E-sigaretter eller ikke?

E-sigaretter kom på markedet i 2006, og er en elektronisk sigarett som inneholder en utskiftbar beholder med væske med eller uten nikotin.

Det er ikke lov til å selge e-sigaretter med nikotin i Norge, men ifølge Helsedirektoratet kan de importeres fra utlandet gjennom legemiddellovgivningen. Elektroniske sigaretter bruker batteri til å varme opp nikotinampuller. Når brukeren tar et trekk av sigaretten, aktiverer batteriet en glødelampe som gjør at damp med nikotin kan pustes inn, og en tåkeliknende sky pustes ut. Væsken består blant annet av smakssatt propylenglykol, glyserin og nikotin.

Flere tidligere røykere er full av lovord om e-sigaretten, og mener den har hjulpet dem med å slutte å røyke vanlige sigaretter. Andre igjen mener e-sigaretten er en farlig frelser. Man vet lite om langstidseffekten, samtidig som enkelte forskere mener dette kan føre til at unge ikke-røykere begynner å røyke.

Forskningsleder i SIRUS, Karl Erik Lund, er en av dem som mener e-sigarettene ikke bare bør gis markedsadgang i Norge, men også minst like gode konkurransevilkår som sigarettene.

- Fortsatt dør 5 000 hvert år av røykerelaterte sykdommer, og disse rammer i økende grad sosialt skjevt. Dagens røykere har andre hjelpebehov enn de røykerne som myndighetene adresserte på 1970 og -80- tallet. Norge har tatt i bruk de fleste virkemidlene som Verdens helseorganisasjon anbefaler for å redusere røykingen, men vi står likevel igjen med et enormt tobakksproblem. Det er i dette perspektivet vi må betrakte behovet for e-sigaretter, sier Lund.

- Hvilke tanker har du angående langtidseffekten ved bruk av e-sigaretter?

- I enkelte typer e-sigaretter er det observert forekomster av giftstoffer som ved høy konsentrasjon og gjentatt eksponering kan ha uheldige langtidsvirkninger. Derfor haster det med å få på plass et regelverk som kan gi konsumentene større grad av produktsikkerhet, slik at den framtidige produktporteføljen blir bedre enn dagens, sier Lund.

Les hele intervjuet med Karl Erik Lund her

Skal utrede om e-sigaretten

Hilde Skyvulstad er avdelingsdirektør for befolkningsrettet folkehelsearbeid i Helsedirektoratet. Hun forteller til NHI.no at Helsedirektoratet fortløpende følger med på den dokumentasjonen som kommer om e-sigaretter.

- Det kommer stadig mer dokumentasjon, men så langt er ikke dokumentasjonen god nok til å anslå hvilken effekt e-sigaretter har i forbindelse med røykeslutt, sier hun, men legger til at flere brukere mener e-sigaretten har vært til god hjelp.

- Røykere er forskjellige. Ulike metoder fungerer for ulike mennesker, sier hun.

Skyvulstad sier at e-sigaretter er mindre helseskadelig for den enkelte enn tobakk, selv om nikotinen i e-sigaretten har noen skadelige helseeffekter. Nikotinprodukter må brukes med ekstra forsiktightet for de med hjerte- og karsykdom. Gravide og ammende anbefales å unngå bruk av nikotinholdige produkter. Men e-sigaretter vil ikke gi de samme skadene som ved forbrenningen av tobakk. På den andre siden vil også e-sigaretter skape avhengighet.

- Hvilke langtidseffekter det vil gi å inhalere damp av e-sigaretter, vet man ikke. Men vi vet at det er langt mindre helseskadelig enn å røyke tobakk, sier hun.

Skyvulstad presiserer at det er lov å importere 3 måneder med forbruk av e-sigaretter til røykeavvenning til eget bruk. Hun forteller også at det er kommet en nytt EU-direktiv om e-sigaretter. Direktivet gir føringer for hvordan Norge kan regulere salg og markedsføring av e-sigaretter.

EU-parlamentet har åpnet opp for at e-sigaretter skal kunne selges fritt - e-sigaretter med nikotinkonsentrasjon under 20 mg/ml skal kunne selges på det åpne markedet. Det vil imidlertid fortsatt være mulig for enkelte medlemsstater å begrense salget til apotek. EU-landene kan imidlertid forby påfyllingsbare e-sigaretter hvis det er sterke helsemessige grunner. Salg av e-sigaretter må følge samme regler for markedsføring som tobakk.

Skyvulstad forteller at nå skal Folkehelseinstituttet, på oppdrag for departementet, se på studier om helsekonsekvensene av e-sigarettene. Samtidig skal Helsedirektoratet blant annet se på kunnskap om hvordan e-sigaretter påvirker røykevaner og rekruttering. Dette skal danne grunnlag for politiske beslutninger om hvordan e-sigaretter skal reguleres i framtida.

- Er Helsedirektoratet bekymret for at e-sigaretter skal rekruttere ikke-røykere til avhengighet?

- Det pågår en utredning om dette nå, og dette er noen av de tingene vi vil se på. Er det slik at E-sigaretter rekrutterer nye brukere, vil det være negativt for folkehelsa, sier Skyvulstad.

- Trenger forebyggende tiltak

Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, sier at forskning viser at e-sigaretter kan redusere røykesug og abstinenser, og at noen røyker mindre eller slutter på grunn av e-sigarettene. Hun sier imidlertid at langtidseffekten ved røykeslutt ikke er blitt dokumentert ennå, og at de fleste som bruker e-sigaretter, røyker vanlige sigaretter i tillegg, viser undersøkelser.

