Medavhengighet - overdrevet omsorg kan bli skadelig

Har du tenkt på det: At pårørende til en rusavhengig kan få lignende problemer som den som er avhengig? At man tilpasser livet og forsøker å skjule problemet så lenge at det blir skadelig?

- Medavhengig er et begrep som gjerne brukes innenfor rusomsorgen, men det blir også brukt i andre pårørendesituasjoner, sier Margit Olsvik. Hun er alkohol- og rusterapeut og familieterapeut ved Mestringshusene på Bolkesjø på Notodden. Hun er også gift med en tidligere rusmisbruker, og har selv vært medavhengig.

Det er mange definisjoner på medavhengighet. Olsvik bruker gjerne denne: «Medavhengighet kan beskrives som normal omsorg, empati, uro eller omtanke som er gått for langt og blitt selvdestruktiv».

- Det er ikke noe feil i å være omsorgsfull. Det er heller ikke feil å hjelpe et annet menneske. Men når det blir overdrevet omsorg, blir det selvdestruktivt, og det begynner å ligne symptomene og konsekvensene i avhengighetssykdom. Strategiene for overlevelse blir like besatte. Mange pårørende til rusavhengige blir fysisk og psykisk syke – og det er det vi mener med medavhengighet og overdrevet omsorg, sier Olsvik.

- Del tankene og følelsene med noen

Ikke alle pårørende vil utvikle medavhengighet, noen tåler denne situasjonen bedre enn andre.
Olsvik har følgende erfaring som terapeut: De som ikke utvikler medavhengighet, er ofte de som ber om hjelp tidlig, de som tør å sette ord på problemene, som tør å stå i det og å dele det med andre.

- I stedet for å lagre angsten og bekymringene og tenke at man skal løse dette alene, vil det hjelpe å få uttrykt den følelsesmessige sannheten. Dette er kanskje den viktigste løsningen: Å dele det med noen som kan ta det i mot og som ikke gir deg mer skam, sier hun.

En annen definisjon på medavhengighet er av den svenske terapeuten og forfatteren Tommy Hellsten: «Medavhengighet er en sykdom, eller en sykdomsliknende tilstand, som blir skapt når et menneske lever nært et svært sterkt fenomen og ikke er i stand til å bearbeide dette fenomenet slik at det kan integreres i personligheten, men tilpasser seg det.»
- Et sterkt fenomen kan være å leve i en familie med vold, psykisk sykdom, fysisk sykdom, fattigdom, rus eller en annen ubalanse, sier Olsvik.

- De aller fleste som lever med en rusavhengig, blir medavhengig. Avhengighet er ifølge WHO en diagnose. Det er en alvorlig sykdom. Medavhengighet er ingen diagnose i seg selv, men ligger ofte godt kamuflert av andre sykdommer, sier hun.

Olsvik mener pårørendes medavhengighet er underkommunisert.
Hvis den som er rusavhengig finner en ny og rett vei, får hjelp og holder seg rusfri, kan den pårørende likevel fortsette i sitt dysfunksjonelle system. Da har ikke medavhengigheten noen funksjon lenger, den rusavhengige tar vare på seg selv. Den pårørende trenger likevel ikke å få det bedre.

Mange berørte

- Hvor utbredt er medavhengighet?
- Noe forskning sier at rundt hver rusavhengig er det ni personer som er berørt, direkte eller indirekte. En person som er rusavhengig berører mange, men det gjør også den som er medavhengig, sier Olsvik.

Hun er en terapeut som brenner for faget. Olsvik utviklet sin medavhengighet i tidlig alder og da hun traff sin rusavhengige mann, ble medavhengigheten forsterket.
- Min medavhengighet ble et integrert system i underbevisstheten. Hvis jeg skal beskrive min følelse av medavhengighet, er det som om jeg går i London, men har tatt med meg kartet til New York. Jeg går inn den ene blindgaten etter den andre, det stemmer aldri. Det er slitsom. Når du tror du er på rett vei, så er det bomtur igjen, forklarer hun.

Medavhengighet er ofte et tegn på ubalanse. Når en situasjon ikke lar seg kontrollere, bruker man alle tilgjengelige strategier for å gjenopprette balanse og kontroll. Det blir som om man blir besatt av å hjelpe noen som ikke vil la seg hjelpe. Det er ekstremt utmattende.
- Det er også stigmatiserende at barnet ditt ruser seg. Men dette er ikke noens feil. Det er ikke sikkert at noe har vært annerledes om du som foreldre har handlet annerledes. Dessuten er ingen foreldre perfekte, sier hun.

Rett til egne konsekvenser

- Hva bør man gjøre for å stoppe utviklingen av medavhengighet?

- Det finnes ingen oppskrift på hvordan man skal unngå å bli medavhengig. Det er ingen som ikke blir berørt av at et barn begynner å ruse seg og er i livsfare. Men medavhengigheten trenger ikke å bli skadelig hvis man tar det på alvor, sier Olsvik, og fortsetter:
- Først må man erkjenne at man som pårørende ikke kan få et annet menneske til å gjøre noe det ikke vil selv. Jeg kan ikke få mannen min til å begynne å ruse seg hvis han ikke vil, jeg kan heller ikke få han til å slutte hvis han får et tilbakefall. Men jeg kan gjøre noe – jeg kan ta ansvar for meg selv. Det betyr å la han ta konsekvensene for de valgene han tar.

Olsvik sier at ingen legger seg frivillig inn til behandling for sin avhengighet. Det skjer først når konsekvensene er store nok.

- La den avhengige ta konsekvensene. Hvis den pårørende kjøper maten og betaler husleia til noen som velger å bruke pengene på rus, forlenger de misbruken. Den som skjuler misbruken og ikke konfronterer, er muliggjørere. Å lyve de som er avhengige, ut av situasjoner og lar de komme hjem og sove ut rusen, forlenger også misbruken. Dette er mitt heteste tips: Alle har rett til sine egne konsekvenser, sier Olsvik.

- En må tørre å være upopulær. Det er viktig å formidle at du tar avstand fra det de gjør, ikke fra det de er. «Jeg elsker deg, men det du gjør nå vil jeg ikke være med på.» Vi kaller det tøff kjærlighet.

Olsvik forteller at det finnes selvhjelpsgrupper for pårørende – både på nett eller i fysiske møter. Gruppene heter al-anon.no. Du finner mer informasjon om al-anon.no her.