Ørebetennelse - akutt

Mellomøret

Fra det ytre øret fører en 1 til 2 centimeter lang øregang inn til trommehinnen. Trommehinnen er så tynn at det går an å skimte mellomøret innenfor med otoskop - et instrument som gjør det mulig å se øregangen og trommehinnen. Et av de tre ørebeina, hammeren, henger fast i trommehinnen. Når lydbølger treffer trommehinnen, settes hammeren i bevegelse. Disse bevegelsene overføres via hammeren, ambolten, og stigbøylen til det indre øret. I det indre øret vil disse bevegelsene omgjøres til nervesignaler som sendes inn til høresenteret i hjernen, og vi opplever lyd. 

De tre ørebeina befinner seg i mellomøret, som er et luftfylt hulrom kledd med en slimhinne. Fra mellomøret går det også en trang kanal, øretrompeten, ned til bakre/indre del av nesen/øvre del av svelget. På denne måten kan mellomøret luftes ut, noe som blant annet er viktig når det er trykkforskjeller mellom utsiden og innsiden av trommehinnen, for eksempel når vi flyr eller kjører bil over et fjell. Trykkforskjellen utlignes ved at luft passerer til eller fra mellomøret.

Også øretrompeten er kledd med en tynn slimhinne. I forbindelse med forkjølelser vil denne slimhinnen hovne opp, og det kan tette igjen kanalen. Risikoen for dette er størst hos sped- og småbarn, som har trangere kanaler enn større barn og voksne. Når øretrompeten tettes igjen, vil væsken som produseres i slimhinnen i mellomøret ikke dreneres bort, noe som skaper gode vekstforhold for bakterier.

Disponerende faktorer

Den viktigste faktoren er som nevnt, at det er trange forhold i mellomøret og øretrompeten. Det betyr at sped- og småbarn rammes oftest. Jo yngre barnet er når det får sin første ørebetennelse, jo høyere er risikoen for nye ørebetennelser. Tilstanden forekommer hyppigere dersom foreldre eller søsken har hatt mye ørebetennelse. Barn i barnehage er mer utsatt, rett og slett fordi de utsettes for hyppigere luftveisinfeksjoner. Store mandler (tonsiller) og store falske mandler (adenoider) øker risikoen for ørebetennelser.

Det har vært diskutert hvorvidt bruk av smokk øker risikoen for ørebetennelser. En nederlandsk studie gir ingen holdepunkter for dette.

Akutt mellomørebetennelse

Dette er en infeksjon av slimhinnen i mellomøret. Infeksjonen starter ofte som en virusinfeksjon, men kan videreutvikles til en bakterieinfeksjon. Betennelsesforandringene i mellomøret medfører hevelse og økt trykk i mellomøret øker, noe som gir smerter.

Animasjon av mellomørebetennelse

Forekomst

Mellomøret

Tilstanden er vanlig hos sped- og småbarn med høyest forekomst omkring 18-24 måneders alder. Forekomsten avtar med økende alder. Ca. 30 prosent av alle barn har hatt mellomørebetennelse før fylte ett år og 80 prosent før skolestart. Den høye forekomsten og det faktum at de aller fleste ørebetennelser går over av seg selv, viser at akutt mellomørebetennelse er et naturlig fenomen. Ørebetennelse er en del av den gradvise modningen av et barns immunsystem. To til fire episoder med mellomørebetennelse er ikke uvanlig hos mange småbarn. Får barnet betennelser mye oftere enn dette, bør dette diskuteres med lege. Også voksne kan få akutt ørebetennelse, men det er langt sjeldnere. 

Diagnosen

Symptomene vil som regel være typiske, og diagnosen kan med rimelig god sikkerhet stilles på grunnlag av sykehistorien. Særlig gjelder det dersom verk renner ut av øregangen. Legetilsyn på natten til et barn med øresmerter, anses i de fleste tilfeller som unødvendig. 

Trommehinnen sett via øregangen.

Ved en vanlig undersøkelse av øret (se tegningen av trommehinnen) vil legen kunne bekrefte eller avkrefte om det foreligger en mellomørebetennelse. Unntaket er dersom voks i øregangen stenger for innsynet til trommehinnen.

Behandling

I de fleste tilfeller er det ikke nødvendig med antibiotika fordi kroppen greier å bekjempe sykdommen på egen hånd. Hos mer enn fire av fem barn med ørebetennelse er smerten over i løpet av cirka to døgn uten antibiotika. Behandlingen rettes først og fremst mot å redusere smerter og feber.

Når de typiske plagene melder seg, kan man forsøke med smertestillende medisiner, som for eksempel paracetamol eller/og ibuprofen.

Antibiotika anbefales i noen tilfeller: dersom det renner fra øret i mer enn to døgn, dersom allmenntilstanden blir særlig dårlig på grunn av sykdommen, dersom det ikke er noen bedring i løpet av to til tre dager. I det første leveåret anbefales antibiotika til alle med ørebetennelse, og ved dobbeltsidig ørebetennelse anbefales antibiotika opp til 2 års alder. Barn med stadige ørebetennelser ("ørebarn") bør få antibiotika ved akutt infeksjon. "Ørebarna" trenger spesiell oppfølging. Voksne med akutt mellomørebetennelse bør behandles med antibiotika.

Avsvellende nesedråper kan være nyttig hos større barn og voksne, men bør bare brukes av barn under to år etter råd fra lege, apotek eller helsesøster. Saltvannsdråper kan brukes til behandling av voksne og barn i alle aldre og bør være prøvd først.  

Hvis plagene er langvarige og kraftige, kan det helt unntaksvis være aktuelt å stikke hull i trommehinnen for å slippe ut puss fra mellomøret. Dette er imidlertid smertefullt, og barn må som regel legges i narkose ved slik behandling. Dette utføres derfor sjelden.

Forløp

Akutt mellomørebetennelse går vanligvis over av seg selv, og mer enn åtte av ti tilfeller helbredes uten hjelp av antibiotika. Det typiske er at smertene gradvis avtar, og at hørselen bedres etter hvert som øret tørker opp.

Av og til går det hull på trommehinnen, slik at puss tømmes ut fra mellomøret. Når dette skjer, forsvinner smertene raskt, og feberen går ned. Det kan sive væske fra øret i flere dager. Trommehinnen reparerer seg selv, men hørselen kan være nedsatt i flere måneder etter at betennelsen har gitt seg, fordi det er væske i mellomøret, normalt skal det bare være luft. 

Det anbefales at barnet blir kontrollert hos lege etter åtte uker. Legen vil da vurdere om mellomøret er normalt, eller om det fortsatt er væske i øret. Vedvarende væske i øret kan kreve oppfølging og eventuelt behandling for å forebygge hørselsskade.

Gjentatte akutte mellomørebetennelser kan føre til at trommehinnen får varig skade, og tilstanden kan gå over i en kronisk mellomørebetennelse. Svært sjelden kan også en akutt mellomørebetennelse spre seg til bein rundt øret (mastoiditt), eller inn til hjernehinnene. Dette er alvorlige komplikasjoner som medfører innleggelse på sykehus. Du skal derfor alltid ta kontakt med lege dersom utviklingen ikke er så god som forventet, eller dersom pasienten blir dårligere under pågående behandling.

Hos noen barn med gjentatte akutte ørebetennelser opererer man inn et lite drensrør i trommehinnen. Drensrøret sørger for at eventuell væske i mellomøret kommer ut. På den måten håper man at risikoen for ny ørebetennelse reduseres, og at sjansen for hørselsskade avtar.