Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Fører hasjrøyking til tyngre stoffer?

Narkotiske stoffer

NHI.no

Anne-Line Bretteville-Jensen. Gateway-hypotesen: Leder hasj til tyngre stoffer? Forebygging.no. 2009.

 det første møtet med illegale rusmidler, og derfor er hasj og marihuana blitt omtalt som ”the gateway drug” - inngangsporten til narkotika. Mange mener at hasjrøyking fører til misbruk av tyngre stoffer. Andre mener det er en grunnløs påstand.

Forsker ved SIRUS, Anne Line Bretteville-Jensen, har i en oppsummeringsartikkel publisert på nettstedet 

 drøftet dette spørsmålet og sett på resultater fra internasjonal forskning. I denne artikkelen omtaler vi Bretteville-Jensens funn og oppsummering.

I sin artikkel forteller Bretteville-Jensen at rusbruken har et gjenkjennelig mønster både i Norge og i andre vestlige land: 

De fleste starter med alkohol og sigaretter, mens enkelte også prøver cannabis. Et mindretall av de som har brukt cannabis, prøver senere amfetamin, ecstasy, heroin, kokain eller andre illegale stoffer. 

De fleste som prøver ulovlige stoffer, bruker dette kun få ganger. Undersøkelser viser imidlertid at blant dem som har prøvd tunge narkotiske stoffer, er det få som ikke først brukte cannabis og alkohol.

Starter med alkohol og tobakk

Gateway-hypotesen blir også kalt trappetrinnshypotesen. Trappetrinnshypotesen går ut på at hvis en person bruker et mildere rusmiddel (for eksempel hasj), øker dette risikoen for at vedkommende også prøver tyngre rusmidler.

Hypotesen er også utvidet til at denne risikoen øker dersom den som ruser seg starter i veldig ung alder, og dersom vedkommende bruker rusmidler ofte. Med andre ord: ikke alle som begynner med hasj vil ende opp som brukere av tyngre stoffer, men risikoen øker. 

Trappetrinnshypotesen

Blant annet er det ikke sikkert at det er cannabisbruken som gjør at enkelte begynner med amfetamin, kokain eller heroin. Kanskje er det årsaker som fikk vedkommende til å prøve hasj første gang – som en spenningssøkende personlighet eller påvirkning fra venner og omgangsmiljø – som også er bakgrunnen for oppstarten av andre stoffer. 

Trappetrinnsmønsteret kan også skyldes at hasj er billigere og lettere tilgjengelig for unge mennesker enn annen narkotika. 

I studier utført av SIRUS, bekrefter unge mennesker at det er lettere å skaffe seg hasj enn andre narkotiske stoffer.

Bretteville-Jensen skriver i sin artikkel at det virker rimelig at pris og tilgjengelighet er med på å forklare at de fleste tunge narkotikabrukere begynte med hasj først. Men spørsmålet blir igjen: Kan hasjbruken likevel ha en egen effekt på videre bruk av andre rusmidler? 

Billig og lett tilgjengelig

SIRUS-forskeren skriver at det er vanskelig å bevise at hasj fører til tyngre rusmidler. Blant annet fordi det er metodisk krevende å skille mellom to fenomen som opptrer samtidig, men likevel uavhengig av hverandre.

Likevel: nyere forskningsresultater som Bretteville-Jensen viser til, tyder på at hasjbruk synes å øke risikoen for utprøving av amfetamin og kokain, og at amfetaminbruk øker risikoen for oppstart av kokain. Hvor mye denne risikoen øker, varierer blant annet med hvilken gruppe mennesker man undersøker, ruskulturen de lever i, hvilken lovgivning som gjelder. 

Felles for studiene er at de underbygger gateway-hypotesen. 

I disse studiene er det tatt hensyn til andre risikofaktorer som kan føre til rusbruk. Likevel ser det ut til at tidligere bruk av hasj og andre lettere rusmidler øker risikoen for å prøve et tyngre rusmiddel. 

