Nyhetsartikkel

Tvangslidelser (OCD) hos barn

- En tvangslidelse gjør at du blir invadert av tanker du ikke ønsker å ha. Typisk er å tenke at ting er farlig, ekkelt, ubehagelig eller urenslig, og så må man foreta handlinger som overdreven vasking for å bli kvitt tankene, sier spesialist i pediatri og barne- og ungdomspsykiatri, Bernhard Weidle (bildet).

Behandler med kognitiv adferdsterapi: Nye veier

- Barn unngår ofte å fortelle så mye om tvangstankene sine, og dette var lenge en underdiagnostisert lidelse hos Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikker (BUP). Nå er informasjonen om OCD blitt bedre, men det er ikke lenger enn 10 - 15 år siden det ikke var noen gode behandlingsmetoder tilgjengelige i BUP, forteller Weidle.

- For 30 år siden var tvangslidelse en forferdelig lidelse med dårlig prognose og ingen behandling. I dag er situasjonen heldigvis en helt annen, og prognosen er svært god.

I dag er behandlingen kognitiv adferdsterapi (KAT) med eksponering. Weidle forteller at 70-80 prosent av de som får behandling, blir bra, og mye tyder på at de vil holde seg friske. 

- Norge har en helt unik posisjon når det gjelder tilgjengelighet av KAT. Mens mange pasienter sliter med å få kompetent KAT også i land med godt utviklete helsetjenester, har opprettelsen av spesialiserte OCD-team i alle helseregioner ført til at de aller fleste med behandlingstrengende OCD kan få tilbud om behandling med KAT, sier Weidle.

Målet med KAT er at pasienten skal bli symptomfri og få økt livskvalitet. Det er viktig å gi målorientert kognitiv atferdsterapi. Terapeutene oppmuntres til å tilpasse behandlingen etter det enkelte barns utviklingsnivå, symptombilde og livssituasjon.

Standardbehandlingen for OCD er en terapitime per uke i omtrent tre måneder, men effekten av mer intensive og kortere behandlingsforløp er under utprøvning.

- Spesielt formatet med 4 dager intensiv eksponeringsbehandling utviklet av OCD-teamet i Bergen har fått internasjonal oppmerksomhet for sine gode resultater. Fire dagers intensivformatet har også blitt brukt for behandling av barn og unge med like gode resultater, men resultatene er foreløpig basert på relativ små studier uten kontrollgrupper, sier Weidle.

Forrige side Neste side