Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Allergi, hva er det?: Diagnostikk

Innhold i artikkelen

Du skal mistenke allergi når du får symptomer fra ting/stoffer som folk flest ellers ikke merker noe av.

Det er viktig å ta kontakt med lege slik at diagnosen blir bekreftet. Ofte er det unødvendig å gjøre tilleggsundersøkelser, fordi legen kan bekrefte diagnosen ut fra dine opplysninger om hvordan tilstanden arter seg. Andre ganger kan det være nødvendig å gjøre tilleggsundersøkelser i form av blodprøver, hudtester, pustemålinger.

Annonse

Det kan også i noen tilfeller være viktig å finne ut nøyaktig hvilke(t) stoff(er) du reagerer på, for å unngå at du utsettes for dette, f.eks. ved matvareallergi. Legen kan da henvise deg til en "prikktest" dersom han eller hun finner dette sannsynlig. Ved en prikktest vil man lage små risp i huden din og deretter tilsette stoffer som det mistenkes at du er allergisk mot. Dersom du er allergisk, vil man etter noen minutter se at du får en reaksjon i huden. Omfanget av reaksjonen og hvor hurtig den oppstår, vil si noe om hvor allergisk du eventuelt er. En rask og sterk reaksjon tyder på at du lager mye antistoffer, og at du sannsynligvis er sterkt allergisk. En liten og langsom reaksjon vil tyde på det motsatte. Ingen reaksjon tyder på at du ikke er allergisk.

Det er ikke alle allergityper hvor man kan bruke en slik test. Noen allergisykdommer krever flere prøver og kompliserte analyser for å fastslå diagnosen.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Allergi som systemisk sykdom . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Malling H-J, Dahl R. Allergi som systemisk sygdom. Ugeskr Læger 2005; 167: 601-2. PubMed
  2. Chang K-L, Guarderas JC. Allergy testing: common questions and answers. Am Fam Physician. 2018; 98: 34-39. PubMed
  3. Johansson SGO, Bieber T, Dahl R et al. Revised nomenclature for allergy for global use: report of the nomenclature review committee of the World Allergy Organisation. J Allergy Clin Immunol 2004; 113: 832-6. PubMed
  4. Bindslev-Jensen C, Halken S. Allergi og atopisk sygdom. Ugeskr Læger 2005; 167: 603-5. PubMed
  5. Bødtger U, Poulsen L-K, Malling H-J. Asymptomatic skin sensitization to birch predicts later development of birch pollen allergy in adults: a 3-year follow-up study. J Allergy Clin Immunol. 2003; 111: 149-54. PubMed
  6. Togias A. Systemic effects of local allergic disease. J Allergy Clin Immunol 2004; 113: S8-14. PubMed
  7. Wood L, Sehmi R, Dorman S et al. Allergen-induced increases in bone marrow T lymphocytes and interleukin-5 expression in subjects with asthma. Am J Resp Crit Care Med 2002; 166; 883-9.
  8. Ainslie MP, McNulty CA, Huynh T et al. Characterisation of adhesion receptors mediating lymphocyte adhesion to bronchial endothelium provides evidence for a distinct lung homing pathway. Thorax 2002; 57: 1054-9. PubMed
Annonse
Annonse