Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
- Det finnes en del myter rundt hypnose, og disse uttrykker oftest det motsatte av hva hypnose egentlig er, sier Arild Rugset.
Derfor kan nok mange i utgangspunktet være skeptiske til å utforske en slik samarbeidsform med terapeuten. Mens myten sier at man gir fra seg all kontroll og underkaster seg hypnotisørens makt og vilje, er virkeligheten at hypnose i utgangspunktet er en kommunikasjonsform man enes om å bruke i terapeutisk hensikt for å hjelpe pasienten med det de søker terapi for.
- Det skjer derfor i et trygt og tillitsbasert samarbeid mellom terapeut og pasient, hvor respekt for den enkeltes integritet ivaretas slik våre yrkesetiske retningslinjer og lovverket for helsearbeidere krever, sier han.
Arild Rugset og Jan Gimse Arfeldt møter NHI.no på Moholt i Trondheim for å snakke om bruk av hypnose i behandling. Hva er det, hvordan brukes det og hvorfor det kan være nyttig?
Rugset er psykologspesialist ved Studentsamskipnaden i Trondheim. Gimse Arfeldt er psykolog ved Trondheim Psykologsenter.
De fleste ser på hypnose som en metode for å skape en indre tilstand som er nyttig i behandling, og ikke som en terapiform i seg selv. Induksjon av hypnose kan skape en veldig avslappet tilstand karakterisert av økt fokusert oppmerksomhet, og den kan tilpasses og kombineres med ulike terapimetoder.
Metoden kan også brukes til å redusere for eksempel smerte og angst, og bidra til bedre søvn.
- Forskning viser at hypnose vil øke effekten av annen psykologisk behandling. Hypnose kan bli brukt som en katalysator, forteller Arfeldt.
Men hypnose kan også brukes alene som en spesifikk behandling, for eksempel i forbindelse med angstproblematikk der hypnose kan være hovedmetoden.
En tilstand av økt fokusert oppmerksomhet
Hypnose er en spesiell form kommunikasjon som er rettet mot å hjelpe pasienten inn i en fokusert bevissthetstilstand som igjen innebærer at pasienten blir mer åpen og mottakelig for suggesjoner. Dette kan for eksempel være å endre måten man forholder seg til utfordrende situasjoner på.
- Hvordan er det å være hypnotisert?
- Mest typiske opplevelse av hypnose er at man føler seg veldig avslappet, både mentalt og kroppslig. Mange kan spontant rapportere at de aldri har slappet så godt av før. De fleste kjenner en generell følelse av velvære og indre ro, og i en slik tilstand får man også lettere kontakt med en indre trygghet og en økt følelse av kontroll. Mange opplever også en endring i kroppsopplevelsen – mens noen kjenner økt tyngdefølelse, kan andre rapporterer at kroppen kjennes lettere ut, forteller Rugset.
Hypnose defineres som en bevissthetstilstand med fokusert oppmerksomhet.
- I en slik tilstand føler man seg mer konsentrert, og bedre i stand til å fokusere på det man søker terapi for, og stenge andre, mer uvesentlige og perifere ting ute. Denne fokuserte tilstanden innebærer også at det er lettere å forestille seg for eksempel nye måter å takle utfordringer på, og forestillingene blir oftest mer levende og virkelighetsnære enn ellers. Det typiske er også at selve hypnosesesjonen oppleves som trygg og at det skjer i samarbeid med den enkelte. Som i annet pasientarbeid arbeider vi etter de fagetiske retningslinjer for fagprofesjonen, sier Rugset, og forklarer videre:
- Denne tilstanden kan ligne på det som skjer du leser en bok eller ser en film du lever deg helt inn i, og du opplever gjerne at tiden har gått svært fort. Man bli så oppslukt av en scene at man for eksempel ikke merker at andre kommer inn i rommet. Dette er likt det hypnose oppleves som, forklarer Rugset.
En time med hypnose som behandling kan være omtrent slik: Først avtales det om behandler skal bruke hypnose, og hvordan dette skal foregå. Deretter vil det være en induksjonsfase, en fordypningsfase, en intervensjonsfase og til slutt en avslutning. I induksjonsfasen vil terapeuten komme med suggesjoner. Dette er instruksjoner eller forslag som hjelper pasienten inn en hypnotisk tilstand.
Målet er altså at pasienten skal komme i en hypnotisk tilstand med økt fokusert oppmerksomhet.
Induksjonsfasen kan foregå på veldig mange måter, sier Arfeldt, og forklarer:
- Om jeg skal bruke hypnose på deg, kan jeg for eksempel be deg om å se på et punkt på veggen. Jeg ber deg holde blikket, og sier at om en stund, blir du roligere. Jeg kommer med suggesjoner til deg. Suggesjoner om at du blir rolig, du blir avslappet, du blir tung i øyelokkene og til slutt vil du lukke øyelokkene. Jeg kommer med de suggesjonene som er hensiktsmessig slik at du føler ro, blir avslappet og kutter ut andre forstyrrende impulser. Du kobler ut omgivelsene.
- Når du da til slutt lukker øyelokkene dine, er dette et tegn til den som hypnotiserer at du har oppnådd en tilstand av økt fokus slik vi ønsker, sier han.
Nå vil behandleren og pasienten jobbe med de utfordringene pasienten har – og er over i intervensjonsfasen.
- Under intervensjonsfasen bruker vi bakgrunnen vår som behandler. Vi jobber ikke med hypnose som en isolert metode som er frakoblet den faglige kunnskapen vi har som leger, tannlege eller psykologer. Dette er endel av en helhet, sier Rugset. Innhold og formål med denne fasen avtaler pasient og terapeut på forhånd.
Det er individuelle forskjeller i hvor dyp hypnosen blir. Barn er ofte naturlig vant til og har lett for å forestille seg ting, og er derfor ofte gode hypnotiske subjekter.
De fleste av oss kan la seg hypnotisere i en eller annen grad: Omtrent 90 prosent av oss når de lettere nivåer, 70 prosent av oss når de middelsdype tilstandene, mens de dypere nivåer er forbeholdt 20 prosent av oss, sier Arfeldt.
- Etablering av et trygt samarbeid er en forutsetning for å gå inn i en hypnotisk tilstand. Men hypnosedybde er i mange tilfeller ikke avgjørende for behandlingsresultatet, sier Rugset.
