Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Allergi, hva er det?

Diverse

Allergi

NHI.no

Allergi er en tilstand som skyldes overømfintlighet (hypersensitivitet) overfor stoffer som vi spiser, puster inn, får på øynene, får injisert gjennom sprøyte eller som kommer i kontakt med huden. Hypersensitiviteten fører til en unormal reaksjon fra kroppens forsvarssystem, 

. Vanligvis skal immunsystemet beskytte oss mot angrep fra mikroorganismer som bakterier og virus. Det dannes antistoffer mot mikroorganismene. Antistoffene dreper eller nøytraliserer bakterier og virus. Ved allergi dannes antistoffer mot normalt harmløse stoffer som kalles allergener.

Ved en allergisk reaksjon vil cellene i immunsystemet frigjøre kjemiske stoffer (bl.a. histaminer) som forårsaker de allergiske reaksjonene, f.eks. økt utskillelse av væske og slim i nese og øyne, sammentrekning av luftrørene slik at det blir tyngre å puste (astma) og hudforandringer som rødhet, hevelse og kløe (eksem).

Allergisykdommen kan anta mange ulike former, alt etter hva man er allergisk mot. Symptomene som oppstår ved allergi, avhenger både av type antistoff og hvor i kroppen reaksjonen mellom antistoff og allergen foregår. Ved høysnue vil luftbåren pollen forårsake reaksjon i nesen og/eller i øynene. Ved astma vil støv eller pollen som er pustet inn, skape en reaksjon i lungene. I slike tilfeller vil pollenstøvet være et allergen som fører til at vi får en immunreaksjon lokalt i luftveiene.

Andre kan være allergiske mot enkelte matsorter eller tilsetningsstoffer i mat. Disse personene vil få symptomer fra fordøyelsesapparatet. De kan også få reaksjoner fra andre områder på kroppen, men da skydes dette at allergenet er tatt opp i blodet og gir seg utslag andre steder. Eksempler på slike symptom kan være hodepine eller utslett på huden.

Symptomene

Allergier er vanlige. Et av ti barn vil kunne ha symptomer på astma eller eksem, enda flere har høysnue. I mange tilfeller dreier det seg om en arvelig tilstand. Hvis en av foreldrene har allergi, er sjansen omtrent 50 prosent for at barna blir allergiske. Er begge foreldrene allergiske, øker risikoen til cirka 75 prosent. Men i 10-20 prosent av tilfellene med allergi, foreligger det ikke allergi i familien.

Allergier er som regel mest uttalte i barne- og ungdomsårene. I voksen alder blir gjerne plagene mindre plagsomme.

Hvem blir allergiske?

Du skal mistenke allergi når du får symptomer fra ting/stoffer som folk flest ellers ikke merker noe av.

Det er viktig å ta kontakt med lege slik at diagnosen blir bekreftet. Ofte er det unødvendig å gjøre tilleggsundersøkelser, fordi legen kan bekrefte diagnosen ut fra dine opplysninger om hvordan tilstanden arter seg. Andre ganger kan det være nødvendig å gjøre tilleggsundersøkelser i form av blodprøver, hudtester, pustemålinger.

Det kan også i noen tilfeller være viktig å finne ut nøyaktig hvilke(t) stoff(er) du reagerer på, for å unngå at du utsettes for dette, f.eks. ved matvareallergi. Legen kan da henvise deg til en "prikktest" dersom han eller hun finner dette sannsynlig. Ved en prikktest vil man lage små risp i huden din og deretter tilsette stoffer som det mistenkes at du er allergisk mot. Dersom du er allergisk, vil man etter noen minutter se at du får en reaksjon i huden. Omfanget av reaksjonen og hvor hurtig den oppstår, vil si noe om hvor allergisk du eventuelt er. En rask og sterk reaksjon tyder på at du lager mye antistoffer, og at du sannsynligvis er sterkt allergisk. En liten og langsom reaksjon vil tyde på det motsatte. Ingen reaksjon tyder på at du ikke er allergisk.

Det er ikke alle allergityper hvor man kan bruke en slik test. Noen allergisykdommer krever flere prøver og kompliserte analyser for å fastslå diagnosen.

Diagnostikk

Den beste medisin mot allergi er å unngå det man er allergisk mot. For noen allergiformer kan dette medføre betydelig endringer i livsstil, arbeid og spisevaner. Det finnes også medisiner som kan hjelpe på plagene. Mest brukt er antihistaminer (demper allergi) og kortikosteroider. Det finnes også andre medikamenter, men disse brukes bare for spesielle typer allergi. Medisiner vil ikke gjøre det slik at du blir kvitt din allergi. Medisinene vil bare lindre plagene dine, mens du alltid vil ha grunnsykdommen. Enkelte som har allergi som barn, opplever at de blir mindre plaget av sin allergi når de blir eldre.

Grunnbehandlingen er antihistaminer, medisiner som forebygger utløsning av allergiske reaksjoner. I tillegg brukes lokale midler i form av nesedråper/-spray, øyedråper, inhalasjonspreparater, kortisonsalver. Langt sjeldnere behandles allergikere i våre dager med såkalt desensibiliserende behandling i form av regelmessige sprøytesettinger ("

") av allergener eller inntak av smeltetabletter.

For mer utførlig omtale kan du lese om de enkelte allergiske lidelsene.

Behandling

Allergi som systemisk sykdom

Malling H-J, Dahl R. Allergi som systemisk sygdom. Ugeskr Læger 2005; 167: 601-2. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Am Fam Physician[ta]+AND+98[vol]+AND+34[page]

Chang K-L, Guarderas JC. Allergy testing: common questions and answers. Am Fam Physician. 2018; 98: 34-39. 

Johansson SGO, Bieber T, Dahl R et al. Revised nomenclature for allergy for global use: report of the nomenclature review committee of the World Allergy Organisation. J Allergy Clin Immunol 2004; 113: 832-6. 

Bindslev-Jensen C, Halken S. Allergi og atopisk sygdom. Ugeskr Læger 2005; 167: 603-5. 

Bødtger U, Poulsen L-K, Malling H-J. Asymptomatic skin sensitization to birch predicts later development of birch pollen allergy in adults: a 3-year follow-up study. J Allergy Clin Immunol. 2003; 111: 149-54. 

Togias A. Systemic effects of local allergic disease. J Allergy Clin Immunol 2004; 113: S8-14. 

Wood L, Sehmi R, Dorman S et al. Allergen-induced increases in bone marrow T lymphocytes and interleukin-5 expression in subjects with asthma. Am J Resp Crit Care Med 2002; 166; 883-9. 

Ainslie MP, McNulty CA, Huynh T et al. Characterisation of adhesion receptors mediating lymphocyte adhesion to bronchial endothelium provides evidence for a distinct lung homing pathway. Thorax 2002; 57: 1054-9. 

Allergi, hva er det?: Symptomene