruk av myggnett rundt sengen og myggnetting i dører og vinduer.

Vaksiner finnes kun til bruk for hester. Det er sannsynlig at det på sikt vil komme vaksine for mennesker.

Diagnostikk

Det er bare ved alvorlig sykdom at det er behov for å påvise sykdommen. Dette gjøres ved blodprøver og ved å undersøke prøver av ryggmargsvæsken.

Behandling

De aller fleste blir friske uten noen form for behandling. 

Ved alvorlig hjernebetennelse eller hjernehinnebetennelse er det nødvendig med rask innleggelse på sykehus. Det finnes imidlertid ingen behandling som kan drepe viruset. Behandlingen går derfor ut på å lindre symptomene inntil kroppen selv klarer å overvinne infeksjonen.

Prognose

De aller fleste (99 prosent) blir fullstendig friske. Noen få utvikler hjernebetennelse, og dette kan i ytterste fall være dødelig. Spesielt hos eldre eller pasienter med immunsviktsykdom, er det økt mulighet for komplikasjoner. I USA har man sett at mer enn halvparten av alle som overlever den alvorlige formen, blir plaget med slappet, tretthet, hukommelsesproblemer eller balanseproblemer i flere år etter gjennomgått akutt sykdom.

Forskning tyder på at personer som har gjennomgått infeksjon med viruset, er beskyttet mot ny infeksjon i noen år fremover.