Resultater basert på norske data tyder på at risikoen for tyngre narkotikabruk omtrent dobles etter at man har brukt lettere rusmidler. Men risikoen er i utgangspunktet lav slik at denne doblingen gir fremdeles en relativ liten risiko. Dessuten vil de aller fleste kun prøve de narkotiske stoffene noen få ganger og bare en liten andel vil gå over i en mer regelmessig bruk. 

Dobler bruk

Forklaringen på at man finner en slik gateway-effekt har Bretteville-Jensen

 En ofte benyttet forklaring er at hasjrusen gir et fysisk og psykisk behov eller ønsker om mer og sterkere rus. Tanken er at en hasjbruker etter hvert ”trenger” mer og sterkere rusopplevelser og at vedkommende derfor prøver andre narkotiske stoffer for å dekke dette behovet. Det hevdes med andre ord at hasjbrukerens preferanser blir endret som følge av stoffbruken. 

 Mange har hevdet at når man begynner med hasj, kommer man inn i et miljø som gjør veien til andre stoffer kortere. Argumentet er at man gjennom hasjbruken møter brukere og selgere av tyngre stoffer – personer man ikke ellers ville møtt om man ikke hadde begynt med hasj eller marihuana. Den sosiale omgangen med brukere av tyngre stoffer kan øke risikoen for at en hasjbruker også prøver annen narkotika.

 Tilliten til myndighetenes generelle advarsler mot narkotika kan svekkes av egne erfaringer med hasjbruk, dersom slik bruk ikke har gitt de negative opplevelsene eller konsekvensene som det offentlige advarte mot. En ikke-negativ hasjerfaring kan føre til at man heller ikke tror at annen narkotikabruk vil medføre store ulemper og farer, og dermed vil motargumentene for å prøve for eksempel amfetamin eller ecstasy tillegges mindre vekt. 

Lavere terskel når man først har gjort én ulovelig ting.

 Siden all narkotikabruk er ulovlig i Norge, vil det å prøve hasj innebære at man trår over en grense. Når denne grensen er overskredet, kan terskelen for å prøve annen narkotika ha blitt lavere. Enkelte mennesker ville ifølge dette argumentet trolig ikke ha startet med heroin om de ikke først hadde prøvd hasj, fordi den store sperren mot heroinbruk er redusert av den forutgående hasjbruken. 

Forskeren presiserer at ingen av forklaringene utelukker de andre, og det kan gjerne være flere forklaringer som gjør seg gjeldende samtidig. 

Overskrider terskelen

Willy Pedersen er professor i sosiologi og har i en artikkel i Tidsskriftet for velferdsforskning oppsummert hva man i dag vet om utbredelsen av hasj.

Han skriver at det blant unge mennesker ikke er vanskelig å kartlegge bruken av cannabis og at det er blitt utført en rekke studier angående dette. 

Studiene viser at hasj er mer utbredt i Oslo enn i andre deler av landet, det er små forskjeller i forhold til kjønn i en tenåringsgruppe, og det meste av bruken er sporadisk. 

På landsbasis har rundt 15 prosent prøvd hasj før utgangen av tenårene, mens bare 2-3 prosent utvikler et mer omfattende forbruk. Det var en kraftig økning i ungdoms bruk på 1990-tallet, mens det har vært en svak nedgang de senere årene. Det samme mønsteret ser man ellers i Europa. 

Når det gjelder bruken blant voksne, er kunnskapen dårligere, men det er vanlig å anta at bruken faller med alderen. Likevel viser en relativt fersk undersøkelse en økning blant unge voksne som hadde brukt cannabis over en åtteårsperiode. 

Pedersen skriver at dette kan skyldes at de som var unge på 1990-tallet, la seg til en vane som har fulgt dem videre i livet. Men det kan også skyldes at mange først debuterer i løpet av 20-årene. 

Fører hasjrøyking til tyngre stoffer?: Trappetrinnshypotesen