Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Trener bort angsten

NHI.no

Angst og uro har preget livet til Erik Thevik i mange år. Det var først da han begynte å trene at han opplevde å bli bedre.

- Under ei treningsøkt er tankene rundt angsten borte. Å bli fysisk sliten etter ei hard treningsøkt gjør også veldig godt, sier Thevik til NHI.no

I dag har han faste ukentlige treningsøkter gjennom det kommunale dagtjenestetilbudet Skansen Aktivitet i Ålesund.

Han trener systematisk styrketrening to ganger i uka, og deltar på fotballtrening i tillegg.

Thevik har en mangeårig historie med angst og depresjoner om hverandre, men har ikke funnet noen god forklaring på hva som er årsaken bak.

- Jeg er født prematur og er sterkt synshemmet. Prematur-fødte har i større gard enn andre psykiske  plager, kanskje kan det ligge noe der. Dette har iallfall fulgt meg hele livet. Men problemene startet vel for alvor da jeg begynte å studere, forteller han.

Under studietiden søkte Thevik hjelp og fikk ulik behandling.

Diagnosen sirklet rundt angst og depresjon, det hele opplevdes som vagt, og han fant aldri noe godt svar på hva det var som plaget ham og hvorfor. Den medikamentelle behandlingen hadde kortvarig effekt.

- Egentlig ble det vel bare verre etterpå. Jeg opplevde å få mer angst da medisinen sluttet å virke.

Han fikk heller ingen særlig effekt av psykoterapi med psykiater eller samtaler gjennom gruppetimer.

- Å sitte i ro og prate, med fokus på samtalen - det fungerte ikke. Jeg ble sittende å tenke: sa jeg noe feil nå, og så begynner man jo å tenke og engste seg videre. Det var lite spørsmål om hvordan jeg hadde det i hverdagen. Men jeg sleit med studiene, og angsten ble bare verre og verre. Familien min ble bekymret, jeg klarte ikke å fullføre studiene og jeg flyttet hjem, forteller Thevik.

Han prøvde flere psykologer, og det ble også forsøkt med en innleggelse på psykiatrisk sykehus. Det ble nye medisiner, men ingen bedring.

- I 2012 og 2013 begynte jeg å tenke at dette - det går ikke lenger. Det var da jeg startet på det kommunale aktivitetssenteret, sier han.

Behandlingen fungerte ikke

Vendepunktet kom i 2015 - da begynte Thevik med styrketrening.

- Det var de ansatte på aktivitetssenteret som dro meg med, ga veiledning og råd underveis. Vi var flere som trente, og vi ble etter hvert en fin gjeng som trente sammen. Den sosiale siden ved treningen ble også etterhvert viktig, sier han.

Han forteller at han har vært innom trening tidligere i livet også, men uten noen kontinuitet.

På aktivitetssenteret fikk han oppfølging og rutine på treninga.

Etterhvert merket han god effekt. Han er blitt i langt bedre fysisk form, bedre kondisjon og muskelstyrke, men kanskje enda viktigere: det hjelper mot angsten.

- Og så gir det en tilfredsstillende mestringsfølelse når jeg ser framgang, sier han.

- I begynnelsen, da vi trente, var jeg ikke så opptatt av den sosiale delen av det hele. Jeg tenkte at det viktigste var å trene. Men de ansatte på aktivitetssenteret fokuserte på det sosiale. Nå er jeg klar over hvor viktig også dette er. Det blir som en hel pakke. Jeg prøvde en periode å trene alene, men det fungerer ikke like bra. Nå er det mandag og onsdag klokka 10, sier han.

- Hva er det med treninga som har fungert?

- Jeg opplever at behandlingen jeg har fått med samtaler og medisiner, behandler symptomene - det behandler ikke hele meg. Jeg fikk ikke fokuset vekk fra de vonde tankene og følelsene - behandlingen gjorde meg ikke sterkere, forteller han.

- Det å trene styrketrening sammen med de andre, det er det beste jeg har prøvd til nå, helt klart. Psykiske lidelser er så sammensatte, og den medisinske modellen er begrenset. Jeg tror nok det kan være nyttig å tenke anderledes i måten man behandler på, sier Thevik.

Han forteller at de dagene han trener, er det ingen fokus på angsten. Tankene er andre steder. Over tid, ser han at det også er bedre på de dagene det ikke er trening..

