KvalitetssjekkAtopisk eksem er en hudsykdom som preges av tørr, kløende hud og utslett (eksem). Tilstanden oppstår vanligvis i spedbarns- eller småbarnsalder. De fleste blir kvitt sine problemer i løpet av skolealderen, men noen få har fortsatt problemer som voksne.
Årsakene til sykdommen er bare delvis kartlagt, og sannsynligvis spiller en rekke faktorer inn. Arv er av stor betydning. Hos noen spiller kostholdet en rolle. Miljøfaktorer, for eksempel røyking i hjemmet, husstøvmidd og dyrehår, kan være av betydning hos andre.
Hvordan behandles atopisk eksem?
Dersom man lykkes i å finne utløsende årsaker, og kan fjerne disse, er dette alltid det første du gjør. Men hos de fleste finnes det ikke enkle faktorer som er årsak til sykdommen. Man må derfor gjøre det beste for å lindre plagene og forebygge hudskader og komplikasjoner (se informasjon om atopisk eksem).
De sentrale elementene i denne behandlingen er fuktighetsbevarende behandling og kortisonholdige midler som smøres på huden (topikale kortikosteroider). Hos barn med svært beskjedne symptomer eller plager kan kanskje fuktighetsbevarende behandling og unngåelse av faktorer som forverrer eksemet være tilstrekkelig, men ved mer uttalte plager og i perioder med forverringer kommer man ikke til målet uten bruk av legemidler som i første omgang betyr kortisonkremer eller -salver eller immunmodulerende salve/krem.
Hvorfor kortison?
Kortikosteroider er en gruppe legemidler som virker ved å dempe betennelser i kroppen. De lindrer kløe, smerte og ubehag som er forårsaket av eksem, og de finnes i mange ulike varianter og styrkegrader. Det er vanlig å dele preparatene inn i fire grupper, der gruppe én er svakest og gruppe fire er sterkest. Ved atopisk eksem gis kortikosteroider ofte i form av salve eller krem.
Hvilken type kortikosteroid du skal bruke, avhenger blant annet av hvor gammel du er og hvor på kroppen utslettet sitter. I ansiktet, spesielt hos barn, brukes i første rekke de mildeste kortikosteroidene, gruppe I-steroider i form av hydrokortison. Ellers på kroppen brukes ofte middels sterke medisiner som gruppe II-steroidene hydrokortisonbutyrat og desonid. Sterke steroider i gruppe III er gjerne nødvendig ved uttalte eksemplager og kan være for eksempel mometason eller betametason. Unntaksvis brukes midler fra gruppe IV i form av klobetasol.
Mange er bekymret for skadelige effekter av kortison. Blant annet vet vi at huden kan bli tynn og skjør dersom kortisonkremer brukes over lang tid. Hos barn og ungdom er det imidlertid vist at bivirkninger på huden raskt forsvinner når kortisonkuren avsluttes. Dersom oppskriften følges, er det minimal risiko for bivirkninger. Derimot er det både skadelig og plagsomt å gå med kroniske eksemforandringer i huden.
Hvordan bruke kortisonsalver og -kremer?
Kortisonkremer kan brukes som en kur over en til tre uker, eventuelt med en lengre periode med nedtrapping i styrke eller sjeldnere påsmøring. En påsmøring om dag er ofte tilstrekkelig.
I noen tilfeller gis en middels sterk kortisonkrem i en til to uker først, og deretter trappes det ned til en svakere krem som brukes i to til tre uker. En like god måte å trappe ned behandlingen på, består i å fortsette med det samme kortisonpreparatet, men over tid redusere antall påsmørninger til to til tre ganger per uke, og deretter fortsette med dette i tre til seks uker. Det er viktig å ikke avslutte behandlingen med kortikosteroid med det samme huden ser bra ut. Det kan lett føre til tilbakefall.
Langtidsbehandling med kortison
Om du får hyppige tilbakefall med eksem, kan denne tilbøyeligheten minskes ved nøye gjennomført vedlikeholdsbehandling.
Langtidsbehandling med kortison begynner med startbehandling. I denne fasen brukes vanligvis kortison av middels styrke (gruppe II kortison, eventuelt gruppe III kortison). Eksemet skal smøres med denne salven/kremen én ganger daglig i en uke, eller så lenge eksemet er synlig som rødfarge i huden. Deretter smøres hudområdet én gang daglig to til tre dager i uken med en litt svakere kortisonkrem (gruppe I eller gruppe II kortison) i ytterligere tre til fire uker på områdene som hadde eksem. Dette gjøres altså selv om eksemet er borte. Dersom eksemet ikke er for gjenstridig, kan denne behandlingen føre til langvarig bedring.
Ved gjenstridig eksem der overnevnte startbehandling ikke fører til skikkelig bedring, anbefales det å fortsette med vedlikeholdsbehandling med kortikosteroid hudmidler påsmurt én gang om dag to ganger i uken over flere måneder, eller å forsøke behandling med immundempende krem/salve, såkalt kalsineurinhemmer.
Les mer om: Kalsineurinhemmere ved atopisk eksem
Gruppe I kortisonkremer, hydrokortison, selges reseptfritt på apoteket, men det anbefales likevel at du gjennomfører slik behandling i samråd med legen din. Ved atopisk eksem vil du få disse midlene på blå resept.
