KvalitetssjekkMeslinger
Sykdomsforløpet kan inndeles i to faser, den innledende fasen (prodromalfasen) og utslettfasen.
Innledende fase
De første symptomene kommer som regel 10-14 dager etter at barnet ble utsatt for smitte (inkubasjonstid). Sykdommen starter med forkjølelsesplager som hoste, rennende nese, øyekatarr, lysskyhet, høy feber og sykdomsfølelse, og varer i 3-4 dager. Det er ikke utslett i denne fasen. I munnen kan en i dette første stadiet se noen hvite flekker omgitt av en rød ring på slimhinnen (Kopliks flekker). Etter første stadium følger en kortvarig bedring. Feberen faller og det syke barnet kvikner litt til.
Utslettfasen
I den andre fasen stiger temperaturen på nytt, og det typiske meslingutslettet viser seg. Utslettet er først småflekket og lyserødt, men det flyter etter hvert sammen til større områder med litt mørkere farge. Huden kan virke litt fortykket. Typisk starter utslettet bak ørene, for så å spre seg nedover halsen, kroppen og til slutt til armer og ben. Dette kan ta et par dager, hele denne fasen varer vanligvis 2-5 dager.
Forekomst
Etter innføring av MMR-vaksinen (gis ved alder 15 mnd og 11-12 år) er meslinger blitt en sjelden sykdom i Norge med gjennomsnittlig 10 tilfeller i året det siste tiåret. I 2018 var det 12 tilfeller. Smitte skjer i utlandet, men den kan spre seg i uvaksinerte miljø her hos oss. Derfor er det viktig å opprettholde vaksinasjonen til tross for at sykdommen er svært sjelden.
Etter 2010 har det vært små utbrudd av meslinger i mange europeiske land. Her i landet er cirka 95 prosent av barna vaksinert, og det er derfor usannsynlig at det kan oppstå noen omfattende epidemi i Norge.
Nyfødte får antistoffer fra mor dersom mor er vaksinert eller har hatt meslinger. Disse antistoffene holder seg hos barnet fram til cirka 6 mnd alder. Meslinger ses i dag nærmest utelukkende hos personer som ikke er vaksinert. Sykdommen oppstår som regel hos små barn, men enkelttilfeller forekommer hos voksne, ungdommer og uvaksinerte førskolebarn.
I verdensmålestokk er meslinger fortsatt en svært alvorlig sykdom og et stort helseproblem. Spesielt i u-land er meslinger en betydelig årsak til barnedødelighet. I følge WHO førte meslinger til at drøyt 140 000 mennesker døde i 2018, og da særlig barn under fem år. Et verdensomspennende vaksinasjonsprogram er den viktigste årsaken til et fall i dødelighet på over 80 prosent siden år 2000.
Årsaker
Meslinger forårsakes av meslingevirus. Sykdommen smitter ved dråpesmitte. Viruset finnes i store mengder i spytt. Ved hosting eller nysing spres viruset sammen med de ørsmå spyttdråpene. Pasienten er smittefarlig fra starten av forkjølelsesfasen - altså før utslettet har vist seg - og i 4 dager etter at utslettet har brutt ut. Sykdommen er mest smittefarlig i dagene før utslettet bryter ut! Meslinger er en av de aller mest smittsomme sykdommene vi kjenner til.
Diagnosen
Diagnosen stilles ut fra den typiske sykehistorien med kraftige forkjølelsessymptomer, to feberperioder og typisk utslett. Siden meslinger nå er sjelden i Norge, tas prøver fra blod og spytt for å kartlegge viruset og for å bekrefte diagnosen.
Behandling
Det finnes ingen behandling som tar knekken på selve meslingeviruset. Pasienten bør, i den grad det er praktisk mulig, isoleres den første uken etter at utbruddet startet. Tilstrekkelig drikke er spesielt viktig ved febersykdom.
I særskilte tilfeller, for eksempel hos personer med nedsatt immunforsvar, kan sykdom forebygges gjennom tilførsel av antistoffer. Sprøyten med antistoffer må imidlertid settes i løpet av tiden etter smitte og før sykdomsstart (inkubasjonstiden).
Vitamin A gitt i store doser er vist å redusere dødeligheten på verdensbasis, og fører til færre synskomplikasjoner og blindhet etter meslinger. Det er aktuelt å behandle med vitamin A også i Norge ved alvorlig infeksjon hos barn yngre enn to år.
Vaksinasjon
Vaksine mot meslinger gis i kombinasjonsvaksinen MMR (Meslinger, kusma (mumps) og røde hunder (rubella)). MMR inngår i barnevaksinasjonsprogrammet og gis ved 15 måneders alder og i 11-12 års alder.
