Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Flyktningpasienten: Konsultasjonen

Tilrettelegging

Du bør sette av god tid og sørge for trygge rammer til førstegangsundersøkelsen. Da en traumatisert pasient ofte har vanskeligheter med tillit, bør det alliansebyggende arbeid ha prioritet. Behandling og sosial oppfølging av pasienten vil ofte kreve flere samarbeidpartnere. Det er viktig at disse (for eksempel, helsesøster, sosionom, kommunelege) blir involvert så tidlig som mulig for å sikre koordinering fra begynnelsen.
For bruk av tolk, se nedenfor.

Annonse

Samtalen

Du må være åpen og vise forståelse overfor pasientens vanskelig situasjon og de umenneskelige traumer som tortur-overleveren har vært utsatt for. Når du spør pasienten om traumatiske erfaringer bør du være varsom. La pasienten ha full kontroll og vis takt, følsomhet og høflighet. Husk at den sentrale ettervirkning av slike traumer er tap av tillitt. Oppbygging av tillitt er derfor viktigere enn å få vite alle detaljer. Vær tydelig og gi fortløpende informasjon om alt som skjer/skal skje.

Sykehistorien

Tilnærmingen er den samme som for andre pasienter. Du tar opp alminnelig anamnese og forsøker på en skånsom måte å få så god oversikt som mulig over traumatiske påkjenninger. Det kan være vanskelig for pasienten å fortelle om seksuelle traumer. Ofte må utspørring om dette utsettes til senere konsultasjon.

Somatisk undersøkelse

Vær forsiktig med bruk av utstyr som kan virke skremmende, og forklar nøye det du gjør/skal gjøre. Se spesielt etter arr og underhudsforandringer (fotsålen blir ofte utsatt for slag), skader i munnhulen inklusive tenner, nedsatt førlighet, nedsatt sensibilitet, syn, hørsel, naturlige funksjoner.

Dokumentasjon

Det er viktig at alle symptomer og skader journalføres slik at de kan brukes som grunnlag ved erklæringer (i forbindelse med asylsøknad , trygd etc) og ved eventuell rettssak.

Behandling og henvisning

Pasienter med ekstreme erfaringer skal behandles etter vanlige retningslinjer. Jo mer av behandlingen som kan ivaretas hos allmennlegen dess bedre. Det kan være aktuelt å henvise til følgende:

  • Det kan være aktuelt å henvise til følgende:
    • Psykiatrisk poliklinikk
    • Psykiater/psykolog
    • Tannlege (sjekk tanntortur)
    • Fysioterapi (bør henvises til skånsom behandling. Elektrisk apparatur kan virke skremmende)
    • Neurolog
    • Sosialkontor, Trygdekontor, Aetat, Barnvern

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Flyktningepasienten . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. United Nations High Commissioner for Refugees. UNHCR: the 1951 refugee convention. Accessed May 2, 2016. www.unhcr.org
  2. Helsedirektoratet. Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Sist oppdatert 24.04.2020. helsedirektoratet.no
  3. The UN Refugee Agency, UNHCR. Forced displacement passes 80 million by mid-2020 as COVID-19 tests refugee protection globally, 09 December 2020. www.unhcr.org
  4. Fazel M, Wheeler J, Danesh J. Prevalence of serious mental disorder in 7000 refugees resettled in western countries: a systematic review. Lancet 2005; 365: 1309-14. PubMed
  5. Eckstein B. Primary care for refugees. Am Fam Physician 2011; 83: 429-36. American Family Physician
  6. Bischoff A, Schneider M, Denhaerynck K, Battegay E. Health and ill health of asylum seekers in Switzerland: an epidemiological study. Eur J Public Health 2009; 19: 59-64. PubMed
  7. Gerritsen AA, Bramsen I, Devill W, et al. Physical and mental health of Afghan, Iranian and Somali asylum seekers and refugees living in the Netherlands. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 2006; 41: 18-26. PubMed
  8. Mishori R, Aleinikoff S, Davis D. Primary care for refugees: challenges and opportunities. Am Fam Physician. 2017; 96: 112-120. .
Annonse
Annonse