Behandling av atopisk eksem, barneeksem

Lokale kortikosteroider

Det viktigste legemidlet i behandling av atopisk eksem er kortisonholde hudmidler (kortikosteroider). Dette er en gruppe stoffer som har betennelsesdempende virkning, og som finnes i mange ulike formuleringer og styrkegrader. Ved atopisk eksem gis kortikosteroider vanligvis i form av salve eller krem. 

Hvilken type kortikosteroid som brukes, avhenger blant annet av alder, hvor på kroppen utslettet sitter og hvor uttalt eksemet er. I ansiktet, spesielt hos barn, brukes i første rekke de mildeste kortikosteroidene (gruppe 1 midler). Ellers på kroppen brukes ofte middels sterke medisiner (gruppe 2 midler) eller litt sterkere medisiner (gruppe 3 midler). 

Start med én påsmøring om dagen, øk til to påsmøringer ved utilstrekkelig effekt. Behandlingstiden er vanligvis en til to uker, deretter har tradisjonen vært å trappe ned med et svakere preparat i to til tre uker. Vel så gode resultater er sett om man forsetter å bruke samme styrke/samme preparat, men heller øke intervallene mellom påføring av kremen eller salven. Lokale kortikosteroider smøres på én gang daglig inntil eksemet har vært helt borte i én uke, deretter trapper du ned med lengre intervaller mellom påsmøringene, for eksempel én gang daglig to til tre dager i uken. Hos enkelte, spesielt barn med store plager, er det aktuelt med lengre vedlikeholdsbehandling med påsmæring to ganger per uke på de samme eksemområdene i flere måneder.

Behandling med fuktighetsbevarende midler fortsettes i tillegg til lokale kortikosteroider.

Kortikosteroider finnes også i kombinasjon med bakteriedrepende (antiseptiske) midler. Disse kan være aktuelt å bruke dersom eksemet blir infisert med bakterier.

Les mer om: Kortisonbehandling av atopisk eksem.

Immunmodulerende lokalbehandling

Kalsineurinhemmere, såkalt immunmodulerende lokaltbehandling er et forholdsvis nytt behandlingsalternativ. Det omfatter salver eller krem med virkestoffene takrolimus eller pimecrolimus. Legemidlene synes å ha mindre skadelig effekt på huden ved behov for langvarig bruk, men de er ikke nødvendigvis mer effektive enn steroidbehandling. Takrolimus kan benyttes hos barn eldre enn to år og voksne, i ulike styrker. Pimecrolimus kan benyttes hos voksne og barn over tre måneder.

Behandling med kalsineurinhemmere er andrevalg etter behandling med kortikosteroid behandling når full kontroll over eksemet ikke oppnås.

Midlene påsmøres i anbefalt dose inntil eksemet er leget. Om kalsineurinhemmeren har effekt og eksemet blusser opp igjen, startes samme behandling på nytt ved første tegn til oppbluss. Dersom medisinen ikke har hatt effekt i løpet av seks uker, velges annen behandling.

Les mer om: Kalsineurinhemmere ved atopisk eksem.

Biologiske medisiner og immunterapi

Dette er midler som gis som tabletter eller injeksjoner i underhuden (subkutant). Slik behandling er først og fremst aktuelt hos voksne og ungdom fra 12 år. Brukt ved moderat til alvorlig atopisk eksem, har midlene vist gode resultater i flere studier og minsker eller fjerner kløen og utslettet hos mange. Det er kostbare medikamenter, men flere typer er godkjent i Norge for bruk og kan brukes ved moderat til alvorlig atopisk eksem der man ikke oppnår behandlingsmål eller har kortvarig effekt av behandling med lokalbehandling og/eller lysbehandling. Må forskrives av hudlege.

Kaliumpermanganat

Kaliumpermanganat er et stoff som kan tilsettes badevannet eller brukes som omslag for å oppnå en desinfiserende effekt ved betent, væskende eksem. Behandlingen mangler god vitenskapelig støtte.

Les mer om: Kaliumpermanganat-bad.

Antibiotika

Ved bakterieinfeksjon i eksemet kan det være tilstrekkelig å bruke lokal behandling med kortikosteroider kombinert med antiseptiske (bakteriedrepende) midler. I alvorlige tilfeller er det være nødvendig å bruke antibiotika tabletter.

