Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Erythema nodosum, knuterosen

Reaktiv artritt

Vil du vite mer

Yersiniainfeksjon

NHI.no

 er en bakterie som det særlig finnes mye av hos svin, kveg og visse gnagere. Hos mennesket finnes ikke bakterien normalt, slik at om vi smittes av bakterien, så kan det utløse en infeksjon, yersiniose. Infeksjoner overført via dyr kalles zoonoser. Yersiniose overføres fra svin og er således en zoonose.

 vanligere enn de er i dag. Mye av skylden lå i slakteprosessen av gris, og etter at denne ble forbedret, har infeksjonstallene gått betraktelig ned. I 2018 ble det meldt 105 tilfeller av yersiniose til Folkehelseinstituttet. Totredjedeler var meldt smittet i Norge. Det finnes ikke forekomsttall etter 2018.

Blant mennesker er det særlig barn under 5 år som er utsatt, men også voksne kan rammes av infeksjon. Av en eller annen grunn viser det seg at infeksjonen er vanligere i nordlige Europa enn i resten av verden. Mange mener at dette har sammenheng med at bakterien er levedyktig selv ved lave temperaturer.

Hva er Yersinia?

Sykdomsbildet ved infeksjonstilstander forårsaket av 

 varierer betydelig, men yersiniainfeksjonen ligner på det vi kaller omgangssyke. Symptomene kommer fra magetarm kanalen i form av diaré, magesmerter og i noen tilfeller kvalme og oppkast. Små barn får vanligst magesmerter, diaré og feber av dagers til 1-3 ukers varighet. Større barn kan få symptomer som minner om blindtarmbetennelse, med sterke smerter i nedre høyre del av magen. Blod i avføringen er ikke uvanlig. Voksne får ofte lite symptomer akutt, men de kan få senvirkninger i form av utslett (

). I opptil 20 prosent av tilfellene foreligger det samtidig sår hals i den akutte fasen.

Det hender at personer med yersiniainfeksjon blir operert på mistanke om blindtarmbetennelse.

Bakterien smitter stort sett gjennom svinekjøtt eller andre næringsmidler som er forurenset med avføring fra svin. Du kan også smittes fra drikkevann som ikke er renset. Smitte mellom mennesker er svært sjelden, men det kan skje innad i en familie. Det tar vanligvis 3-7 døgn fra du spiser mat med bakterien, til du begynner å merke symptomer på sykdom. Dersom det er store bakteriemengder du inntar, kan infeksjonen opptre allerede etter ett døgn.

Magetarmkanalen er inngangsport for infeksjonen. Etter å ha spist bakterieholdig mat invaderer organismen slimhinnen i tynntarmen. Den lokaliserer seg så i lymfevevet i tarmslimhinnen og senere til andre lymfeknuter i bukhulen. Etter få døgn oppstår sår i slimhinnen i nederste del av tynntarmen og betennelsesforandringer i lymfeknutene. Dersom bakteriene sprer seg til blodet, kan infeksjonen i sjeldne tilfeller spre seg til indre organer som lever, lunge og hjernehinner. Leddbetennelser kan forekomme (reaktiv artritt). Slik leddaffeksjon varer vanligvis fra noen dager til måneder, av og til inntil et par år. Vanligvis rammes knær, ankler, håndledd, tær eller fingre. Eldre og middelaldrende kvinner kan utvikle 

 (knuterosen) lokalisert til legger eller mageområdet.

Smitte

Diagnosen kan være vanskelig å stille fordi infeksjonen gjerne starter litt vagt og likner på en vanlig tarminfeksjon. Verken symptomer, tegn, vanlige blodprøver eller røntgen kan brukes til å stille diagnosen. Det er påvisning av bakterier i avføringen (dyrkning) eller funn av antistoffer i blodet (serologi) som stadfester at det foreligger yersiniose. Prøver til dyrkning og serologi må sendes til et sykehuslaboratorium, slik at det tar en liten uke før svarene foreligger.

Diagnostikk

Infeksjonen krever svært sjelden sykehusinnleggelse. Som regel foreligger moderat sykdom som går over av seg selv. Særlig hos små barn skal du være oppmerksom på væsketapet. Følg derfor disse rådene:

Vær spesielt oppmerksom på faren for uttørking dersom det blir mye diaré

 eller tilsvarende væskeerstatning og pass på at barnet spiser litt mat

Ta kontakt med lege dersom barnet tisser lite/ sjelden

Gi 100-200 ml tynn saft (vanlig saft eller brus som ikke er tynnet ut vil kunne trekke ut mer væske fra tarmen) etter hver løs avføring. Alternativt får du på apoteket kjøpt Gem

Drikk mer enn vanlig (brus bør tynnes ut med vann, og saft bør blandes tynnere enn vanlig). Pass på å få i deg litt vanlig mat som også inneholder salt, evt. salte kjeks.

Det er ikke vist at antibiotika er til nytte ved moderate sykdomstilfeller. Det er heller ikke holdepunkter for at bruk av antibiotika forhindrer komplikasjoner og kroniske plager. Antibiotikabehandling er bare aktuelt ved svært alvorlige infeksjoner som krever sykehusinnleggelse.

Behandling

Forebyggende tiltak

Barnehage/dagmamma

Infeksjonen går som regel over av seg selv uten å etterlate "spor". I noen få tilfeller oppstår leddbetennelse i de store, vektbærende leddene. Typisk dukker slike plager opp noen uker etter at du hadde den akutte tarminfeksjonen. Vanligvis går en slik leddbetennelse tilbake etter 3-5 måneder. Andre sjeldne komplikasjoner kan oppstå, for eksempel blodforgiftning hos spedbarn, eldre og immunsvekkede.

-infeksjon som ender med sykehusinnleggelse, kan infeksjonen være livstruende. Dødsfall er dog meget sjelden.

Prognose

Yersiniose

--&gt; https://fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/yersiniose---veileder-for-helsepers/

Folkehelseinstituttet. Yersiniose - veileder for helsepersonell. Sist oppdatert 29.05.2019. Siden lest 18.12.2020. 

Janda JM, Abbott SL. The genus Yersinia. I: Janda JM, Abbott SL. The Enterobacteriaceae. Washington D.C.: ASM Press, 2006: 205-32. 

Stenstad T, Grahek-Ogden D, Nilsen M, et al. Et utbrudd av Yersinia enterocolitica O:9-infeksjon. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 586-9. 

Helsedirektoratet (2021). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 16. november 2021, lest 16. november 2021). 

--&gt; https://www.https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/abdomen#gastroenteritt

Helsedirektoratet. Gastroenteritt. Antibiotika i sykehus. Sist oppdatert 8. januar 2018. Siden lest 18.12.2020 

Bergmann TK, Vinding K, Hey H. Multiple hepatic abscesses due to Yersinia enterocolitica infection secondary to primary haemochromatosis. Scand J Gastroenterol 2001; 8: 891-5. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Scand J Rheumatol [ta]+AND+42[vol]+AND+294[page]

Välimäki E, Aittomäki S, Karenko L, Kantonen J, Pettersson T, Turunen U, et al. Normal inflammasome activation and low production of IL-23 by monocyte-derived macrophages from subjects with a history of reactive arthritis. Scand J Rheumatol 2013; 42(4):294-8. 

Yersiniainfeksjon: Diagnostikk

Vil du vite mer