E-sigaretter – hjelp til røykeslutt eller starten på et nytt problem?

«Alle» i vår del av verden vet nå hvor skadelig tobakksrøyk er for kroppen. Hver sigarett kutter livet i gjennomsnitt med 11 minutter¹. Sigaretter er den viktigste årsaken til lungekreft, og øker sjansen for mange andre former for kreft. Risikoen for hjerteinfarkt dobles om du røyker, røyking gir dårlig sår-tilheling, beinskjørhet med mer. I tillegg kommer stigmatiserende faktorer som at røyking er et anerkjent dumt valg, vond lukt, innvirkning på hud og fysisk form – også der er listen lang.

Nikotinholdig innhold ("e-juice") til elektroniske sigaretter er forbudt å selge i Norge, men de er lovlige å benytte. Lovendringer er på gang, og etter planen vil e-sigaretter med nikotin bli lovlige å selge også her fra 2022². Nikotinholdig e-sigarettvæske til medisinsk bruk kan medbringes fra EU/EØS-land og inn i Norge, men det må være lovlig ervervet, være til personlig bruk og ikke overstige 3 måneders forbruk. Tolletaten kan be om dokumentasjon på at kravene er oppfylt, for eksempel i form av en resept eller legeerklæring. Når e-sigaretter med nikotin blir lovlige å selge i Norge må alle produkt registreres hos Legemiddelverket, og de vil være omfattet av bestemmelsene i tobakksskadeloven .

E-sigaretter uten nikotin kan selges med 18-årsgrense, men kan ikke markedsføres.³ Siden damping er omfattet av røykeloven er det forbudt på steder med røykeforbud. Det gjelder for e-sigaretter både med og uten nikotin. E-sigaretten er sannsynligvis mindre skadelig enn tradisjonelle sigaretter, men den er ikke et ufarlig alternativ⁴.

Ingen anbefales å bruke nikotin. Det er ekstra viktig at de med alvorlig hjerte- og karsykdom, samt gravide, ammende og barn unngår bruk av nikotinholdige produkter.^2-3

Tiltak mot røyking

Det er beregnet at rundt 50 prosent av alle dagligrøykere vil dø av tobakksrelatert sykdom. Vi må akseptere at voksne som kjenner farene ved røyking er villige til å ta denne risikoen. Passiv røyking (at man ikke røyker selv) dreper omtrent 1 200 000 på verdensbasis hvert år⁵. Tiltak for å redusere røyking er ikke bare for å redde røykerne fra seg selv, det er også et viktig for å beskytte de som ikke røyker.

Blant tiltakene som er gjort for å begrense bruken av røyk finner vi informasjonskampanjer, reklameforbud, høye avgifter, og ikke minst røykeloven som forbyr røyking på offentlige steder. Slike tiltak har ført til et formidabelt fall i andelen av befolkningen som røyker. I 2020 var andelen som røykte daglig på 9 prosent, i 2010 var andelen 19 prosent⁶. Tallet fra 2020 tilsvarer omtrent 400 000 personer, og det er like mange kvinner som menn som røyker. I tillegg kommer ca. 8% som sier de røyker av og til (2020). Andelen røykere på verdensbasis er ganske stabil, men utgjøres i stadig større grad av fattige land.

Leger er en viktig kilde til livsstilsråd, og bare det at de nevner røykeslutt under en konsultasjon kan få flere til å slutte⁷.

E-sigaretter

Den kinesiske farmasøyten Hon Lik patenterte den første nikotinbaserte e-sigaretten i 2003, og var ment  å være et ledd i kampen mot tobakksrøyk⁸. E-sigaretten (electronic nicotine delivery systems - ENDS) antas å være mindre skadelig enn tradisjonell røyking av tobakk.

Elektroniske sigaretter bruker batteri til å varme opp nikotinampuller. Ampullen inneholder væske ("e-juice") av varierende volum og nikotin-innhold (noen er også uten nikotin). Når brukeren tar et trekk av sigaretten, aktiverer batteriet en glødelampe som gjør at damp med nikotin kan pustes inn, og en tåkeliknende sky pustes ut. Væsken består blant annet av smaksatt propylenglykol, glyserin og nikotin.

Propylenglykol er samme væske som benyttes i tåkemaskiner på teater og i filmproduksjon. "Tåkeskyen" som pustes ut er unødvendig for å levere nikotin, men det er dette som gir følelsen av å røyke ekte sigaretter.

Det nye lovverket som er ventet å være på plass i 2022 gjelder e-sigaretter med nikotin, og disse vil da bli overvåket av Statens legemiddelverk som røykeavvenningsprodukt.

E-sigaretten går også under engelske navn som som “hookah pens”, “e-hookahs” or “vape pipes”. I en studie blant elever i videregående skoler i USA opplyste en av fem brukere av e-sigaretter at de også brukte e-sigaretten til inhalasjon av cannabisprodukter.