Lysbehandling

De mest plagede har gjerne nytte av lysbehandling hos hudlege. Denne behandlingen gis med spesiallagede apparat som hovedsakelig avgir såkalt UVB-lys. Denne virker sannsynligvis mer effektivt enn UVA-lys, og klart bedre enn vanlig synlig lys. Det er viktig å være klar over at denne lysbehandlingen ikke er det samme som bruk av solarium. Noen få er så plaget at de må innlegges i hudavdeling ved sykehus for behandling.

Unngå kloring og kløing

Mange med atopisk eksem er plaget av intens kløe, og det kan være fristende og bruke negler eller skarpe gjenstander til å klø seg. Dette vil imidlertid skrape opp og skade huden ytterligere. Resultatet kan bli økt betennelse, små sår og infeksjoner i huden, noe som forverrer eksemplagene ytterligere. Det er derfor viktig å forsøke å komme ut av denne vonde sirkelen. Viktigst er det at du selv er bevisst på å unngå å klø og skrape deg. Det kan også være lurt å klippe neglene korte og file dem slik at de ikke blir skarpe. 

Innemiljø

I hjem der noen har atopisk eksem, er det spesielt viktig at ingen røyker inne. Inneluften bør ikke være for tørr, særlig om vinteren. Soverommet bør holdes kjølig, og tepper og annet innbo som samler støv, bør unngås. Dersom det er påvist pelsdyrallergi, eller om det er sett forrverring i eksemet etter kontakt med pelsdyr, bør man ikke ha pelsdyr i hjemmet.

Påkledning

Svette kan utløse irritasjon og kløe, og man bør derfor unngå unødvendig varm påkledning. Bruk bomullsklær i stedet for ull innerst mot kroppen. Rester av vaskemidler og spesielt tøymykningsmidler kan forverre kløe. Bruk derfor vaskemidler som er tilpasset allergikere og sørg for at tøyet skylles godt etter vask. Tøymykner bør helst unngås.

Unngå langvarig dusjing

Langvarig dusjing eller lange bad kan tørke ut huden din. Uttørkingen skjer raskere dess varmere vannet er, så du bør bruke kroppstemperert vann. Såpe tørker gjerne også ut huden og istedenfor kan du bruke fuktighetsbevarende midler som "såpe". Smør deg alltid godt inn med fuktighetskremer etter bad og dusj. 

Unngå ting som forverrer eksemet!

Mange med atopiske eksem oppdager at tilstanden forverres når de kommer i kontakt med bestemte ting. Les mer under: Årsaker til og symptomer ved atopisk eksem. Det kan for eksempel være husstøvmidd, dyrehår, parfymer, svetting, lav luftfuktighet, eller enkelte matvarer.

Enkelte matvarer kan trigge eksemet uten at foreligger allergi, eksempler er tomat/ketchup/tomatpuré, jordbær, sitrusfrukter, sjokolade og enkelte konserveringsmidler og fargestoffer. 

Mange forverres dersom de utsettes for mye stress eller psykiske påkjenninger.

Triggere i maten

Enkelte matvarer kan gi forverring av eksemet uten at det foreligger en allergi. Dette skyldes at de aktuelle matvarene fører til histaminfrigjøring uten at immunsystemet aktiveres, noe som kalles ikke-allergisk matoverfølsomhet. Dette gjelder særlig tomat, jordbær, sitrusfrukter og sjokolade. 

Matallergi

Enkelte matvarer kan gi forverring av atopisk eksem hos barn, men mange barn kan spise hva som helst uten at eksemet påvirkes. Det er viktig å skille mellom matvareoverfølsomhet og matvareallergi. Matvareallergi ses først og fremst hos barn med alvorlig og kronisk atopisk eksem og eksem som ikke bedres av optimal behandling. Vanligst hos barn er allergi mot egg, melk og melkeprodukter, peanøtt, soya, fisk og skalldyr. Flertallet av barna med allergi mot melk, egg, soya eller hvete vokser det av seg. 

Ettersom barn er spesielt avhengige av et variert, sunt og sammensatt kosthold, er det viktig at man ikke kutter ut matvarer fra kostholdet uten at det er gjort en grundig allergiutredning og vist ved allergitester at barnet reagerer på nettopp disse. Foreldrene bør aldri foreta vesentlige endringer av barnets kosthold uten først å ha rådført seg med lege.