Vaksinasjon gir livslang beskyttelse. Dersom mor har hatt sykdommen eller er vaksinert, er barnet beskyttet inntil ca. 6 måneders alder. Det er med andre ord mulig å bli smittet mellom 6 mnd alder og første vaksinedose ved 15 mnd alder. Dersom det oppstår epidemier, eller ved reiser til områder med høy forekomst av meslinger, kan barn vaksineres fra 9 mnd alder. Dersom første vaksine settes før 12 mnd alder, bør det gis en ekstra vaksinedose ved 15 mnd alder.
Voksne som er født før 1960, antas å være naturlig immune. Voksne som er født etter 1960 og som ikke er vaksinert eller har gjennomgått sykdommen, anbefales MMR-vaksine. Vaksinasjon til småbarn ble innført i 1969, og vaksinedekningen i Norge er ca. 95 prosent.
I januar 2018 melder Folkehelseinstituttet at alle helsearbeidere som ikke vet om de er vaksinerte eller har gjennomgått sykdommen, bør vaksinere seg mot meslinger. Det er ikke farlig å vaksinere seg selv om en har hatt meslinger eller er vaksinert tidligere.
Prognose
Meslinger regnes som den alvorligste "barnesykdommen". I Norge blir likevel de aller fleste helt friske etter 1-2 uker, uten noen form for varig skade. Dødeligheten ved meslingeinfeksjon er mindre enn 0,03 prosent i industrialiserte land.
Alvolig forløp av meslinger er vanligere blant underernærte barn, særlig ved utilstrekkelige nivå av vitamin A, og hos barn med underliggende sykdom som svekker immunforsvaret. I fattige land med dårlig utbygde helsetjenester og manglende vaksinasjonstilbud kan så mange som 10 prosent dø som følge av sykdommen.
Etter meslinger får 10-15 prosent ettersykdommer forårsaket av bakterier, f.eks. lungebetennelse, bihulebetennelse eller mellomørebetennelse. Slike tilstander kan behandles med antibiotika (penicillin). En bør være på vakt i tiden etter meslinger og reagere dersom barnet blir syk på ny. Risiko for ettersykdommer er størst de første ukene etter meslingeinfeksjon.
Andre alvorlige etterskader omfatter øyeskader og blindhet. Hjernebetennelse (encefalitt) er en sjelden, men alvorlig komplikasjon som oftest opptrer 1-2 uker etter utslettet. I svært sjeldne tilfeller kan barnet få hjernebetennelse flere år etter gjennomgått meslingeinfeksjon. Tilstanden kalles subakutt skleroserende panencefalitt. Symptomene er da hukommelsessvikt og bevissthetsforandring. I tillegg er sykdommen kjennetegnet ved kraftige kramper. Det finnes ingen behandling for sykdommen og den ender alltid dødelig.
Et barn som er i god allmenntilstand etter meslinger, kan vende tilbake til barnehagen tidligst fire dager etter at utslettet først viste seg.
Vaksineutløste reaksjoner
Vaksiner gir hos mange en kortvarig periode med feber innenfor et tidsrom på 3 uker etter at vaksinen er satt. MMR-vaksine (vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder) er en levende, svekket virusvaksine. En lett infeksjon med ett eller flere av de virus som inngår i MMR-vaksinen, er en forventet reaksjon som ses hos noen av de vaksinerte. Symptomene er milde og begynner vanligvis 5-12 dager etter vaksinasjon. Da kan det også oppstå utslett. Dette er ikke farlig, utslettet er ikke smittsomt og man bør følge vaksinasjonsprogrammet videre.
Er vaksinen farlig?
Meslingevaksinen er brukt i over 50 år. Den er trygg, billig og effektiv. På verdensbasis er andelen barn vaksinert mot meslinger økt fra 73 prosent i 2000 til 86% i 2018. I år 2000 døde ca. 650 000 som følger av meslinger, i 2018 var tilsvarende tall 140 000. Dette skyldes i hovedsak vaksinering.
I årene 2000/2001 var det mye oppmerksomhet omkring en rapport hvor det ble antydet en mulig sammenheng mellom MMR-vaksine og økt hyppighet av autisme blant barn. Dette er senere ettertrykkelig tilbakevist i studier fra mange land, og nå sist (2019) i en stor studie fra Danmark.
Vil du vite mer?
- MMR-vaksinen
- Bronkitt
- Lungebetennelse
- Bihulebetennelse
- Ørebetennelse
- Autisme
- Meslinger - for helsepersonell
Quiz
- Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om meslinger!