- Sigaretter og rulletobakk med smaker som sjokolade, vanilje, mentol osv. blir forbudt i EU-land fordi dette er produkter som frister ungdom. E-sigaretter finnes i alle slags smaksvarianter, og en del brukere mener at disse smakene er nødvendig for å lokke røykere over på e-sigaretter. Vi er derimot bekymret for at unge ikke-røykere fristes til å prøve nikotinprodukter, og de omtalte smakene kan senke terskelen for å prøve produktene, sier Ryel til NHI.no.

- Hva tenker du om dagens forbud mot salg av e-sigaretter med nikotin i Norge?

-Vi tror dagens forbud kan komme til å bli endret som følge av at EU har vedtatt nye tobakkslover. Import av e-sigaretter til eget forbruk er dessuten tillatt, og anslagsvis 40 000 bruker e-sigaretter i Norge. Derfor mener vi tiden er moden for å diskutere tiltak som kan forebygge at e-sigaretter blir utbredt blant unge mennesker, som verken har bruk for eller godt av nikotin. Et forslag i den forbindelse er å inkludere e-sigaretter i de nye bestemmelsene om tobakksfrie skoler og barnehager og tobakksfri skoletid som innføres fra 1. juli 2014.

- Liten appell til ikke-røykere

Karl Erik Lund ved SIRUS mener langtidseffektene ved å opprettholde et forbud mot e-sigaretter vil være fatale.

- Det er helt unødvendig at røykerne skal risikere livet for å få i seg den nikotinen de trenger. Usikkerhet om helserisiko, hvem som ble brukere, hva effekten var i røykeavvenning, om det kunne være et misbrukerpotensial osv., gjorde det lenge riktig å legitimere forbudet mot e-sigaretter i et "føre-var-prinsipp". Nå har tilsiget av forskningsbasert kunnskap umuliggjort berettigelsen av et "føre-var-argument", og det virker å være politisk tilslutning til å oppheve forbudet, sier han.

Lund mener e-sigaretter vil ha liten appell til ikke-røykere, og sier at forskning støtter opp rundt dette.

Han tror ikke unge uten predisponerende trekk for røyking skal forlate e-sigarettene til fordel for de konvensjonelle sigarettene.

- I forhold til e-sigarettene vil tobakksalternativet smake harskt, oppfattes som mye farligere, være langt dyrere, ha et negativt symbolinnhold og bare kunne brukes utendørs. Det er vanskeligere å finne faktorer som skulle motivere for en overgang fra e-sigaretter til tobakk. Hvis vi trekker en parallell til snus, så viser forskningen at snusbruk blant ungdom i større grad immuniserer mot oppstart av røyking, sier han.

- Deler du bekymringen om at e-sigaretter med jordbærsmak skal tiltrekke seg ungdom?

- Fruktsmaken gjelder ikke bare e-sigarettene, men også nikotinpastiller og –tyggegummi fra legemiddelindustrien. Smakstilsetning er muligens et anliggende for regulering. Det bør også innføres en aldersgrense dersom e-sigarettene skulle få markedsadgang. Samtidig som smakstilsetningen kan gjøre e-sigarettene attraktive for ungdom, er den også viktig for å kunne trekke røykere bort fra sigarettene. Det er i dette problematiske landskapet vi må betrakte regler for smakstilsetning.

E-sigaretter trenger konkurransefortrinn

- Hvordan mener du salget av e-sigaretter med nikotin bør reguleres i Norge?

- Dersom vi virkelig erkjenner at e-sigarettene har et potensial for å kunne redusere tobakksrelatert syke- og dødelighet på samfunnsnivå, bør en logisk konsekvens kanskje være at vi lager regler som tilrettelegger for – og ikke hindrer - overgang fra det farlige til det mindre farlige produkt? Dette vil i så fall innebære at e-sigarettene ikke bare gis markedsadgang, men at det gis minst like gode konkurransevilkår som sigarettene, sier Lund.

Han mener at e-sigarettene ikke bør klassifiseres som et legemiddel (med mindre de markedsføres med et terapeutisk budskap og har spesielt høy konsentrasjon av nikotin).

- E-sigarettene bør ha minst like god tilgjengelighet som tobakken, noe som utelukker at kun apotekene kan omsette produktet. Kanskje bør e-sigarettene plasseres i butikken i nærheten av tobakken, og ikke gjemmes i skap? E-sigarettene bør kanskje holdes unna beskatning? Konkurransefortrinn må altså gis på mange områder. Utfordringen blir å tilrettelegge for e-sigaretter uten at man samtidig bidrar til at produktet skal appellere til ikke-røykere.

På den andre siden skjønner han skepsisen mot e-sigarettene.

- Skepsis er sunt, og den er lett å forstå. Aktører på begge sider ser imidlertid ut til å mangle den nødvendige emosjonelle distanse til fenomenet de uttaler seg om, og debattklimaet er til tider dårlig. De mest optimistiske hevder at de potensielle helsegevinstene ved å gjøre e-sigarettene tilgjengelig, kan sammenlignes med folkehelseeffekten av antibiotika. De mer pessimistiske hevder e-sigarettene vil bidra til å forsinke røykeslutt, føre til dobbeltbruk, bli en inngang til narkotika, føre til forgiftninger, branner og så videre.