Hva vet man om sterilisering av menn i Norge?

Kommentar

Sterilisering av menn regnes som effektiv prevensjon med få komplikasjoner. Men intervjuene vi har fått med "Thomas" og "Gaute", viser at noen opplever komplikasjoner. Hvor mange som rammes av komplikasjoner i Norge, er det vanskelig å finne nøyaktige tall på.

I 2020 ble den systematiske gjennomgangen "Incidence of post-vasectomy pain: Systematic Review¹" publisert i det medisinske tidsskriftet International Journal of Environmental Research and Public Health. Ifølge forfatterne er dette den første systematiske gjennomgangen og metaanalysen som har sett på forekomsten av langvarig smerte etter sterilisering hos menn. Forfatterne inkluderte 18 studier i analysen. Oppfølgingstiden i studiene varierte fra to uker til 37 år.

Les også:

• Å leve med langvarige smerter etter sterilisering
• Mistet testikkelen som følge av sterilisering
• -Sterilisering er et enkelt inngrep med liten risiko

Operasjonsteknikk har stor betydning

Forfatterne fant at den totale andelen som opplevde langvarige smerter etter inngrepet, var 15 prosent. Fem prosent opplevde kroniske smerter - noe som benevnes "post steriliserings smertesyndrom". Det vises til at forekomsten av langvarige smerter varierte ut ifra hvilken metode som ble brukt i steriliseringen. Forekomsten av langvarige smerter var 24 prosent ved såkalt skalpellteknikk, og syv prosent ved ikke-skalpellteknikk.

Forfatterne konkluderer med at andelen som opplever langvarige smerter etter sterilisering, er større enn det som tidligere har blitt rapportert - med tre ganger høyere andel smerte ved den ene operasjonsteknikken fremfor den andre.

Kronisk smerte etter sterilisering blir formelt definert som periodisk eller konstant testikkelsmerte på en eller begge sider, etter at det har gått tre måneder eller mer siden steriliseringen. Dette er smerter som påvirker aktivitet i hverdagen og som kan presenteres på ulike måter: konstant vedvarende smerte i pungen, smerte ved utløsning, smerte ved fysisk aktivitet, smerter ved samleie og sprengfølelse i sædlederen.

Kronisk smerte etter sterilisering er vanskelig å diagnostisere og behandle. Selv om kronisk smerte er en kjent komplikasjon, viser litteraturen mangel på konsensus om hvor hyppig dette oppstår. Tidligere rapporter har oppgitt hyppighet på 1-6 prosent, skriver forfatterne.

Bruker ulike teknikker

Ifølge studien har metoden som blir brukt ved sterilisering, betydning for smertevarighet. Men i vårt intervju med urolog Sissel Overn, kommer det frem at det ikke finnes en anbefalt metode, en såkalt gullstandard, for hvordan sterilisering av menn skal foregå. De fleste har sin egen metode. Det finnes ingen nasjonal retningslinje eller veileder om dette inngrepet. 

Taksten for inngrepet er ikke oppdatert på de siste 20 årene. Informasjonsbrosjyren Helsedirektoratet har forfattet om sterilisering² ("Informasjon om sterilisering") ble publisert i 2011, men fremst i heftet står det at det er basert på en brosjyre fra 1990.

I intervjuene vi har gjort med "Thomas", "Gaute" og urolog Sissel Overn, kommer det frem at det ikke blir sendt ut spørreskjema eller annen type oppfølging av pasientene, der de kan angi eventuelle plager etter inngrepet.

Er man sikker på at pasientene sier i fra?

Er man sikker på at pasientene varsler, når ingen følger opp? "Gaute" har vært i kontakt med helsetjenesten flere ganger etter inngrepet i håp om å få hjelp med de kroniske smertene, men han forteller at urologen som opererte han ikke er varslet. "Thomas", som mistet en testikkel etter inngrepet, har ikke varslet noen i helsetjenesten om komplikasjonen som oppsto.

I et forsøk på å finne statistikk som kan si noe som hvor mange som blir steriliserte per år i Norge, og eventuelt hvor mange komplikasjoner som blir varslet, fikk vi nok en overraskelse. Ifølge siste rapport fra Steriliseringsrådet³ vet man ikke hvor mange menn som blir sterilisert i Norge. Tidligere ble alle steriliseringsinngrep innrapportert til Statistisk sentralbyrå på manuelle skjema. Oversiktene viste da at omtrent 3000 menn ble sterilisert hvert år. Per dags dato har vi ingen fullstendig oversikt over antallet steriliserte menn. Årsaken er at menn kan steriliseres både i offentlige sykehus, ved kirurgiske poliklinikker, eller i annen spesialisert praksis utenfor sykehus. Det totale antallet steriliserte menn er høyst usikkert, skriver de.

Vi vil ikke håpe eller anta

Vi har flere ganger i denne prosessen fått beskjed om at vi må være forsiktige med å skrive om dette. Det kan skremme menn fra å benytte seg av en prevensjonsmetode som anses som trygg, sikker og med få komplikasjoner. Det er antagelig riktig. Men hvor vanlig er det at leger og helsemyndigheter slår seg til ro med at noe antagelig er ukomplisert? Dersom ny forskning viser at det er flere som rammes av langvarige og kroniske smerter enn man tidligere har trodd, og at kirurgisk metode betyr noe, hvorfor skal man da slå seg til ro med at det ikke finnes en anbefalt metode - en gullstandard for hvordan dette innrepet bør gjennomføres? Hvordan kan man vite hvor mange som har plager etter inngrepet, når ingen spør pasientene ved å systematisk samle inn svar i etterkant? Hvordan kan man vite hvor mange som får komplikasjoner, når man ikke en gang vet hvor mange som blir steriliserte?

Vi håper at historiene vi har delt om Gaute og Thomas er hendelser som er svært uvanlige. Men hverken journalister eller leger er spesielt begeistret for å håpe, tro eller anta om noe som det burde være mulig å få sikker informasjon om.