Ahus:- Slåmot sin kritikk er forståelig

I ett år har Arne Slåmot kjempet for å få tildelt kontaktlege ved Ahus. Først ved å spørre leger på avdelingen han var innlagt i, deretter ved en skriftlig henvendelse til seksjonsoverlegen. Han fikk avslag på henvendelsen og sendte i mars 2018 en klage til Ahus på dette avslaget. I begynnelsen av oktober 2018 hadde han fortsatt ikke fått svar på klagen og fortsatt ikke fått tildelt kontaktlege.

Dette til tross for at han med utgangspunkt i Helsedirektoratets veileder om kontaktlegeordningen oppfyller kravene og har et langvarig, kronisk sykdomsforløp.

Les hele intervjuet med Slåmot her: Har kjempet i ett år for å få tildelt kontaktlege

Les også vårt intervju med Pasient - og brukerombud Anne-Lise Kristensen: - Tror kontaktlegeordningen fungerer dårlig

Har nå fått oppnevnt kontaktlege

Fagdirektør Pål Wiik ved Ahus svarer i dette intervjuet på NHI.nos spørsmål angående Slåmots sak og om kontaktlegeordningen.

-Hvorfor har ikke Slåmot fått oppnevnt kontaktlege ved Ahus? Hvorfor fikk han avslag?

- Dette er en faglig medisinsk avgjørelse jamfør veileder fra Helsedirektoratet. Med dette forstås det at hovedkriteriene må være på plass, samt at det må gjøres en løpende individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det innebærer blant annet at pasienter kan bli vurdert til å ikke ha rett i første omgang, men at dersom tilstanden forverres vil rettighetsvurderingen bli prøvd på ny, sier Wiik.

- Hvorfor har han fortsatt ikke fått svar på klagen?

- Vi beklager at han ikke har fått svar på sin klage. Det skal ikke ta så lang tid. Det har tilkommet nye opplysninger, han har nå fått oppnevnt kontaktlege, sier Wiik.

Ikke godt nok kjent

- Hvor god kjennskap har Ahus ansatte til kontaktlegeordningen?

-Mye tyder på at ordningen ikke er godt nok kjent, hverken for utøvende helsepersonell eller våre pasienter. Dette til tross for at det allerede i september 2016 var utarbeidet prosedyrer i kvalitetssystemet og i journalsystemet DIPS. Ahus er et stort sykehus med til enhver tid mange nye ansatte. Det er derfor utarbeidet e-læringskurs for ansatte, og det er gitt informasjon om kontaktlegeordningen i mange ulike fora ved Ahus, sier Wiik.

- Hvordan håndterer Ahus denne rettigheten for sine pasienter?

- Prosedyrene tilsier at det ved alle innleggelser/henvisninger gjøres en vurdering av retten til kontaktlege, sier Wiik.

- Hva tenker Ahus om kritikken fra Slåmot?

- Slåmot sin kritikk er forståelig. Han peker på forhold som en ved forberedelsene til ordningen innså kunne by på utfordringer. Vi har forsøkt å møte utfordringen ved å ha så gode systemer som overhode mulig på innføringstidspunktet. Det har i etterkant vist seg ikke å være godt nok. Det har vi jobbet med siden i sommer, sier Wiik.

Oppstår betydelige "gråsoner"

- Hva tenker Ahus om kritikken fra Pasient- og brukerombud Anne-Lise Kristensen?

- Vi kjenner oss dessverre igjen. Pasientansvarlig lege var en ordning som aldri ble skikkelig omsatt i praksis. Funksjonen opphørte i 2011. Med kontaktlegeordningen mente en å kunne tilby noe tilsvarende, men forbeholdt de mest utsatte pasientene der behovet for koordinering av behandling og utredning uten tvil er påkrevd. Det har imidlertid vist seg at selv om kriteriene er konkrete, er de svært vage i klinisk forstand. Det oppstår betydelige «gråsoner», som i stor grad får innvirkning på hvordan en i det daglige skal praktisere ordningen. I tillegg er dette en ordning som i liten grad er kjent av allmennheten. Den etterspørres sjelden av pasientene eller deres pårørende, informasjonsbrosjyren til tross, sier Wiik.

- Hvilke utfordringer har denne rettigheten medført for Ahus?

- Saken til Slåmot er en god illustrasjon i så måte. Ahus har siden i sommer jobbet med å kartlegge praksis. En evaluering vil være på plass innen utgangen av året. Samtidig foregår det et løpende forbedringsarbeid i hver enkelt klinikk. Hensikten er en rask identifisering av utfordringer og igangsetting av aktuelle mottiltak, sier Wiik.