Meslinger

Meslinger

Meslinger er en sykdom som før vaksinens tid rammet nær sagt alle barn (97%). Mange fikk vedvarende plager fra sykdommen, f.eks. skader på syn, hørsel eller hjerneskader - og i etterkrigstiden døde 5-10 barn hvert år som følge av meslinger her i Norge.

Effektiv vaksine ble utviklet på 60-tallet, og den ble innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammet i 1969. Meslinger er nå en mer eller mindre glemt tilstand i velutviklede land. Fortsatt dør omtrent 100 000 (2025) - hovedsakelig barn under fem år - på verdensbasis årlig.  WHO vaksinerer også i fattige områder , og utvidelsen av vaksinerte siden år 2000 er estimert til å ha reddet 59 millioner liv i perioden 2000-2024.  I år 2000 døde 780 000 som følge av meslinger.

Vi ser fortsatt sporatiske oppbluss av denne sykdommen verden over, også i land med velutviklet helsevesen. Det er særlig to grupper som rammes - de som ikke har en effekt av vaksinen (særlig barn mellom 3 og 15 måneder og personer med svekket immunforsvar) og de som ikke lar seg vaksinere. Når over 95% av befolkningen har latt seg vaksinere mot meslinger vil ikke smitten spre seg, og sykdommen vil dø ut. Vaksinerte sprer ikke smitten - i alle fall ikke de første tiårene etter vaksinen ble satt. Dette beskytter de sårbare gruppene. Norge har en av verdens beste vaksinedekninger, og her er dekningen 95% - det skal vi være stolte av! Vi ser fortsatt noen få tilfeller årlig, enten som følge av utenlandssmitte eller fra mindre utbrudd i uvaksinerte miljø.

Sykdomsforløpet ved meslinger kan inndeles i to faser, den innledende fasen (prodromalfasen) og utslettfasen.

Forekomst

Meslingeutslett etter 3 dager. Bildet er hentet fra CDC

Etter innføring av MMR-vaksinen (gis ved alder 15 mnd og 11-12 år) er meslinger en sjelden sykdom i Norge. I 2024 var det 10 tilfeller, i 2025 var det fire.  Det er viktig å opprettholde vaksinasjonen til tross for at sykdommen er svært sjelden, uten denne beskyttelsen vil sykdommen raskt finne veien tilbake til oss.

Svikt i vaksinedekningen etter covid-epidemien gjør at vi nå ser en eksplosiv økning i antall tilfeller, også i Europeiske land. Fra 2022 til 2023 har det vært en mer en tredve-dobling av antall reistrerte tilfeller i Europa. Det er usannsynlig at det kan oppstå en omfattende epidemi i Norge da cirka 95 prosent er vaksinert her.

Sykdom med meslinger gir en livslang beskyttelse. Vaksinasjon gir en god beskyttelse for barn, og dermed unngår man de alvorlige konsekvensene av sykdommen. Voksne blir sjelden alvorlig syke av meslinger, og vaksineeffekten er først og fremst viktig i form av at den hindrer spredning av infeksjonen. Effekten av en vaksine kan forvitre med årene, og gir ikke like god beskyttelse som sykdom. Kan infeksjonen sirkulere blant voksne, vaksinert som barn, uten å gjøre dem syke? Kanskje voksne kan spre meslinger uten å selv å være klar over det? Er dette noe som bidrar til framveksten vi ser av meslinger i dag?

Nyfødte beskyttes av antistoffer fra mor dersom mor er vaksinert eller har hatt meslinger. Disse antistoffene holder seg hos barnet fram til cirka 3-6 mnd alder. Meslinger ses i dag nærmest utelukkende hos personer som ikke er vaksinert. Sykdommen oppstår som regel hos små barn, men den kan også ramme voksne, ungdommer og uvaksinerte.

Årsaker

Meslinger forårsakes av meslingevirus. Sykdommen smitter ved dråpesmitte. Viruset finnes i store mengder i spytt. Ved hosting eller nysing spres viruset sammen med de ørsmå spyttdråpene. Pasienten er smittefarlig fra starten av forkjølelsesfasen - altså før utslettet har vist seg - og i 4 dager etter at utslettet har brutt ut. Sykdommen er mest smittefarlig i dagene før utslettet bryter ut, før vi vet at vi er syke. Meslinger er en av de aller mest smittsomme sykdommene vi kjenner til - om én smittet besøker et rom vil rommet være smittefalig i inntil to timer etter besøket.

Diagnosen

Den typiske sykehistorien (kraftige forkjølelsessymptomer, to feberperioder og typisk utslett) kombinert med at man kan ha blitt utsatt for meslingesmitte kan gi mistanke om diagnosen. Prøver fra blod og spytt må tas for å kartlegge viruset og for å bekrefte sykdommen.

Behandling

Det finnes ingen behandling som tar knekken på selve meslingeviruset. Pasienten bør, i den grad det er praktisk mulig, isoleres den første uken etter at utbruddet startet. Tilstrekkelig drikke er spesielt viktig ved febersykdom.

