Lykkepromillen er 0,6

Har du hørt om lykkepromille? Det er et promillenivå på 0,6 – når produksjonen av dopamin (gledeshormonet) er størst og stimuleringen av lystsentrene overskygger den sløvende effekten.

Psykolog Kari Lossius ønsker dritingskulturen til livs og vil heller snakke om et promillenivå som gir en forsiktig, men god rus. Som fører til mindre skade på en selv og andre, og som gjør at dagen derpå ikke blir ødelagt.

Moralisme gagner ingen

Lossius er privatpraktiserende psykolog i Minding Minds AS i Bergen og var en av dem som utviklet og lanserte begrepet «lykkepromille».

- Jeg jobbet i en periode med rusforebygging blant unge mennesker og fant ut at pekefinger og moralisme har liten effekt. Dessuten blir det fort dobbeltkommunikasjon når vi snakker om alkohol: På den ene siden sier vi at det ikke er bra, på den andre siden drikker vi selv.

Utfordringen er ifølge Lossius ikke at vi drikker, men at vi drikker alt for mye.
Dermed dukket ordet lykkepromille opp.

- Lykkepromille er den gode silkerusen. Teorien er at den optimale utskillelsen av serotonin og dopamin fra hjernen, der du får den gode rusen, ligger mellom 0,5 og 1 i promille. Med en så lav promille får du en god kveld, du husker hva du har gjort og du bruker lite penger. Dette har vi ønsket å kommunisere til unge mennesker, sier hun.

Avhengig av kjønn og vekt vil man oppnå denne promillen etter to enheter med alkohol.
I dag blir konseptet aktivt brukt i studentsamskipnader over hele landet for å fremme en mer positiv drikkekultur.

Unngå stupfylla

En innføring i lykkepromille handler altså om hvordan man skal drikke for å unngå å bli full. Dermed slipper man også "black-out".

- Og da må man drikke sakte, sier Lossius.

- Man må drikke annenhver enhet: alkoholfritt og alkoholholdig. På den måten kan man holde lav promille gjennom kvelden. Det er individuelle forskjeller, men jevnt over er dette metoden å gjøre det på.

- Du må observere deg selv, og se på hva du gjør. Nordmenn drikker gjerne alt for fort. Det blir for mye, vi blir for full, mister kontrollen og så skjer alle skandalene. Man skader seg, ødelegger vennskap, det skjer overgrep. Har du lav promille, har du større beskyttelse og man har det gøyere. Du blir ikke fyllesyk, bruker mye mindre penger og du kan stå inne for det du har gjort.

Lossius presiserer at man må legge en plan for å få til dette.

- En må snakke om at alkohol er godt, at det er en god følelse med litt rus, men passe på at det ikke blir for mye, sier hun.

Akseptabelt fyll

- Hvorfor er fylla en del av drikkekulturen i Norge?

- Det er ingen som helt vet hvorfor. Men det er en vikingefyll i Norge, sier Lossius.
Hun forteller om et "nordeuropeisk drikkebelte": nordmenn, finner, islendinger, irer, engelskmenn og russere drikker på en måte vi ikke ser lenger sør i Europa.

- Jo lenger nord du kommer, jo verre blir det. Det er veldig rart, og det kan være det handler om personligheten vår. Vi bor langt nord, er et folkeferd som er litt inneslutta, har distanse til andre og ikke så lett for å snakke om følelser. Derfor blir alkohol et middel for å uttrykke følelser, sammenlignet med italienere som like gjerne gjør det edru, sier Lossius.
Hun mener også at vi har høy toleranse for at andre drikker seg full.

- Å drikke mye er akseptabelt. Du kan nesten gjøre hva som helst i fylla. Å være dritings er en formildende omstendighet, det er en unnskyldning for det du gjør, sier Lossius, og fortsetter:

- Vi kan bare spekulere i hvorfor det er slik. Det som er viktig, er at vi gjør noe med det.
For Lossius understreker at fylla er farlig.

- Den skader både den som drikker og den som står rundt. Koronatida har ført med seg et par bra ting: fjernet fadderuka og julebord. Den organiserte dritingskulturen som sier at det er legitimt og greit å være dritings, den bør vi komme oss bort fra, sier hun.
Derfor må vi lære alkoholvett.

- Jeg jobber med studenter, og jeg har ikke tall på hvor mange som har fått ødelagt studietida og karrieren sin på grunn av av fyll. De klarer ikke mer og reiser hjem fra studiestedet.

Fint på fest

Maren Emilie Hellem Kronlund er rådgiver ved Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit).

Sit er en av flere studentsamskipnader som kjører «Prosjekt Lykkepromille» blant studenter rundt om i landet. Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet og forankret i et faglig samarbeid med Kompetansesenter for rus Bergen og Kompetansesenter for rus Midt-Norge.

- Det gyldne promilletallet er 0,6, og vi bygger prosjektet vårt på dette. Vi er ikke et avholdsprosjekt. Vi skjønner at alkohol har endel positive effekter og at det er en grunn til at mange liker å drikke alkohol. De fleste synes det er morsommere på fest med alkohol. Men hvis vi holder oss til lykkepromillen, vil de fleste synes at det er fint å være på fest - også de som ikke drikker, sier Hellem Kronlund.

- Lykkepromillen kan også forebygge de negative konsekvensene for en selv: Fyllesyke, redusere risikoen for skader, at man ikke husker noe dager etterpå. I tillegg blir festen mer inkluderende for de av oss om ikke ønsker å drikke, sier hun.

- Vi gjør studentene bevisste på at det ikke blir morsommere med en enhet til. Ved lykkepromillen er dopaminnivået høyest, det blir altså ikke bedre om man drikker mer. Drikker du mer, kommer de negative konsekvensene på løpende bånd, sier Hellem Kronlund.

- Målet er å holde denne promillen i løpet av hele kvelden.

Planlegg alkoholen

Hellem Kronlund har flere råd til den som skal på fest:

- Å spise godt før man drar på fest, gir bedre kontroll. Å danse og være i aktivitet er bedre enn å sitte og drikke. God søvn og unngå å legge seg på stigende rus gir en bedre dagen derpå. Det er lurt å planlegge når man skal legge seg og slutte å drikke i tide. Planlegg også hvor mye du skal drikke på forhånd - så du ikke blir overstadig.

- Får dere med studentene på denne tankegangen?

- Ja, vi får med studentene på dette. Vi utvikler prosjektet sammen med studentene, som forteller om hvordan de vil ha det. Det er de som ønsker å endre kulturen, sier Hellem Kronlund.

Undersøkelser som er gjort, viser at 60 prosent av norske studenter mener det drikkes for mye i studietiden.

- Mange ønsker å endre drikkekulturen. De ønsker også å være mer inkluderende og vil ikke oppfordre til drikkepress.