Designerdop

Hva er dette?

Designerdop brukes som betegnelse på rusmidler som produseres kjemisk med formål å lage nye narkotiske stoffer. En av hensiktene er å omgå lovgivning, og stoffene har vanligvis ingen medisinsk funksjon. Ecstasy og GHB er eksempler på slike kjemisk framstilte produkter.

Det syntetiske dopet blir fremstilt i laboratorier og er kraftigere og farligere enn tradisjonell narkotika. I mediene omtales de ofte som «motedop», «syntetiske rusmidler» eller «designer drugs», mens det medisinske fagmiljøet bruker betegnelsen «nye psykoaktive stoffer».

Jakten på syntetiske rusmidler blir stadig vanskeligere for toll og politi. Folk smugler mer og mer for hvert år, og metodene blir flere.

Narkotikamarkedet har forandret seg de siste årene, og internett er blitt en stadig viktigere omsetningskanal. I løpet av første halvår 2015 ble det beslaglagt over 200 000 brukerdoser av nye psykoaktive stoffer (NPS) i Norge.

De nye rusmidlene har mange ulike betegnelser. Nettbutikkene omtaler dem gjerne som «legal highs» eller «herbal highs», begrep som gir inntrykk av at stoffene er trygge, lovlige og/eller naturlige - hvilket de naturligvis ikke er.

Nye stoffer

En rekke slike preparater er utviklet og er i omløp. Antallet øker og helsevesenet greier ikke å holde oversikt over alle de nye stoffene. Derfor er det etablert et europeisk nettverk som samler kunnskap, deler erfaringer og varsler når nye stoffer dukker opp. Akuttmottak i flere land i Europa skal samarbeide om varsling når syntetisk narkotika dukker opp.

Nye psykoaktive stoffer selges i form av pulver, tabletter, på papirlapper, i væskeform, som urtemateriale et cetera, gjerne i små pakninger merket med tilsynelatende lovlige bruksområder, for eksempel som forskningskjemikalier, badesalt eller plantenæring. Produktene har tiltalende navn (f.eks. Pink Panther, Black Diamond, Charly Sheen, Artic Dust) og pakkes gjerne i fargerik, fristende og uskyldig emballasje. De markedsføres som ufarlige og lovlige, og dette, sammen med lav pris og anonym forsendelse, skal friste blant annet ungdom til bruk.

Antallet nye psykoaktive stoffer i Europa har økt betydelig. EUs narkotikaovervåkingssenter har registrert over 450 nye stoffer siden 2005, og bare i 2014 ble 101 hittil ukjente registrert. Produksjonen av etablerte og nye rusmidler, for lokale og globale markeder, ser ut til å være økende i Europa, med et større antall laboratorier og produksjonssteder som oppdages av myndighetene. 

Syntetiske cannabinoider er en stor gruppe rusmidler med cannabisliknende effekter. De fleste av disse stoffene har imidlertid langt sterkere virkninger sammenlignet med naturlige cannabisprodukter som hasj og marihuana. Delta-9-tetrahydrocannabinol (THC) er det stoffet som er viktigst for rusopplevelsen av naturlig cannabis. Selv om syntetiske cannabinoider har lignende virkninger som THC, er de fleste av disse stoffene strukturelt forskjellige fra THC.

Fentanyler er en ny gruppe stoff som kom på det norske markedet i 2016 ("elefantdop"). Det er ekstremt sterktvirkende og derfor farlig. Det kan være opptil 100 ganger sterkere enn morfin. Brukerne søker rus, men med på kjøpet får de pustestans, narkose og død.

Verken i Norge eller i andre land har helsevesenet full oversikt over hvilke stoffer det handler om, hva de gjør med deg eller hva som er beste behandling ved forgiftninger. Kunnskapene er begrensede.

Hvordan virker de nye stoffene?

Stoffene ligner i struktur på serotonin, som er et normalt forekommende signalstoff i hjernen vår. Dersom man bruker amfetamin, økes nivået av serotonin, og de nye stoffene har derfor amfetaminlignende effekter i kroppen. Det vil si at de virker sentralstimulerende: pupillene blir store, de fører til økt våkenhet, irritabilitet, rastløshet, uro, noen ganger aggresjon. De kan også føre til syns- eller hørselshallusinasjoner. Ved overdose er det fare for kramper.

I tillegg kommer en variasjon av andre symptomer, som blant annet ekstrem og faretruende overoppheting.

Stoffene inntas som regel som tabletter. Effekten kommer langsomt, noen ganger etter bortimot en time. Manglende tålmodighet har ført til inntak av nye doser og dermed overdosering.

Hvor farlige er stoffene?

Disse stoffene synes å medføre samme fare for avhengighet som amfetamin og andre sentralstimulerende medikamenter.

I Sverige har det vært mange overdosetilfeller med svært alvorlige symptomer. Symptomene ved innleggese har oftest vært kramper og synsforstyrrelser, men i flere tilfeller førte medisinene også til dyp bevisstløshet. Det rapporteres om hundrevis av overdosedødsfall blant folk som har inntatt fentanyler i Sverige.