KvalitetssjekkPrognose
Meslinger regnes som den alvorligste "barnesykdommen". I Norge blir likevel de aller fleste helt friske etter 1-2 uker, uten noen form for varig skade. Dødeligheten ved meslingeinfeksjon er mindre enn 0,03 prosent i industrialiserte land.
Alvolig forløp av meslinger er vanligere blant underernærte barn, særlig ved utilstrekkelige nivå av vitamin A, og hos barn med underliggende sykdom som svekker immunforsvaret. I fattige land med dårlig utbygde helsetjenester og manglende vaksinasjonstilbud kan så mange som 10 prosent dø som følge av sykdommen.
Etter meslinger får 10-15 prosent ettersykdommer forårsaket av bakterier, f.eks. lungebetennelse, bihulebetennelse eller mellomørebetennelse. Slike tilstander kan behandles med antibiotika (penicillin). En bør være på vakt i tiden etter meslinger og reagere dersom barnet blir syk på ny. Risiko for ettersykdommer er størst de første ukene etter meslingeinfeksjon.
Andre alvorlige etterskader omfatter øyeskader og blindhet. Hjernebetennelse (encefalitt) er en sjelden, men alvorlig komplikasjon som oftest opptrer 1-2 uker etter utslettet. I svært sjeldne tilfeller kan barnet få hjernebetennelse flere år etter gjennomgått meslingeinfeksjon. Tilstanden kalles subakutt skleroserende panencefalitt. Symptomene er da hukommelsessvikt og bevissthetsforandring. I tillegg er sykdommen kjennetegnet ved kraftige kramper. Det finnes ingen behandling for sykdommen og den ender alltid dødelig.
Et barn som er i god allmenntilstand etter meslinger, kan vende tilbake til barnehagen tidligst fire dager etter at utslettet først viste seg.