I USA hvor e-sigaretter ikke er like strengt regulert som i Europa angir 19,6% av alle studenter på videregående og 4,7% av alle barn på ungdomsskolen at de har brukt e-sigaretter siste måned. Tilsvarende tall for 2011-2012 var 1.5% til 2.8% på videregående og 0.6% til 1.1% på ungdomsskolen.⁹ Utbredelsen av e-sigaretter og fordampere i den generelle befolkningen i Norge er lav (1-2%), og ser ikke ut til å ha økt i perioden 2015-2020¹⁰. Siden 2019 har det vært en liten nedgang av bruken i USA.⁹

Gevinsten knyttet til e-sigaretter

E-sigaretter inneholder en brøkdel av antallet kreftfremkallende stoffer (karsinogener) vi finner i tobakk, og er mindre skadelige sammenlignet med vanlige sigaretter. De påfører også miljøet rundt en langt mindre påkjenning. De sjenerer i liten grad og har trolig en helsegevinst i forhold til passiv røyking, men dampen (også den nikotinfrie) kan medføre ubehag og reaksjoner for eksempel for astmatikere og allergikere³.

Om røykere som forsøker å slutte, men som ikke lykkes med dette, går over til elektroniske sigaretter gir dette en helsefordel - både for den enkelte og for miljøet rundt han/henne. Helserisikoen knyttet til e-sigaretter anslås å være omtrent 5 % av det den tradisjonelle sigaretten står for. E-sigaretter er nå en populær metode for røykeslutt. 

Elektroniske sigaretter har blitt svært populære på kort tid, og de kan få røykere av tobakk bort fra tradisjonell sigarettbruk¹¹. En stor studie viser derimot at de ikke har noen plass i å avslutte en nikotinavhengighet: studien viste at røykere som ikke brukte e-sigaretter har 28 prosent høyere odds for å fri seg fra nikotinavhengighet enn de som brukte e-sigarett.¹²

Nikotin som giftstoff

E-sigaretten er ikke ufarlig¹³. De fleste inneholder nikotin, en av de sterkeste avhengighetsskapende substansene vi kjenner til. Nikotin er i seg selv et giftstoff, det ble tidligere brukt i insektmidler. Det gir også økt risiko for hjertesykdom gjennom fysiologiske endringer, blant annet økning i blodtrykk og hjerterytme, og frigir signalstoffer i kroppen og setter i gang kroppens stressrespons¹⁴. Studier tyder også på at nikotin i seg selv påvirker lungevevet gjennom å gi en økning i perifer luftveismotstand og -impedans¹⁵.

Nikotin er en potent gift, men voksne utsettes sjelden for dødelige doser. En grunn til dette er at nikotin i høye doser stort sett er tilgjengelig i form av tobakk, og et for stort inntak av tobakk gir sykdomsfølelse og kvalme. Nikotin i e-sigaretten er i utgangspunktet smaksfri (tilsatt smak alarmerer ikke nødvendigvis kroppen i like stor grad), og induserer ikke kroppens naturlige varslingssystemer i like stor grad som tobakk gjør. Ampullene med "e-juice" tilsvarer flere sigaretter, og en ampulle kan lett inneholde mer enn dødelig dose nikotin¹⁶. (Dødelig dose angis til å være 0,5-1 mg/kg, noe som tilsvarer 40-60 mg for en gjennomsnittlig voksen¹⁷. Mye tyder på at dette anslaget er kunstig lavt - at nikotin ikke er like giftig som først antatt¹⁸).

Doseres nikotinen gjennom e-sigaretten er ikke sjansen for overdosering stor, men om ampullen med virkestoff åpnes er sjansen for overdosering straks mye større. Denne problematikken er særlig aktuell i forhold til barn. Utåndet nikotin eksponerer de rundt for stoffet, og det legger seg på møbler og liknende for så å bli absorbert av andre, for eksempel spedbarn¹⁹. Skulle et barn få tilgang til e-juicen (nikotin-væsken) er nok faren for en alvorlig akuttforgiftning aller størst. Nikotin kan absorberes gjennom hud, så de trenger ikke en gang svelge væsken - det kan være nok at de søler det på seg.

Økningen av nikotinforgiftninger som følge av e-sigaretter har vært eksponentiell de siste årene²⁰. De mest populære e-sigarettene virker å være de som inneholder mest nikotin²¹. I USA, som har hatt et utbrudd av akutt lungesykdom ved bruk av fordampere, har det også vært en økning i bruk av fordampere blant unge, en utvikling man ikke har sett i Europa. Utviklingen i bruk i USA blir i stor grad knyttet til den spesialdesignede fordamperen JUUL med høyt nikotinnivå (opptil 59 mg/ml nikotin). EUs tobakksproduktdirektiv tillater ikke mer enn 20 mg/ml nikotin.¹³

E-sigaretter finnes med ferdigfylte filter. Disse har lite skadepotensiale - de inneholder en bomullsdott med litt nikotin, og er vanskelig å åpne. I forhold til barn og faren for dødelig dose utgjør refillvariantene den største faren. Da brukes gjerne en liten flaske på 10 til 40 ml (ser ut som en øyedråpeflaske) med konsentrert nikotinvæske tilsvarende 50 til 200 sigaretter. I slike tilfeller benyttes e-sigaretter med et brennkammer som fylles med noen milliliter væske. Forgiftningsfaren for barn blir ikke mindre av at e-juice ikke bare finnes i de "tradisjonelle" tobakk-smakene, men også i fristende innpakninger med smak og lukt av blant annet fersken, pære, eple og jordbær. Dersom man ikke er påpasselig med disse flaskene, kan det lett skje ulykker²⁰.

