Khat

Hva er khat?

Khat er en plante som inneholder stoffer med en ruslignende virkning som ligner på amfetamin, men i svakere grad. Ruseffekten oppnås ved at man tygger bladene. Det virksomme stoffet finnes i blader fra khat-treet (Chatua edulis). Slike trær dyrkes i store mengder i Nordøst-Afrika og Sørvest-Arabia, blant annet i Somalia, og i disse områdene er (mis)bruk av khat utbredt. I enkelte land markedsføres stoffet som slankemiddel. I Norge regnes khat som et narkotikum.

Virkestoffene i khat likner på amfetamin. Det er isolert tre biologisk aktive alkaloider fra khatbladene: katinon, som er en ketoanalog av katin, katin, også kalt norpseudoefedrin, og norefedrin. Et problem er at bladene kan gi varierende effekt avhengig av hvordan de er oppbevart, og hvor ferske de er.

Rekreasjonsmiddel eller narkotikum?

Spørsmålet om hvorvidt khat skal betraktes som et akseptabelt rekreasjonsmiddel eller som et uakseptabelt narkotikum, er stilt mange ganger, også i FN-sammenheng. I store deler av verden er khat fortsatt en fri handelsvare, blant annet i Storbritannia, mens det i f.eks. Frankrike er forbudt. I Norge ble det første funn av khat gjort på midten av 1980-årene (virkestoffene katinon og katin sto da på narkotikalisten), i 1989 ble hele planten klassifisert som forbudt narkotikum. Senere har forbudet vært mye diskutert blant kriminologer og i medisinske miljøer. Noen hevder at khat nærmest kan sidestilles med kaffe, andre mener at veksten må betraktes på linje med amfetamin.

De rusregulerende ritualene som khat ble brukt under i Afrika, er i ferd med å forsvinne. Økt, mer ukontrollert bruk av khat er i ferd med å bli et alvorlig økonomisk og sosialt problem i flere land, blant annet i Storbritannia. I det norsksomaliske miljøet er det en økende erkjennelse av problemene knyttet til khatbruk, og mange av kvinnene og enkelte av de religiøse lederne har reagert.

Inntak av khat

Khat inntas ved tygging i sammenkomster som gjerne foregår i flere timer, vanligvis 3-4 timer. Brukerne svelger bare saften, og restene, som inneholder mindre enn 10 prosent av de aktive stoffene som var i bladene, spyttes ut. Sammenkomsten har gjerne forskjellige faser. I begynnelsen er deltakerne oppstemte og de starter livlige diskusjoner. Men etter 2-3 timer blir de innadvendte, og i blant dukker paranoide og depressive tanker opp.

Absorpsjon av katinon og katin foregår hovedsakelig gjennom munnslimhinnen, men noe katinon og katin tas også opp fra tarmen. Vanlig rusdose er som regel 100-200 g khatblader. Vanligvis inneholder 1 g ferske og unge blader 1 mg katinon, 0,9 mg katin og 0,5 mg norefedrin.

Ruseffekter

Hovedeffekten av khat er en moderat følelse av oppstemthet, økt våkenhet, opphisselse og man føler seg mer energisk. Khatbrukere oppnår en følelse av velvære, de blir pratsomme og meddelsomme, men kan ha vrangforestillinger i form av urealistiske tanker og visjoner om egne evner. Tygging av khat gir gjerne en følelse av opphøydhet, stormannsgalskap, og man blir mindre bevisst tid og sted. Khattyggere kan lett provoseres til sinne eller latterutbrudd. Stoffet kan være avhengighetsskapende.

Høye doser kan utløse hyperaktivitet, og i enkelte tilfeller manisk oppførsel. Det er også rapportert at khat har utløst psykoser (alvorlig sinnslidelse) som omfatter manisk oppførsel, hyperaktivitet, paranoide tanker og aggressivitet. De fleste av brukerne med slike reaksjoner var utlendinger i Storbritannia og USA.

Bivirkninger

Økt aktivering av nervesystem gir blodsprengte øyne, hjertebank og økt blodtrykk, avhengig av hvor mye khat man har tygd. Store pupiller og stirrende blikk er tegn på akutt inntak. Det er også rapportert økt risiko for hjerteinfarkt hos khatbrukere. Khattyggere er ganske ofte slanke, fordi katin gir dårlig matlyst. Hos noen mennesker som misbruker khat, kan man finne kroppslige tegn på manglende ernæring eller feilernæring. Studier kan tyde på at khat påvirker forplantningsevnen hos menn og at stoffet går over i morsmelken.

Siden inntaksmåten er tygging, er betennelse i tannkjøttet, betennelse i spiserøret og tannsykdom vanlige komplikasjoner. Slike effekter skyldes tannininnholdet i khat. Brunlig misfarging av munnhulen er et tegn på kronisk khatbruk. Khatbrukere plages mye av forstoppelse, noe som også skyldes tannininnholdet. Hemoroider kan ses som komplikasjon.

I en studie ble det vist at barn født av kvinner som brukte khat under svangerskapet, hadde signifikant lavere fødselsvekt enn barn født av kvinner som ikke bruker khat. Gravide som bruker khat, har økt sykelighet. Khat går over i morsmelk.

Khat og bilkjøring

Vi vet ikke hvilken virkning khattygging har på kjøreevnen og risiko for trafikkulykker. Mye tyder på at khat har liknende virkninger som amfetamin når det gjelder evnen til å kjøre bil. Amfetamin svekker ferdigheter som har betydning for bilkjøring.

Behandling og avvenning

Khat kan føre til avhengighet. Abstinenssymptomene etter langvarig bruk av khat er vanligvis milde. Det kan være slapphet, skjelving, tiltaksløshet og depresjon. Mareritt med paranoide hendelser er rapportert.

Bruk av katinon kan påvises i opptil 30 timer etter inntak med en urinprøve, og opptil 12 timer etter inntak med en blodprøve.

Smugling av khat

Fersk khat har dominert ved beslag i Norge. Bunter av khatstilker emballeres vanligvis i banan- eller palmeblader, men kvaliteten forringes etter 2-3 dager.