Trening og mestring

At det var trening som skulle klare å holde angsten på armlengdes avstand, gir også andre fordeler:

- Det er også godt å være sliten fysisk, komme hjem og føle på dette. Jeg tenker nok at de gangene treninga har vært hard, og jeg har presset meg, gjør det ekstra godt.

Han forteller at livet i dag består av mindre angst enn på svært lenge.

Selv om han står utenfor arbeidslivet og har gjort det lenge, har treningen gitt han en bedre hverdag uten bivirkninger.

- Det med å snakke om dette til deg, hadde vært helt utenkelig før jeg begynte å trene, sier han.

- Jeg får også tilbakemelding om at jeg ser mye bedre ut nå enn tidligere, og det er også godt å høre.

Mindre angst enn på lenge

- Vi ser at folk blir friskere av å være i aktivitet, sier Hans Perry Silseth, miljøterapeut ved Skansen aktivitetssenter i Ålesund.

Han forteller at de siste sju til åtte årene av senterets 26 år lange historie, har det vært økt fokus på fysisk aktivitet som lavterskel-tilbud.

- De siste årene har vi utvidet tilbudet. Her på senteret møter vi folk flere ganger i uka store deler av året, og vi ser at det å tilrettelegge for fysisk aktivitet har positiv effekt for de med psykiske plager, sier han.

- Umiddelbart ser vi at folk blir stolte av seg selv, fornøyde med at de kom seg avgårde på trening, det gir mestring og glede. For mange er det et stort steg bare å komme seg i aktivitet. Det sosiale, det å være en del av noe større, er også viktig, sier Silseth og forteller at når han treffer folk om morgenen, er mange kanskje litt trøtte og litt uopplagte.

- Da ser vi hva ei økt med fysisk aktivitet gjør med folk, sier han.

Når folk har dusja og ferdigtrent og tar en kopp kaffe sammen, er det noe positivt som har skjedd underveis.

- Trening har en umiddelbar effekt, med endorfiner, mestring og sosial samhørighet. Utfordringen er å holde kontinuiteten, slik at det blir en helseeffekt av det, sier Silseth og forteller at aktiviteten på senteret er variert - det er blant annet fotball, klatring, helsestudio, golf og turgåing.

- Det er ikke så mye som skal til, alltid. Det handler om å skape gode opplevelser i en setting med fysisk aktivitet, sier han.

- Gode opplevelser

- Fysisk aktivitet mobiliserer blant annet stoffer i kroppen som kan sammenlignes med stoffer som kroppen blir tilført gjennom medisiner, sier Toril Moe.

Moe er spesialrådgiver innen fysisk aktivitet ved Oslo Universitetssykehus og har blant annet fått Kongens fortjeneste medalje i gull for sitt arbeid med fysisk aktivitet og helse. Hun startet som gymlærer på skolen for psykiatriske pasienter og har 40 år bak seg ved Gaustad Sykehus.

- Kroppen selv produserer endorfiner, serotonin, dopamin og noradrenalin i forbindelse med fysisk aktivitet. Noen hevder det er behov for høy intensitet, noen mener styrketrening er best og en ny rapport viser at 45 minutter hard kondisjonstrening tre ganger i uken er bra for hjernen, forteller hun.

Moe sier det er vanskelig å si hva som eksakt gjør fysisk aktivitet til en virksom behandlingsstrategi.

- Det gjelder for øvrig også medisiner, samtaleterapi og annen behandling.

Reaksjonene er individuelle. Tidspunktet behandlingen skjer har betydning og ikke minst avhenger mye av om pasienten er mottakelig og i visse sammenhenger har tro på at behandlingen hjelper.

Hun mener fysisk aktivitet bør være en del av behandlingen for alle, betinget av at den tilrettelegges ut i fra pasientenes funksjonsnivå, interesser, ønsker og behov.

- Pakkeforløp, som nå er på trappene i psykisk helsearbeid, vil anbefale at alle får tilbud om fysisk aktivitet som en del av behandlingen. Det betinger at det ansettes helsepersonell med utdanning og bakgrunn i  fysisk aktivitet – som har det i sin utdanning, sier hun.

Moe gir en rekke eksempler på hva fysisk aktivitet kan bety for den psykiske helsa: Det kan gjøre mennesker mindre sårbare, mindre trette og gi færre søvnproblemer og økt søvnkvalitet. Redusert ensomhet og mer stabilt stemningsleie er også noen av gevinstene. I tillegg virker fysisk aktivitet beroligende, angstdempende og depresjonsreduserende, gir bedre livskvalitet.

Trener bort angsten

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon