Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Cannabis, hasjisj, marihuana

Er passiv hasjrøyking en god unnskyldning?

Amming og marihuana/cannabis

Vil du vite mer

Hva gjør hasj med helsen?

Narkotiske stoffer

NHI.no

Hall W, Degenhardt L. Adverse health effects of non-medical cannabis use. Lancet  2009; 374.: 1383 - 91. 

En artikkel i tidsskriftet The Lancet forsøker å gi svaret.

Studier de siste 10 årene viser at cannabisbruk har bivirkninger. Forskere fra Australia har gått gjennom en rekke studier om hasjens effekt på helsa, og oppsummert funnene i en artikkel som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet.

Først litt historie: Cannabis er blitt brukt i over 4000 år innen medisinen og blant religiøse grupper. De siste 50 årene har cannabis i økende grad blitt brukt av ungdom og unge voksne som rekreasjon og i sosiale sammenhenger. 

I USA nådde hasjrøykingen en topp i 1979. Deretter fulgte en lang periode med nedgang, fram til begynnelsen av 1990-tallet. Da økte bruken igjen. Den samme trenden finner man både i Australia og i Vest-Europa. 

Estimerte tall fra amerikanske ”Office on Drugs and Crime” fra 2006, viser at cannabis blir brukt av 166 millioner mennesker verden over. Misbruken er høyest i USA, Australia og New Zealand, etterfulgt av land i Europa. 

Forskning fra USA viser at omtrent 10 prosent av de som har prøvd å røyke hasj, er daglige brukere. Mellom 20 til 30 prosent er ukentlige brukere. En typisk cannabisrøyker starter mens han eller hun er midt i tenårene og når en topp i starten eller midten av 20-årene. Bruken synker drastisk når de får fast arbeid, blir gift eller får barn. 

Medisin og rekreasjon

Det er når cannabis blir brukt regelmessig over lang tid, at forskerne mener det kan ha negativ effekt på helsa. Gjennomgangen fra forskerne fra Australia oppsummerer de mest sannsynlige uønskede effektene av cannabisbruk. En lignende gjennomgang ble gjort av Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1997. 

De mest vanlige bieffektene, er økt risiko for å bli utsatt for trafikkulykker, hjerte-karsykdommer og nedsatt lungefunksjon. Ved regelmessig bruk, ser man også negativ effekt på den psykososiale utviklingen og mentale helse. 

Forskerne forklarer i sin artikkel at den mest vanlige akutte negative effekten av å røyke hasj, er panikk og psykotiske symptomer. Dette vil igjen øke risikoen for ulykker hvis brukerne kjører bil mens de er påvirket. Likevel viser det seg at i forhold til de som kjører i alkoholpåvirket tilstand, tar cannabispåvirkede færre risikoer og kjører saktere. 

Misbruk over tid

Det er gjort flere studier på cannabisbruk og graviditet. Forskerne bak Lancet-artikkelen konkluderer med at bruk under graviditeten kan redusere fødselsvekten hos barnet, men det synes ikke å forårsake fødselsskader. Det er ennå usikkert om barn som fødes av kvinner som røyker hasj i svangerskapet har økt risiko for å få atferdsforstyrrelser. 

Forskning viser at regelmessig hasjrøyking skaper avhengighet blant en av ti brukere. Forskerne konkluderer med at hasjrøykere har en høyere risiko for å utvikle psykotiske symptomer og mentale lidelser – særlig hvis de tidligere har slitt med dette, eller er arvelig disponert. 

En 15-års oppfølging av 50 465 svenske mannlige vernepliktige, rapporterte at de som hadde prøvd cannabis da de var 18 år, hadde 2,4 ganger større sannsynlighet for å få diagnosen schizofreni enn de som ikke hadde prøvd. Risikoen økte med hyppigheten av cannabisbruken og forble signifikant etter at man justerte for andre risikofaktorer. 

Skade på fosteret

Forskerne understreker at den mest vanlige uønskede psykososiale effekten blant ungdom er svekket utdanningsnivå. I tillegg kan regelmessig bruk blant ungdom føre til at de også starter med andre illegale rusmidler, men forskerne understreker at denne teorien er omstridt. 

En annen risikofaktor for regelmessig bruk av cannabis er nedsatt kognitiv funksjon. Tunge cannabisbrukere rapporterer om dårlig hukommelse og oppmerksomhet som vanlige bivirkninger. 

Hvorvidt den kognitive funksjonen blir bedre etter at man slutter å røyke hasj, er uklart. Men forskerne referer blant annet til en studie som viser at kognitive funksjoner delvis blir gjenoppbygd etter to år med avholdenhet. 

Dårlig hukommelse

Cannabisrøyken inneholder mange av de samme kreftfremkallende stoffene som tobakksrøyk. Oppsummeringen i The Lancet viser at de som bruker cannabis regelmessig, har en høyere risiko for kronisk bronkitt og nedsatt lungefunksjon. Men befolkningsstudier viser ikke klare tegn på at cannabisrøyking øker risikoen for kreft i øvre luftveier. Forskerne etterlyser større og bedre studier som kan avklare dette. 

De skriver også i sin artikkel at cannabisbrukerne utgjør en beskjeden byrde på det offentlige helsevesenets skuldre sammenlignet med misbrukere av alkohol, tobakk og andre illegale rusmidler. Samtidig ønsker de seg flere studier som kan gi mer presise svar på hvilken utløsende effekt cannabis har på blant annet utviklingen av psykisk sykdom. 

Effekt på lungene

Cannabis er et stoff som produseres fra cannabisplanten (Cannabis sativa). Plantene blir mye brukt til produksjon av tauverk, men blir også brukt til å lage cannabisolje og russtoffer som marijuana og hasj. Virkestoffet som gir rusen, kalles tetra-hydro-cannabinol, THC. Den siste tiden har man imidlertid begynt å tvile på om dette stoffet alene er ansvarlig for rusen. En del studier har nemlig vist at cannabis hvor THC er fjernet, likevel gir en viss rus. 

Mengden av THC som går til lungene ved cannabisrøyking varierer mellom 20 prosent og 70 prosent. 5 til 24 prosent når hjernen. 

Ifølge oppsummeringsartikkelen i The Lancet, er det mennesker med lav utdannelse, vanskelig barndom og oppvekst, dårlig foreldreforhold eller foreldrekontroll som har høyest risiko for avhengighet. 

Hva gjør hasj med helsen?: Dårlig hukommelse

Vil du vite mer