Intervju

- Ensomhet er en del av livet

- Ensomhet er en del av livet, og vi må lære at det går bra. Vi skal ikke undervurdere ensomhet, men heller ikke hause det opp, mener Linn-Heidi Lunde, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og psykologspesialist ved Haukeland universitetssykehus.

- Ensomhet er en del av livet, og vi må lære at det går bra. Vi skal ikke undervurdere ensomhet, men heller ikke hause det opp, mener Linn-Heidi Lunde, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og psykologspesialist ved Haukeland universitetssykehus.

At det pågår en ensomhetsepidemi i Norge, er ikke Linn-Heidi Lunde enig i.
- Det er ikke mer ensomhet i Norge i dag, enn tidligere. Ensomhet er noe alle kjenner på. Det er en del av livet og et almenmenneskelig problem. Vi fødes ensom og vi dør ensom, sier Lunde.

Hun er kritisk til hvordan alderdommen blir framstilt nærmest synonymt med ensomhet. Hun mener det er en feilaktig framstilling.

- Hvordan man opplever ensomhet er veldig forskjellig fra person til person. Jeg har jobbet mye med eldre. Det er noen som føler seg ensomme, selv om de har et godt sosialt nettvekt. Å være sammen med andre hjelper ikke på ensomheten i denne gruppen. Det gjøres mange gode tiltak mot ensomhet i eldreomsorgen. Men det nytter ikke å pøse på med tiltak, hvis den som er ensom ikke benytter seg av det. Ensomhet er en svært sammensatt utfordring, mener Lunde.

For lite sosial kontakt

Ensomhet defineres i faglitteraturen som en subjektiv opplevelse av at det sosiale nettverket ikke er tilstrekkelig. En opplever at man ikke har nok sosial kontakt.
- Men ensomhet er ikke det samme som å være alene – det er en misforståelse, sier Lunde.

Ensomhet er altså en opplevelse av en tilstand. En følelse av å være alene, å være uten kontakt med andre, en følelse av ikke å bli sett, eller speilet. Og mange vil oppleve denne følelsen like sterkt om de er sammen med andre.

Men noen har større risiko for å bli ensomme.

Lunde forteller at dette kan gjelde de som har opplevd store omveltninger i livet. Det er to grupper som skiller seg ut og som rapporterer om mer ensomhet enn andre: unge og eldre. Ofte handler det om overganger i livet:

- For en eldre person faller kanskje de daglige rutinene bort etter pensjonsalder. Livet går inn i en ny fase. Det samme gjelder unge mennesker som flytter hjemmefra, kanskje til en ny by.

- For de aller fleste av oss, er ikke slike overganger noen risikofaktor for ensomhet, de fleste tåler det. Men dette gjelder for noen, sier Lunde.

Hun sier at eldre som opplever tap, som blir alene etter at venner, naboer eller ektefelle dør, også er i risiko for å oppleve ensomhet. Det samme er tap av helse og mobilitet.

- Hjelpeapparatet må forsøke å forutse og forebygge tidlig. En må hjelpe de som har problemer med å få venner, som har vansker med relasjoner. Sosioøkonomiske faktorer spiller også inn. Og om man tidligere i livet har følt seg avvist eller opplevd omsorgssvikt – kan også dette være en risikofaktor, forteller Lunde.

Men igjen: Ensomhet er et vidt begrep, som kommer i mange fasonger. For noen er ensomhet alvorlig og gir dårlig helse, for andre er ensomheten grei å leve med.

- Vi vet at for noen mennesker godt opp i årene, er det også naturlig å trekke seg mer bort fra andre. De ønsker det selv, og har ikke det samme behovet for å være sosial som før. Men også her kan man ikke generalisere – vi er forskjellige, sier Lunde.

Ingen ensomhetsepidemi

Men at det er en ensomhetsepidemi i Norge, mener Lunde er feil.

- Forekomsten av ensomheten i Norge er stabil. Og det er lite ensomhet i Norge i forhold til andre europeiske land – som i Øst-Europa, sier hun.

Men tallene fra undersøkelser varierer.

- Det er komplisert å måle ensomhet, og forekomsten vil være høyere i pasientgrupper enn blant folk flest. Men vi ser at forekomsten blant unge er likes stor som blant eldre. For de over 80 år, oppgir 3 av 10 at de er ensomme ofte eller alltid. Samtidig vil mange kunne si at de av og til er ensom – så det er vanskelig å måle dette, sier Lunde.

Hun er redd ensomhet kan bli en selvoppfyllende profeti – særlig for eldre.

- Hvis man blir fortalt at alderdommen er ensom, kan det fort bli slik. Men det å være ensom, er et almenmenneskelig fenomen. Derfor er livsmestring like viktig som å opprette stadig nye møteplasser. For det å være alene og ensom – det er noe alle må takle. Og vi må lære at det går bra, sier Lunde.

Hun mener opphausingen av ensomhet blant eldre er en stakkarsliggjøring og nedvurdering av en gruppe, og at en må vokte seg for ikke å påtvinge de eldre ensomhet.
- Vi trenger gode tiltak, men det nytter ikke med hjelpetiltak mot ensomhet når det handler om grunnleggende faktorer, som opplevelse av å bli sett.

Samtidig er det viktig å understreke at det å være alene, ikke trenger å være negativt.
- Å trives i eget selskap, er en bra egenskap. Den introverte ønsker alenetid og tenker bedre og konsentrerer seg bedre alene. Likevel dyrker vi fram det utadvendte, sier hun.

Det er som om det å være sosial er et suksesskriterie.

Lunde minner om at det er et begrep som heter positiv ensomhet.
- Mennesker som opplever flyt og ro best når de er alene. At man skaper best når man er alene, men vi må huske på at dette er en selvvalgt ensomhet.

Forebygge ensomhet

Lunde mener det er et samfunnsansvar – å snakke om ensomhet, lage møteplasser og tiltak.

- Å jobbe med tiltak mot ensomhet er viktig. Helsepersonell eller hjelpeapparat må ta dette opp i samtaler – at ensomhet er noe alle opplever, sier hun.

- Men så må hver enkelt av oss gjøre noe med sin egen situasjon. Det er mange tiltak du kan gjøre selv, og for å møte andre mennesker. Men du må tørre å ta tak i situasjonen, du må smile og snakke. Å smile er noe av det mest effektive du kan gjøre og som setter i gang noe til den som blir smilt til, sier hun.

Likevel har ikke alle ressurser til å gjøre egne tiltak, kanskje er de ikke mobile nok og da er det viktig at det eksisterer noen ytre tiltak.

Lunde mener det er viktig å være oppmerksomme på sårbare grupper.

- Innvandrere, eldre og ungdommer som faller fra i skolen må vi være ekstra oppmerksomme på. Men den enkelte må hjelpes og oppmuntres, hvis ikke er det liten vits i tiltakene som gjøres, sier hun.