Andre uheldige effekter av e-sigaretten

En faktor som gjør e-sigaretten lunefull, er at vi ikke vet. Propylenglyol er en viktig bestanddel av "e-juice". Dette stoffet anses som trygt når det brukes i matvarer, medisiner og kosmetikk. Det er ikke like trygt når det trekkes ned på lungene, særlig om det blir kombinert med andre ingredienser. Tobakksspesifikke nitrosaminer, flyktige organiske forbindelser og andre kjemiske forbindelser er funnet i e-væsken. Hvor skadelige disse er tar det tid før vi kan si med sikkerhet (bivirkninger tar det vanligvis mange år før vi ser)²². Flere av de større studiene som vurderer dette er utført av produsentene selv, eller med økonomisk støtte fra disse.²³Det finnes tusenvis av smakstilsetninger brukt av e-sigaretter, og det er kun få av disse som er testet for om de er trygge å puste inn²².

Industrien ønsker ikke at e-sigaretter skal bli et middel for røykeslutt, de ønsker at flest mulig skal bli deres kunder. Det oppnår de ikke om e-sigaretten reguleres som et legemiddel. ²⁴ Fri markedsføring av e-sigaretten kan nok lede mange inn i nikotinavhengighet. Når e-sigaretter blir registrert som legemiddel kommer både begrensninger i markedsføring og det blir mye strengere krav for om produktene er trygge å bruke, og dermed blir inntjeningen betydelig mindre.

Studier tyder på at e-sigaretter er lite egnet til å oppnå slutt på nikotinavhengighet – de kun forskyver problemet (bort fra den mest helseskadelige tobakken). Tradisjonelle remedier som nikotinplaster, nikotintyggegummi og medikamentell behandling virker å være bedre egnet til å få nikotin-avhengige til å slutte med sitt misbruk²⁵, men dokumentasjonen er sprikende^26-27. Sammenlignet med tradisjonelle røykeslutt-produkter har den elektroniske delen også et skadepotensial. Overoppheting og eksplosjoner har forårsaket alvorlig skade på både menneske og hus/eiendeler²⁸.

E-sigaretten fjerner flere sterke motiv for røykeslutt, og kan slå bena bort under mange av samfunnets røykeslutt-tiltak²⁴. Man ser blant annet stadig flere røykere som opprettholder sitt misbruk av tobakk, men som i tillegg benytter e-sigaretter der røyk ikke er tillatt (fly, restauranter eller på arbeidsplassen).²⁰ Lite tyder på at e-sigaretter kan gi en såkalt "gateway"-effekt, og bevege ikke-røykere inn i misbruk av tradisjonell tobakk - men dette er en alvorlig bekymring som er vanskelig å avfeie.

E-sigaretten: venn eller fiende?

Brukes e-sigaretten som et alternativ til tobakk for de som allerede røyker er den positive effekten udiskutabel. De som ikke ønsker eller klarer å slutte bør anbefales å bruke e–sigaretter fremfor røyk.

Dilemmaet knyttet til e-sigaretter er at de er blitt populære. Kanskje ikke bare som et middel for røykeslutt, men som et nytelsesmiddel og et motefenomen - slik produsentene håpet. Den mest lettpåvirkelige gruppen i samfunnet er også der man ser den største økningen i bruk – blant ungdom.²⁰ Markedsføringen av e-sigaretter er i stor grad rettet mot ungdom. Cirka 80 prosent av alle ungdommer som benytter seg av e-sigaretter sier de ikke ville gjort det om det ikke var for smakstilsetningene²². Den største risikoen knyttet til e-sigaretter er at de har potensiale til å gjøre nok en generasjon nikotinavhengig.

Ønsker neste generasjon sitt portrett tatt med en e-sigarett, skal tro? Bilde:Colourbox

Fortsatt gjenstår mange ubesvarte spørsmål knyttet til risikoen ved e-sigaretter, dette gir grobunn for både uenighet og forskning inntil disse spørsmålene er besvart. Mennesket har brukt røyken som nytelsesmiddel i tusenvis av år, men det er blitt "allemannseie" etter 1600-tallet. Det er først rundt 1950 vi begynte å bli klar over hvor farlig røyking faktisk er. 

Stadig mer tyder på at at e-sigaretter ikke er et like ufarlig alternativ som først antatt, men mye tyder på at det er et godt hjelpemiddel i kampen mot tradisjonell tobakksrøyk.¹³