Behandling

Det skilles mellom introduksjonsbehandling og vedlikeholdsbehandling. Formålet med introduksjonsbehandlingen er å oppnå symptomlindring og tilbakegang av betennelsesforandringene i spiserøret. Formålet med vedlikeholdsbehandlingen er å forebygge fibroseutvikling (arrdannelse), minske behovet for å blokke opp spiserøret (endoskopisk dilatasjon) og bevare symptomfrihet.

Behandlingsanbefalingene har frem til nå vært basert for det meste på erfaring eller små studier. Aktuelle tiltak er å identifisere og eliminere underliggende allergiutløsende stoffer (allergener) som kan forårsake tilstanden - særlig hos barn og unge mennesker. I tillegg kan immundempende behandling benyttes. Alvorlige tilfeller der det foreligger innsnevringer i spiserøret, behandles med endoskopisk inngrep.

Når spesifikk matallergi er påvist hos barn eller ungdom, skreddersys en eliminasjonsdiett for 6 uker - sannsynligvis gjelder det samme for voksne. Dersom tilstanden bedres på dette opplegget, og man lykkes med å identifisere hvilke stoffer det reageres på, kan disse stoffene elimineres fra kosten på permanent basis.

Kortisonbehandling i form av tabletter hjelper de fleste, og bedring inntrer i løpet av 7-10 dager. De fleste får imidlertid tilbakefall ved opphør av behandlingen, og vedvarende behandling kan bli nødvendig for mange. En ny type kortisontablett, en smeltetablett med budesonid som løser seg opp i munnen, har vist seg effektiv både som start- og vedlikeholdsbehandling - og ser ikke ut til å påvirke kroppen forøvrig i langtidsbehandlingen.

En alternativ behandling som har vært benyttet inntil nylig, er å forsøke lokalvirkende kortison. Det innebærer "inhalasjon" av kortison (astmamedisin). Imidlertid skal man ikke puste inn pulveret, men svelge det ned. Pasienten bør ikke spise eller drikke den neste halve timen. Eksempelvis kan to puff med flutikason gis daglig i 6-8 uker. Dersom symptomene gjenoppstår ved stans i behandlingen, gjentas behandlingen i 4-6 uker.

Det er usikkert om syrehemmende medisiner har noen effekt. Andre medisiner har vist seg å ha liten effekt.