Senfølger til bakteriell hjernehinnebetennelse

De fleste pasienter overlever akutt bakteriell hjernehinnebetennelse, og blir helt friske. Som regel er prognosen god når behandling blir iverksatt i tide. Likevel vil inntil 1 av 3 utvikle varige skader på nervesystemet. Skadene kan være tydelige, men de kan også være så beskjedne at de lett kan overses.

Studier forteller at risikoen for senskader er størst når infeksjonen skyldes bakterietypen pneumokokker. Den er lavere for smittsom hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokker. Risikoen for varige hjerneskader er også større for de aller minste barna, særlig de som er født for tidlig.

Ulike typer skader

Komplikasjoner til hjernehinnebetennelse kan være alvorlige. Jo lengre sykdommen står på, jo større er risikoen for varige skader på nervesystemet. I Norge er helsevesenet godt utbygget, og vi er bedre beskyttet mot komplikasjoner enn de fleste andre i verden. 

Slike skader omfatter hørselstap, blindhet, tap av taleevne, lærevansker, atferdsproblemer, søvnvansker og lammelser av ansiktsnerven og øyenmusklene. Alvorligere hjerneskade som vannhode (hydrocephalus) er heller ikke uvanlig. Noen kan få utviklingshemming og et fåtall får cerebral parese.

Noen få kan under den akutte sykdommen få sterkt nedsatt sirkulasjon til fingre og tær, noe som kan føre til amputasjon eller alvorlige hudskader som krever hudtransplantasjon.

Unntaksvis kan det oppstå langvarige nyreskader, skader på binyrene eller på hjertet.

Oppfølging

Pasienter, særlig barn, bør kontrolleres flere ganger i de første ett til to år etter en bakteriell hjernehinnebetennelse. Alle barn som har hatt hjernehinnebetennelse, bør få sjekket hørselen en tid etter at infeksjonen er over. Barn som har gjennomgått amputasjon eller har fått skader på nervesystemet, kan behøve langvarig rehabilitering fra et team av mange ulike spesialister.

Kontroller

Ved legekontrollene spørres det etter de vanligst forekommende følgetilstander som søvnvansker, hodepine, konsentrasjonsvansker, påfallende slapphet. Det settes inn tiltak der noe kan gjøres.

Kontroll av nervesystemet er en viktig del av oppfølgingen. Utvikling av hydrocefalus er i dag svært sjelden. Man må vurdere dette ved kontroll, særlig hos barn (målinger av hodeomkretsen, se etter tegn til trykksymptomer). Hørselen skal testes med hørselsmåling (audiometri).

EEG er en medisinsk undersøkelse som måler den elektriske aktiviteten i hjernen, og den kan f.eks. fortelle hvor i hjernen epilepiske anfall utløses. Etter hjernehinnebetennelse, særlig hos barn, er det vanlig at EEG kontrolleres regelmessig en periode. EEG tatt før utskrivning fra sykehuset vil ofte være lett avvikende, men de fleste vil ha et normalt EEG noen måneder senere.