Hos f.eks. uvaksinerte og hos personer med nedsatt immunforsvar kan sykdom forebygges gjennom tilførsel av antistoffer, eventuelt vaksine. Vaksinen kan ha effekt om den gis innen tre døgn etter man ble utsatt for smitte. Sprøyten med antistoffer kan ha effekt om den gis inntil 6 dager etter smitten skjedde.

Vitamin A gitt i store doser er vist å redusere dødeligheten på verdensbasis, og fører til færre synskomplikasjoner og blindhet etter meslinger. Det er aktuelt å behandle med vitamin A også i Norge ved alvorlig infeksjon hos barn yngre enn to år. 

Vaksinasjon

Vaksine mot meslinger gis i kombinasjonsvaksinen MMR (Meslinger, kusma (mumps) og røde hunder (rubella)). MMR inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Den gis ved 15 måneders alder og i 11-12 års alder. 

Det er usikkert om vaksinasjon gir livslang beskyttelse. Dersom mor har hatt sykdommen eller er vaksinert vil barnet være beskyttet inntil ca. 3-6 måneders alder. Det er et vindu mellom beskyttelse fra mor og første vaksinedose hvor smitte er mulig. Dersom det oppstår epidemier, eller ved reiser til områder med høy forekomst av meslinger, kan barn vaksineres fra 9 mnd alder. Dersom første vaksine settes før 12 mnd alder, bør det gis en ekstra vaksinedose ved 15 mnd alder fordi en vaksine før denne tid ikke vil ha full effekt. Immunsystemet vårt er en forutsetning for at vaksiner skal fungere, og det er under utvikling i våre første år. Før 6 måneders alder har vi ingen nytte av en vaksine. 

Voksne som er født før 1960, antas å være naturlig immune. Voksne som er født etter 1960 og som ikke er vaksinert eller har gjennomgått sykdommen, anbefales MMR-vaksine. Vaksinasjon til småbarn ble innført i 1969, og vaksinedekningen i Norge er ca. 95 prosent.

Alle som ikke vet at de er vaksinerte, eller om de har gjennomgått sykdommen, bør vaksinere seg mot meslinger. Det er ikke farlig å vaksinere seg selv om en har hatt meslinger eller er vaksinert tidligere. 

Prognose

Meslinger regnes som den alvorligste "barnesykdommen". I Norge blir likevel de aller fleste helt friske etter 1-2 uker, uten noen form for varig skade. Dødeligheten ved meslingeinfeksjon er svært liten i land med velutviklede helsevesen.

Alvolig forløp av meslinger er vanligere blant underernærte barn. Underernæring svekker immunforsvaret, og utilstrekkelige nivå av vitamin A øker risiken for alvorlig sykdom ytterligere. I fattige land med dårlig utbygde helsetjenester og manglende vaksinasjonstilbud kan så mange som 10 prosent dø som følge av sykdommen. 

Etter meslinger får 10-15 prosent ettersykdommer forårsaket av bakterier, f.eks. lungebetennelse, bihulebetennelse eller mellomørebetennelse. Slike tilstander kan behandles med antibiotika (penicillin). En bør være på vakt i tiden etter meslinger og reagere dersom barnet blir syk på ny. Risiko for ettersykdommer er størst de første ukene etter meslingeinfeksjon. 

Andre alvorlige etterskader omfatter øyeskader og blindhet. Hjernebetennelse (encefalitt) er en sjelden (ca. 1 av 1000), men alvorlig komplikasjon. Encefalitt kan opptre 1-2 uker etter utslettet, eventuelt 7-10 år etter gjennomgått meslingeinfeksjon. 

Et barn som er i god allmenntilstand etter meslinger, kan vende tilbake til barnehagen tidligst fire dager etter at utslettet først viste seg. 

Vaksineutløste reaksjoner

Meslinge-lignende utslett etter MMR-vaksine

Vaksiner gir hos mange en kortvarig periode med feber innenfor et tidsrom på 3 uker etter at vaksinen er satt. MMR-vaksine (vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder) er en levende, svekket virusvaksine. En lett infeksjon med ett eller flere av de virus som inngår i MMR-vaksinen, er en forventet reaksjon som ses hos noen av de vaksinerte. Symptomene er milde og begynner vanligvis 5-12 dager etter vaksinasjon. Da kan det også oppstå utslett. Dette er ikke farlig, utslettet er ikke smittsomt og man bør følge vaksinasjonsprogrammet videre.

Er vaksinen farlig?

Meslingevaksinen er brukt i over 50 år. Den er trygg, billig og effektiv. På verdensbasis var andelen barn vaksinert mot meslinger 73 prosent i 2000. Før covid-pandemien hadde verden en vaksinedekning på 86 prosent, men pandemien fikk denne til å falle litt. I 2026  er vi nesten tilbake på samme nivå som før pandemien (84%). 

Quiz

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om meslinger!