Ibogain

Hva er ibogain?

Ibogain er en substans fra planten Tabernanthe iboga (svart klaseormdrue) som vokser vilt i regnskog, spesielt i Vest-Afrika. Ibogain er et hallusinogent indolalkaloid som først ble isolert i 1901. Det har egenskaper som av noen hevdes å være gunstige i behandling av avhengighet. De faktiske mekanismene for effekt er ikke entydig klarlagt, og verken effekt over tid eller sikkerhet ved bruk er vitenskapelig dokumentert¹. En større, vitenskapelig database over naturmedisinske substanser oppgir kort at det foreligger for lite vitenskapelige data til å evaluere effekter eller sikkerhet av ibogain^2-3.

Bruk av ibogain for behandling av opioidavhengighet synes å øke i omfang internasjonalt (RELIS 2014), men fremdeles er det mangel på publiserte studier som undersøker virkningsmekanisme, bivirkningsprofil, effekt på kort og lengre sikt og optimalt behandlingsregime. Pasientgruppen kan være spesielt utsatt for alvorlige bivirkninger på grunn av langvarig misbruk av opioider, mulig misbruk av andre substanser og ernæringsstatus. Det er registrert 19 dødsfall relatert til ibogainbehandling utenfor Vest-Afrika i perioden 1990 til 2008, men det er forhåpninger om at screening- og behandlingsprotokoller utviklet av helsepersonell reduserer risikoen for fatale bivirkninger.

Det finnes interessegrupper som har en positiv holdning til bruk av ibogain, og som også viser til meddelelser om enkeltindivider som har hatt nytte av midlet. Denne informasjonen er basert på rapporter fra RELIS, Regionale legemiddelinformasjonssentre.

Til hvilket formål benyttes ibogain

Ibogain et et stoff som kan virke lovende til bruk ved avvenning ved misbruk av narkotika (morfinpreparat)⁴, men det er også forsøkt brukt ved alkoholavhengighet hvor resultatene også virker lovende⁵. Det spekuleres også i om derivater av ibogain eller metabolitten noribogain kan være bedre alternativer enn modersubstansen^{3, 6}.

Iboga (Tabernanthe iboga) er forbudt i blant annet Sverige, Danmark og USA. I Norge er ibogain ikke spesifikt nevnt i Narkotikaforskriften, men ut fra sin kjemiske struktur regnes det som et narkotikum.

Hvordan virker ibogain?

En større, vitenskapelig database over naturmedisinske substanser oppgir kort at det foreligger for lite vitenskapelige data til å evaluere effekter eller sikkerhet av ibogain².

Bivirkninger og risiko ved bruk av ibogain

Dødsfall ved bruk av ibogain er rapportert, men årsakssammenhengen her er ikke sikkert etablert. Det advares mot å bruke stoffet i høye doser eller i flere dager på rad. Ibogain er på det nåværende tidspunkt et spennende stoff for forskning, men ikke et etablert behandlingsalternativ ved avhengighet noen steder⁴.

Ibogain inntatt peroralt er kjent for å kunne gi bradykardi, hypotensjon, kramper, paralyse og respirasjonsstans. Ved doser store nok til å gi hallusinasjoner er angst og dødsfall også rapportert². Minst åtte dødsfall er mistenkt å skyldes ibogain, og det er foreslått at disse skyldes hjertarytmier på grunn av ibogains effekter ⁹.

Konklusjon

Spørsmålet om ibogainbehandling ved opiat- og annen rusmiddelavhengighet er åpenbart aktuelt. Svært mye av det som skrives om ibogain, er imidlertid meningsytringer som ikke nødvendigvis er medisinskfaglig fundert og må leses deretter. Ibogain og derivater/analoger er fremdeles mangelfullt dokumentert, men interessante substanser for forskning i forhold til behandling av ulike avhengighetstilstander. Man skal være oppmerksom på at stoffene kan føre til alvorlige bivirkninger, og dødsfall er blitt rapportert etter ibogainbehandling. Det er ingen grunn til å anta at ibogain ikke vil bli klassifisert som narkotikum i Norge, men det er teknisk mulig for personer med forskrivningsrett å søke om spesielt godkjenningsfritak for konkrete preparater.

RELIS kan ikke anbefale at behandlingsforsøk med ibogain initieres av enkeltpersoner ut fra dagens kunnskap om effekt og sikkerhet.